I morfologien er eit bøyingsparadigme ei liste over alle bøyingsformene til eit leksem.
Etymologi Ordet paradigme kjem av gresk parádeigma παράδειγμα n 'prov, døme, føredøme, mønster'.
Døme Her er bøyingsparadigmet til det norske substantivet JENTE:
Bøyingsparadigmet til substantivet JENTE jente (eintal, ubunden) jenta (eintal, bunden) jenter (fleirtal, ubunden) jentene (fleirtal, bunden)
Regelrette og suppletivistiske bøyingsparadigme I regelrette bøyingsparadigme har alle bøyingsformene den same stammen, som i dømet over, der stammen er jent, eller i paradigmet til det norske verbet KASTE, som har stammen kast, og det norske adjektivet FIN, der stammen er fin:
Bøyingsparadigmet til verbet KASTEI bøyingsparadigmet til KASTE, som i paradigmet til alle verb i bøyingsklassen "a-verb", har preteritum og partisipp same form. At to former i eit paradigme har same form, kallar vi synkretisme.
Bøyingsparadigmet til verbet KASTE kaste (infinitiv) kastar (presens) kasta (preteritum) kasta (perfektum partisipp) kast (imperativ)
Bøyingsparadigmet til adjektivet FIN fin (positiv, ubunden, eintal, utrum) fint (positiv, ubunden, eintal, nøytrum) fine (positiv, ubunden, fleirtal) fine (positiv, bunden) finare (komparativ) finast (superlativ, ubunden) finaste (superlativ, bunden)
Dersom eit bøyingsparadigme inneheld fleire ulike stammer, seier ein at det er suppletivistisk, som paradigmet til norske adjektivet LITEN, som har fire heilt forskjellige stammar, lit, små, vesl og min(d):
Bøyingsparadigmet til adjektivet LITEN liten (positiv, ubunden, eintal, maskulinum) lita (positiv, ubunden, eintal, femininum) lite (positiv, ubunden, eintal, nøytrum) små(e) (positiv, fleirtal) vesle (positiv, bunden, eintal) mindre (komparativ) minst (superlativ, ubunden) minste (superlativ, bunden)
Fotnotar
Kategori:Lingvistikk Kategori:Lingvistikk Kategori:Lingvistisk morfologi