Nasjonale prøver i norsk skole er ei årleg landsomfattande kartlegging av norske grunnskoleelevar sine grunnleggjande ferdigheiter i lesing, rekning og delar av faget engelsk. Prøvene er obligatoriske og blir utvikla og gjennomførte av Utdanningsdirektoratet.
Føremål Føremålet med nasjonale prøver er å undersøkje i kva grad skolen lykkast med å utvikle elevane sine ferdigheiter i lesing, rekning og engelsk.
Prøvene i lesing og rekning tek utgangspunkt i kompetansemål i fleire fag der desse ferdigheitene er integrerte, ikkje berre i faga norsk og matematikk. Prøvene i engelsk skil seg frå dei andre ved at dei er knytte direkte til kompetansemåla i eitt fag.
Bakgrunn og innføring Nasjonale prøver vart innførte i grunnskolen våren 2004 etter forslag frå det regjeringsoppnemnde Kvalitetsutvalet i delinnstillinga Førsteklasses frå første klasse (14. juni 2002), om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.
Det vart gjennomført nasjonale prøver i to omgangar, våren 2004 og våren 2005. Arbeidet vart deretter evaluert, og det vart peikt på fleire forbetringspunkt.
På bakgrunn av evalueringa vedtok regjeringa 27. mars 2006 eit nytt grunnlag for utarbeiding og gjennomføring av nasjonale prøver. Frå 2007 vart prøvene tekne i bruk i ny form.
Prøvene er utarbeidde med utgangspunkt i kompetansemål i læreplanane etter 4. og 7. trinn. Nasjonale prøver i lesing og rekning blir gjennomførte på 5., 8. og 9. trinn, medan engelsk blir gjennomført på 5. og 8. trinn.
Elevar på 9. trinn tek same prøve som elevar på 8. trinn, slik at det er mogleg å samanlikne resultata mellom trinna.
Nasjonale prøver i engelsk og rekning er elektroniske, medan prøvene i lesing er papirbaserte.
Motførestillingar Stortingsvedtaket i 2003 om å innføre nasjonale prøver hadde støtte frå alle partia. Dei raudgrøne partia SV, Ap og Sp la likevel inn ein merknad der dei uttrykte uro for offentleggjering av resultata.
Nasjonale prøver vart møtte med motførestillingar frå lærarar og enkelte elevorganisasjonar. Under gjennomføringa i 2004 vart det gjennomført boikott, og i 2005 òg tilfelle av sabotasje, mellom anna ved at prøver vart kopierte og lagde ut på internett av gruppa Elevaksjonistene.
Motførestillingane omfatta mellom anna:
Frykt for at offentleggjering av resultat kunne føre til rangering av skolar og auke forskjellar mellom skolar Kritikk av at prøvene var ressurskrevjande og kunne gå utover ordinær undervisning Fagleg kritikk frå lærarorganisasjonar, som meinte prøvene i for stor grad la vekt på målbare ferdigheiter framfor brei pedagogisk vurdering Usemje om demokratisk forankring, der Elevorganisasjonen kritiserte gjennomføringa, medan andre elevorganisasjonar, som Elevenes Hovedforbund, støtta ordninga
Gjennomføring og resultatformidling
Resultata frå nasjonale prøver blir presenterte som gjennomsnitt, standardavvik og som fordeling på mestringsnivå. For 5. trinn er det tre nivå, medan det for 8. og 9. trinn er fem nivå.
Elevane blir plasserte på nivå basert på poengsum.
Sidan prøvene berre omfattar elevar i norsk skole, gir dei ikkje grunnlag for direkte samanlikning med elevar i andre land. Resultata gir ikkje i seg sjølve grunnlag for å måle utvikling over tid.
Resultat for skolen er tilgjengelege for skoleleiarar, medan lærarar har tilgang til eigne elevgrupper. Det er ikkje lagt opp til offentleggjering av resultata på skolenivå.
Små skolar og kommunar kan få store utslag i resultata frå år til år på grunn av endringar i elevgrunnlaget. Resultat må difor tolkast i lys av lokal kontekst og annan informasjon om elevane.
Kjelder
Sjå òg Vurdering i skulen Eksamen i norsk skule Kunnskapsløftet 2020 (LK20) Skoleporten
Bakgrunnsstoff Udir.no Skoleporten Bengler-Skoleporten: tallene fordelt på skoler og geografi
Kategori:Utdanning i Noreg Kategori:Skipingar i 2004 Kategori:Testing og testmetodikk Kategori:Pedagogisk psykologi Kategori:Psykometri