Eurasiske ulver: Arabisk ulv Asiatisk ulv Himalayaulv Hvitulv Iberisk ulv Italiensk ulv Kaspisk ulv Vanlig ulv Amerikanske ulver: Mackenzie Valley ulv Nordamerikansk steppeulv Østlig tømmerulv Arktisk ulv Meksikansk ulv Hunder: Dingo Tamhund ?
Ulv (Canis lupus), også kalt gråulv og, spesielt i vitenskapelig sammenheng, holarktisk ulv, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen, er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae).
Ulv inngår i hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund og dingo , som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.
Ulv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.
I norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.
Beskrivelse thumb|left|Ulvens store labber gir god bæreevne i snøen thumb|left|Ulveavtrykk sett i forhold til en menneskehånd thumb|left|Pelsen kan være tykk og isolerende og fargene varierer Ulv er et hundelignende rovpattedyr, og én av flere kjente nålevende ulvearter. Størrelse og vekt varierer i henhold til både geografisk spredning og underart. Kroppen er langstrakt og slank med lange lemmer og en lang og busket hale. Labbene er store (også sett i forhold til dyrets størrelse) og runde. Hodet er relativt smalt og har et langt og spisst snuteparti med kraftige kjever. Bitestyrkekvotienten (BFQ) er målt til 136 for dyr med en kroppsvekt på cirka 35 kg, noe som er betydelig. Øynene er normalt gulbrune og ørene triangulære og stående. Den strittende pelsen i ansiktsregionen kranser inn hodet og gir det et mye større inntrykk enn hva det egentlig har. Dekkhårene i pelsen for øvrig er slette og glatte og står noe ut fra kroppen. I kalde regioner utvikler ulven tett isolerende underull vinterstid, avhengig av klimaforholdene.
Normalt blir ulv cirka høye og rundt tunge, men det finnes også underarter som er både større og mindre. Den norske underarten har en gjennomsnittsvekt på cirka som voksen. Tispene oppnår normalt av hannens kroppslengde og veier omkring av hannene. I vill tilstand lever ulven i cirka ( i Norge), men i fangenskap kan den bli nærmere gammel.
De fysisk største ulvene lever i de store skogene i Latvia, Russland, Belarus, Alaska og Canada. Disse ulvene kan bli inntil i kroppslengde, og dertil kommer halen på inntil 52 cm. Skulderhøyden kan nå opp i 100 cm og vekten kan nærme seg 80 kg for en fullvoksen hannulv. Til sammenligning veide den største ulven som er registrert skutt i Norge cirka 65 kg.
De fysisk minste ulvene lever i de vestre delene av Asia, i Midtøsten og på Den arabiske halvøya. Den kan nå en kroppslengde på cirka 80 cm og har en hale på inntil 29 cm. Vekten er normalt rundt 20 kg.
Fargen og mønsteret på pelsen (fenotypen) er variabel. Slik har den nordamerikanske ulven riktignok grå pels, men vanligvis tenderer fargen mot beigegrå og rødbrune innslag. Variasjoner i fargene gir ulven utmerket kamuflering, noe som gjør dem nærmest umulig å oppdage i sitt naturlige habitat. I arktiske områder tenderer fargen mot det hvite, og det finnes også en rekke eksempler på tilnærmet helt sorte (melanistiske) ulver. Sort ulv er vanlig i visse nordamerikanske populasjoner, men er også kjent fra Asia (for eksempel fra Tibetplatået i Himalaya).
Atferd Ulver er sosiale rovpattedyr som hevder revir og danner større flokker eller mindre familiegrupper. Familiegruppene er en sosial struktur som oftest består av et ynglende par og deres avkom i løpet av de siste 1–3 årene. I noen tilfeller kan det dannes større flokker som består av flere (typisk 2–3) familiegrupper.Mech, L. D., Adams, L. G., Meier, T. J., Burch, J. W., and Dale, B. W. 1998. «The wolves of Denali.» University of Minnesota Press, Minneapolis. Etter hvert som ungdyrene blir eldre vil de fra de er omkring 9 måneder til 3 år (typisk 1–2 år) gamle forlate flokken for å danne sin egen familiegruppe. Streifdyr som ikke er i slekt kan tas opp i en flokk, selv om dette skjer sjelden. De eneste langtidsmedlemmene i en flokk er derfor foreldrene, og flokken fungerer som en enhet året rundt.Mech, L. D. 1995b. «Summer movements and behavior of an arctic wolf, Canis lupus, pack without pups.» Can. Field-Nat. 109:473-475.
Nyere forskning viser at viltlevende ulv ikke ledes som tidligere antatt av en såkalt dominant alfa, men snarere i en sosial ordning der foreldrene er naturlige ledere for avkommet. I større flokker kan det imidlertid være flere ynglende lederpar, som hver i sær leder sitt eget avkom. I Banff nasjonalpark i Canada ble en flokk med fem ynglende lederpar observert.G. Bloch & E. H. Radinger (2010) Wölfisch für Hundehalter – Von Alpha, Dominanz und anderen populären Irrtümern. I flokker med flere ynglende par vil det være naturlig at eldre lederdyr rangerer over de yngre, og derfor kan ha en slags alfastatus og være litt dominante overfor de andre. Dominant konkurranse mellom ulver i samme flokk er imidlertid en sjeldenhet, kanskje til og med nærmest fraværende. Uttrykket «alfa» er derfor mangelfullt, siden betydningen ikke inneholder mer informasjon enn det å være foreldre og lede sitt eget avkom.
Flokken samarbeider gjerne om å skaffe føde, men den kan også dele seg opp i mindre jaktlag eller dyra kan jakte alene. En flokk kan nedlegge byttedyr som er mange ganger større enn hver enkelt ulv.
Ernæring thumb|left|Ulven jakter store byttedyr i flokk. Ulvene kan overleve på cirka 1,6–1,7 kg mat i døgnet, men for å kunne reprodusere seg trenger den minst 2,25 kg i gjennomsnitt. Amerikanske estimater hevder imidlertid at ulver i snitt gjerne spiser cirka 4,5 kg mat i døgnet, om tilgangen på føde er tilstrekkelig. Ville ulver spiser sjelden hver dag. Det kan gå flere dager mellom hvert måltid. Når de først spiser, kan de fortære opp mot 9–10 kg i ett måltid.
Ulv jakter i hovedsak på byttedyr som er betydelig større enn dem selv, som elg, bisonokse, moskusfe og ulike andre hjortedyr, men om tilgangen på slik føde er begrenset tar den også mindre byttedyr. I Minnesota, der det finnes omkring 2 500 ulver, spiser hvert dyr i snitt 15–20 hvithalehjorter hvert år. I Skandinavia er elg hovedbyttet for ulven, men den nedlegger også rein, rådyr, sau, storfe, rødrev, bever og mye annet, om den må.
Ulv er ganske fleksibel med hensyn til kosten. Den jakter i flokk for å nedlegge store dyr, eller alene om det er en hare eller annet småvilt. Det hevdes at den er «skogens renovatør», i og med at den primært tar svake og syke dyr, og derav holder bestanden av byttedyr i «god form». Forskning viser at ulven er en effektiv og rasjonell jeger. Den jakter typisk på bytte som gir mest igjen for innsatsen. I Norge har det vist seg at elgkalver utgjør omkring 70 % av kostholdet. Resten fordeles over gruppene med en overvekt av drektige elgkuer og eldre elgkuer.
Mye tyder på at ulven som topp-predator kan gi positive ringvirkninger i biotopen den lever, gjennom å påvirke atferden hos byttedyrene og å regulere mengden av dem. I Yellowstone ble 31 kanadiske ulver satt ut på midten av 1990-tallet, i dag er antallet cirka 500–600. Tallet på wapiti har gått ned, men frykten for ulv holder også wapitien borte fra elvebredder og åpne sletter, slik at forskjellige løvtrær og busker har fått anledning til å gro opp. Dette har gitt positive ringvirkninger for fugler og andre dyr. Ulven har dessuten mer enn halvert prærieulvbestanden, noe man regner som positivt.
Utbredelse Ulven hadde en gang i tiden det største utbredelsesområdet av alle pattedyr. Før nybyggerne kom til USA fantes det anslagsvis omkring 400 000 ulver der. I Canada og Russland var antallene enda større. Ulven ble imidlertid utsatt for en rekke utryddelseskampanjer på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet. Rundt 1970 var den derfor så godt som utryddet i USA og mesteparten av Vest-Europa.
Det har vært ulv i Europa i minst ~500 000 år, og ulvens forfedre, Canis mosbachensis og Canis etruscus, eksisterte her alt for henholdsvis 1Croitor R & Brugal J-P (2010) Ecological and evolutionary dynamics of the carnivore community in Europe during the last 3 million years. Quaternary International 212:98–108. og 2Marco Cherin, Davide F. Berté, Lorenzo Rook, Raffaele Sardella. 2013. Re-Defining Canis etruscus (Canidae, Mammalia): A New Look into the Evolutionary History of Early Pleistocene Dogs Resulting from the Outstanding Fossil Record from Pantalla (Italy). Journal of Mammalian Evolution. March 2014, Volume 21, Issue 1, pp 95-110. Besøkt 2015-01-25 millioner år siden. Det er antatt at ulv spredde seg til det nordlige Europa da iskappen trakk seg tilbake etter siste istid, for omkring 10 000 år siden.
Ulv finnes nå kun i visse deler av Nord-Amerika, Europa, Midtøsten og Asia. Mest tallrik er den i Russland og Canada. Ulven er svært tilpasningsdyktig og har blitt re-introdusert i flere land, der den har vært utryddet. Dette gjelder for eksempel i Tyskland, der den nå igjen yngler. Også i Danmark, der ulven hadde vært utryddet i nær 200 år, ble det i 2012 gjort sikre observasjoner av ulv. Det ble også funnet en død ulv i Nationalpark Thy i november 2012 som Naturstyrelsen DNA-testet. Den stammet fra den tyske bestanden.Ulve i Danmark. (2013-11-14). Naturstyrelsen (Danmark)
Ulven er hundens progenitor og kan reprodusere med vanlige hunder. Blandinger mellom ulv og hund kalles gjerne ulvehybrider, men siden ulven og tamhunden tilhører samme art er avkommet egentlig ikke hybrider, men bastarder.
Bestand Den opprinnelige utbredelsen av ulv har blitt redusert med omkring én tredjedel, hovedsakelig i utviklede områder i Europa, Asia, Mexico og USA, gjennom forgiftning og tilsiktet forfølgelse som følge av ulvens predasjon på husdyr. Tettheten av ulv varierer i det opprinnelige utbredelsesområdet, fra å være utryddet til å være relativt tallrik. Der det fortsatt finnes bestander av ulv ligger tettheten vanligvis på mellom og .
Den samlede bestanden av ulv er i dag trolig omkring 150 000–200 000 dyr, verden sett under ett. Størsteparten av disse finnes i det tidligere Sovjetunionen (45 000–55 000), Canada (50 000–60 000) og Mongolia (25 000–35 000). Arten regnes ikke som utrydningstruet, selv om den kan være truet regionalt.