Władysław Albert Anders (født 11. august 1892 i Krośniewice-Błonie nær Kutno, død 12. mai 1970 i London) var en polsk general («Generał broni») og politiker i den polske eksilregjeringen i London under den andre verdenskrig.
Anders hadde baltisk tysk bakgrunn, og studerte ved Rigas tekniske universitet og senere ved militærhøyskolen i St. Petersburg. Under den polsk-sovjetiske krig ledet han et kavaleriregiment. Ved den tyske invasjonen av Polen i september 1939 hadde han kommandoen over en kavalerienhet i østre Polen, og ble senere sovjetisk krigsfange.
Etter Tysklands invasjon av Sovjetunionen i juni 1941 ble de polske krigsfangene frigitt som følge av en polsk-sovjetisk avtale om å bygge opp en polsk hær i Sovjetunionen. General Sikorski utså den Russlandskjente Anders, som samtidig ble løslatt fra KGBs Lubjanka-fengsel i Moskva, til å være øverstkommanderende i den polske hæren i Sovjetunionen. Fra 4. august 1941 arbeidet han med å bygge opp polske væpnede styrker i Sovjetunionen; hovedsakelig av undernærte og utmattede polske GULag- og krigsfanger. De polske troppene samlet seg i Usbekistan og fikk lov til å utvandre gjennom Persia til Palestina. Anders ledet disse polske troppene under de alliertes offensiv i Italia. Italiaoffensiven stemte overens med at den britiske regjeringen valgte å ikke drive Polenspørsmålet mot Stalin og anbefale at Polen skulle avstå området øst for Curzonlinjen, som var det området som majoriteten av Anders' hær kom ifra.
Anders hadde en nærmest legendarisk posisjon blant polske emigranter og dissidentene. De viste ham stor takknemlighet for at han arbeidet med å redde polakker fra Stalins konsentrasjonsleirer. Tross heltestatusen var han persona non grata hos det sosialistiske regimet i Polen, siden han ble ansett som levende bevis på stalinismens brudd.
Anders ble belønnet med Polens høysete tapperhetsmedalje Ordenen Virtuti Militari, britiske The Most Honourable Order of the Bath, franske Æreslegionen, amerikanske Legion of Merit og polske Den hvite ørns orden, i tillegg til mange andre utmerkelser.
Władysław Anders er begravet blant sine soldater på den polske krigsgravlunden i Monte Cassino.
Utvandringen av polske krigsfanger miniatyr|General Władysław Anders' gravstein i den Polske krigsgravlunden i Monte Cassino. miniatyr|Den polske krigsgravlunden i Monte Cassino, Italia.
Stalin lovte å skaffe en væpnet styrke på maksimalt mann, noe som senere økte betydelig. Anders var dog overbevist om at Tyskland skulle seire og arbeidet for å evakuere den polske hærens. 97, 103
I mars 1942 ble han enig med Stalin om å begrense det polske nærvær i Sovjetunionen til mann og fikk lov å evakuere cirka soldater via Persia og Irak til de alliertes tropper i Midtøsten. Anders insisterte dog på at sivile polakker som lyktes med å ta seg til de polske troppenes rekrutterings- og treningsleir i Buzuluk via Volga og Yangi-Yul i UsbekistanNorman Davies Heart of Europe s. 76 skulle tas med, noe sovjetiske myndigheter tillot med unntak av polske medborgere med jødisk, hviterussisk eller ukrainsk bakgrunn.
Den sovjetiske nasjonalitetsinskrenkningen ledet til store spenninger – mange medlemmer av andre minoriteter utga seg for å være polakker men ble avslørt av de ekte som fryktet at de selv skulle fengsles på nytt om deres «falske» kamerater skulle avsløres.Anne Applebaum GULAG de sovjetiska lägrens historia s. 471 Tross det sovjetiske forbudet, tilsluttet nærmere tusen medlemmer av disse nasjonalitetene seg til de polske styrkene, blant annet jøder.Dr. Shaul Sehayik An Unknown Eposode (engelsk)Benjamin Meirtchak Jewish Military Casualties in the Polish Armies in World War II (engelsk) jødiske soldater deserterte i Palestina og valgte å bli, blant annet korporal Menachem Begin. Anders avsto fra å stille disse for krigsretten da han var usikker på deres motivasjon til å delta i slag.Zdzisław Stahl Generał Anders i 2 Korpus (London, 1989) s. 22–23
Etter forhandlinger med britene, som trengte soldater mer enn flyktinger, ble sammensetningen endret til soldater og sivile.Prażmowska, s. 132 Mange av polakkene måtte ta seg til fots til Usbekistan fra Russland i mangel på annen transport.Norman Davies Europe. East&West s. 145 Resten av evakueringen skjedde med skip fra Krasnovodsk (nå:Türkmenbaşy), ved den sørøstre delen av Det kaspiske hav til Pahlevi i Persia (Iran).
Anders ønsket å evakuere alle polakker våren 1942, som stemte overens med Churchills behov av tropper i Midtøsten. Stalin støttet også planen, trolig med tanke på forsyningsleiren, men også med tanke på å bryte kontakten med den provisoriske polske regjeringen i London, som kan ha eksistert allerede i dette tidlige stadiet.Prażmowska, s. 128 26. juli 1942, etter Władysław Sikorskis, Anders og Churchills langvarige diplomati og flere sovjetiske hinder,J.Lukowski H.Zawadzki A Concise History of Poland s. 267 fikk Anders sovjetiskt godkjenning på å evakuere hele hæren og det ble avsluttet i august. Denne gangen forlot polakker Sovjetunionen.Prażmowska, sid. 148 Totalt personer, hvorav polske krigsfanger og tusen sivile.Anne Applebaum GULAG de sovjetiska lägrens historia s 472 Styrken tilsluttet seg det 2. polske korps som ble bygget opp i Palestina hos de allierte i vest. Korpset deltok senere under hans ledelse i felttoget i Italia i 1944 med høydepunktet under det blodige slaget om Monte Cassino, erobringen av Ancona og Bologna. Titusentalls soldater ble dog igjen i Sovjetunionen. I og med at tyske tropper ble tatt til fange, overtok det 2. polske korps de tvangsrekruterte polakkene i den tyske hæren.
I fotsporene til det 2. polske korps fulgte «vandrende lille Polen», med barnehjem, mødre- og barneomsorg, utdanning av sykepleiere som under Italiakampanjen var stasjonert i Bari og polsk presse med aviser som «Orzeł biały» (Hvite ørn), «Dziennik Żołnierza» (Soldatens dagsavis) og «Gazeta Żołnierza» (Soldatens avis) i Bari. Det polske trykkeriet ble senere stasjonert i Roma og ble første forlag i verden til å publisere ett kart over sovjetiske GULag-konsentrasjonsleirer og den avslørende bredden av undertrykkelsen i boken til K. Zamorski og S.Starzewski «Sprawiedliwość Sowiecka» («Sovjetisk rettferdighet», 1945) samt i J.Czapskis «Wspomnienia starobielskie» (1944).Zdzisław Stahl Generał Anders i 2 Korpus (London, 1989) s. 36
Trivia Det polske senatet utpekte året 2007 som General Anders år.Utenriksministerens dokument (engelsk)
Referanser
Litteratur Prażmowska, Anita J. Britain and Poland 1939–1943, The betrayed ally (1995).
Eksterne lenker
The Polish Soldier, General Władysław Anders
Kategori:Polske generaler Kategori:Polakker fra andre verdenskrig Kategori:Den hvite ørns orden Kategori:Æreslegionen Kategori:Order of the Bath Kategori:Tysk-baltere Kategori:Personer fra Kutno fylke Kategori:Den polsk-sovjetiske krig