Den latviske sosialistiske sovjetrepublikk var en delrepublikk i Sovjetunionen fra 1940 til 1990. Latvia ble proklamert som en sovjetisk delrepublikk den 21. juli 1940, da landet var under sovjetisk okkupasjon.
I en hemmelig tilleggsprotokoll til Molotov–Ribbentrop-pakten, en ikke-angrepsavtale mellom det nazistiske Tyskland og Sovjetunionen undertegnet i 1939, var det egentlig avtalt at Latvia og Estland lå i Sovjetunionens interessesfære, mens Litauen lå i Tysklands. Likevel kom det meste av Latvia under tysk okkupasjon den 10. juli 1941. Holocaust i Latvia fikk ingen offentlig oppmerksomhet før etter uavhengigheten i 1990. Høsten 1944 var hele Latvia igjen okkupert av Sovjetunionen. Etter krigen ble latvierne igjen ofre for Stalins terror; kollektiviseringen i jordbruket og russifiseringen på flere samfunnsområder medførte forfølgelser og massedeportasjoner. Utrenskningene kom også til å ramme latvisknasjonale kommunister.
Latvia er et typisk skogland med en treindustri med produksjon av slikt som fyrstikker og bygningsartikler. I den sovjetiske perioden ble det også reist bilindustri, elektroteknisk industri, næringsmiddelindustri og en oljehavn i Ventspils. I 1950- og 1960-årene hadde Estland og Latvia høyest BNP per innbygger av alle sovjetrepublikkene. Forbedringen i levestandard var likevel beskjeden.
De latviske, estiske og litauiske sovjetrepublikkene gjenvant sin uavhengighet under den syngende revolusjonen i 1990/1991. Latvia erklærte å ha vært et okkupert land, og gjenopprettet Republikken Latvia den 21. august 1991. Sovjetunionen anerkjente Latvias uavhengighet den 6. september.
Referanser
Litteratur
Latvia Sovjetrepublikk