Parker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand.Status for grønnstrukturen. Oslo kommune, Miljøportalen, 7. februar 2012 (besøkt 17. desember 2013)
Oslos parkhistorie følger hovedtrekkene fra en rekke andre store vestlige byer: Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, de fleste i landskapsstil, noen med flott plassering på høydedrag. I mellomkrigstiden etablerte kommunen mange nye parker, turveier, lekeplasser, helhetlig planlagte, grønne boligområder, og forhagene fikk støtte.
Tiden fra 1945 til cirka 1990 var preget av utflytting fra bykjernen til villaforsteder og drabantbyer, og boligstrøkene i den indre, tette byen fikk liten oppmerksomhet og ble hengende etter.Edgeir Benum: Byråkratienes by. Fra 1948 til våre dager. Oslo bys historie, bind 5. Oslo: Cappelen, 1994, side 53, 339, 344, 438. ISBN 82-02-12305-4. Oslo utmerker seg i denne perioden med sine grønne drabantbyer nær marka.
Fra cirka 1990 fører den nye interessen for byliv, med innflytting av mange unge voksne i indre by, til økt bruk av parkene, og kommunen bruker parkpolitikken i satsingen på indre øst. Økt boligbygging skaper debatt om ansvar og plan for å sikre nye grønne lunger til den voksende befolkningen i indre by. Fjordbyen, områdene mot Oslofjorden, der havn og skipsverft tidligere stengte sjøfronten, er under omarbeidelse og skal blant annet by på en sammenhengende havnepromenade med flere parker mot sjøkanten.
Enkelte av parkene har en spesiell plass i byens liv og historie: Frognerparken med Vigelandsanlegget, en av Norges mest besøkte attraksjoner Eidsvolls plass og Studenterlunden langs Karl Johans gate Slottsparken, til rekreasjon og sentrale gangveier som knytter sentrum til sentrum nord St. Hanshaugen, med lang historie for fornøyelser og som samlingspunkt Birkelunden og Olaf Ryes plass på Grünerløkka, vakkert og inviterende byrom, med en plass i arbeiderbevegelsens historie Akerselva miljøpark, med bygninger som viser starten på norsk industri, parkanlegg, fosser, bruer, og rikt fugle- og dyreliv Bygdøy og Ekebergsletta, de store naturparkene ved byens ytterpunkter
I tillegg utgjør flere av Oslos gravlunder en sentral del av byen grønne lunger. Områdene er godt vedlikeholdt, bærer stor historisk interesse, og er egnet til rolig rekreasjon og ettertanke.
__TOC__
Oversikt
Sentrum
Parkene i sentrum erAnlegg og områder for friluftsliv i Oslo. Handlingsprogram for 2005–2008. Oslo kommune, Friluftsetaten, 2005, side 130
+ Park Antall dekar Anlagt år Kartlenke Slottsparken 225 1844 Kontraskjæret 18 1970 Eidsvolls plass 16 cirka 1861 Grev Wedels plass 14 1869 / 1984 Studenterlunden 11 før 1845 Universitetshagen 9 1850-årene / 1932 Vaterlandsparken 9 1994 Trettenparken 6 201959.90917, 10.71979 Rådhushagen 4 1947 Gastenparken 2,5 201959.90467, 10.73766 Christian Frederiks plass (Paléhaven) 3 1750-årene / 1897 Halfdan Kjerulfs plass 0,5 1861 Regjeringsparken * cirka 1990 Børshagen, byens første offentlig anlagte park (4 mål, 1819), er ikke lenger offentlig tilgjengelig.
Indre by
Tabellen viser parkene i indre by.Artikkelen Indre og ytre by i Oslo inneholder kart der Indre by avgrenses. Parker uten sikker informasjon om størrelse er plassert etter antatt størrelse. De minste parkene er omtalt under tabellen.
+ Parkens navn Antall dekar Anlagt år Strøk Bydel Kartlenke -1 -1 Frognerparken (en del av parken ligger i ytre by) 467 1904 / 1936 Frogner Frogner og Ullern Botanisk hage 140 1818 Tøyen Grünerløkka Torshovdalen 136 1939 / 1948 Torshov, Sinsen, Rosenhoff Sagene Tøyenparken 93 1950-årene Tøyen Grünerløkka St. Hanshaugen 89 1865 St. Hanshaugen St. Hanshaugen Sofienbergparken 74 1961 Sofienberg, Grünerløkka Grünerløkka Stensparken med Blåsen 49 1890 / 1943 Fagerborg St. Hanshaugen Marienlystparken 45 1950-årene Marienlyst St. Hanshaugen Torshovparken 41 1931 Torshov Sagene Myraløkka 40 cirka 1960 Sagene Sagene Kampen park 39 1888 Kampen Gamle Oslo Bjølsenparken 33 1900 Bjølsen Sagene Vålerenga park 32 1903 Vålerenga Gamle Oslo Middelalderparken 30 2000 Gamlebyen Gamle Oslo Klosterenga 30 * Galgeberg Gamle Oslo Iladalen park 26 1948 Ila Sagene Uranienborgparken 17 1904 Uranienborg Frogner Birkelunden 17 1882 / 1916 Grünerløkka Grünerløkka Grønlands park – Botsparken 15 1917 / 1924 Grønland Gamle Oslo Nedre Foss park 15 2017 Grünerløkka Grünerløkka Torshov kirkepark * * Torshov Sagene Hasleparken 14 cirka 1960 Hasle/Keyserløkka Grünerløkka Minneparken (Ruinparken brukes også) 14 1872 / 1932 Gamlebyen Gamle Oslo Hallénparken 13 * Dælenenga / Torshov Grünerløkka Grünerhagen 12 1700-t. / 1950 Grünerløkka Grünerløkka Idioten 12 1930 Valleløkken, Adamstuen St. Hanshaugen Frøyas have 11 1994 Skarpsno Frogner Olaf Ryes plass 10 1888 / 1928 Grünerløkka Grünerløkka Rudolf Nilsens plass 9 1927 / 1999 Tøyen Gamle Oslo Framneshaven (Tinker'n) 8 1993 Skillebekk Frogner Gråbeinsletta 7 1922 Sagene Sagene Skarpsnoparken 7 1934 Skarpsno Frogner Alexander Kiellands plass 7 1927 / 2001 Ila Grünerløkka Kristparken 7 1964 Hammersborg St. Hanshaugen Schous plass 6 1916 Grünerløkka Grünerløkka Langaardsløkken 6 1994 Briskeby Frogner Hydroparken 5 1960 Frogner Frogner Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet) 5 1921 Frogner Frogner Sommerfrydhagen 4 1995 Tøyen Gamle Oslo Svartdalsparken * 1930-tallet Svartdalen Gamle Oslo Evald Ryghs plass 4 1931 Ila St. Hanshaugen Bülow Hanssens plass 4 1939 Carl Berner Grünerløkka Sagene kirkepark 4 1893 Sagene Sagene Akersveien / Akersbakken foran Gamle Aker kirke 2 1869 Gamle Aker St. Hanshaugen Ankerhagen 2 1921 / 1985 Ruseløkka Frogner Gartnerløkka 2 1985 Grønland/Enerhaugen/Tøyen Gamle Oslo Josefines park 1 rundt 1950? / 2015 Homansbyen Frogner Olaf Bulls plass 1 1868 Skillebekk Frogner
stjerne = sikker informasjon mangler.
I tillegg kommer Akerselva med mange mindre parkanlegg, blant annet Theodor Kittelsens plass mellom Ankerbrua og Nybrua (1917), Kuba) på Grünerløkka, Våghalsen, Heftyeløkka på Bjølsen.
I indre by finnes noen små parker, blant andre Arno Bergs plass (0,5 mål, 1932), Dronning Astrids park (etter 1995), Sentralparken og Gjenbruksparken i Pilestredet park (2000-tallet), Riddervolds plass (0,8 mål, anlagt 1885), Sommerroparken (1870-årene), Stålverksparken (2016), Valkyrie plass (0,75 mål, 1929).
Ladegårdshagen i Gamlebyen er en liten hage med symmetri og kunstklippede felter, som i renessanse- og barokkhager. Freiaparken på Rodeløkka er en privat, lukket park ved sjokoladefabrikken, i regelmessig og streng stil, kjent for blomsterrikdom og mange skulpturer.
Av 27 parker i indre by som er 10 mål eller større ligger 20 på østkanten og 7 på vestkanten (bydelene Frogner og St. Hanshaugen).
Ytre by
De største parkene og grøntområdene i ytre by er:
+ Park Antall dekar Anlagt Strøk BydelKartlenke Ekeberg med Brannfjell, friarealer og skogpark 1695 1948 Ekeberg Nordstrand Husebyskogen 355 * Huseby Vestre Aker Ekebergparken 255 2013 Ekeberg Nordstrand Alnaparken (Alnabru) 200 2006 Alnabru Alna Nordre Skøyen hovedgård 135 * * Østensjø Korsvollparken 87 1930 Korsvoll Nordre Aker Østensjøområdet 86 1930 / 1950-årene * Østensjø Svartdalsparken (naturparken) 83 * Kværner Gamle Oslo, Østensjø, Nordstrand Holmendammen 64 * * Vestre Aker Smestadparken 49 * Smestad Ullern
Andre parker i ytre by som er betegnet bypark i kommunedelplan Grøntplan for Oslo (1993) og nye parker på 2000-tallet, ordnet etter bydel (strøk, år anlagt og størrelse i parentes der dette er kjent): Bydel Alna: Furuset kulturpark, Furuset aktivitetspark, Verdensparken (alle Furuset), Tveitaparken (Tveita), Lindebergparken Bydel Bjerke: Bjerkedalen park (Økernbråten), Sverre Refstads plass (Risløkka), Veitvetparken (Veitvet), Økernparken (Økern, rustet opp 2007), Årvollparken (Årvoll) Bydel Frogner (se også Indre by): Bygdøy Bydel Gamle Oslo (se også Indre by): Etterstadparken Bydel Grorud: Grorudparken (Grorud), Hølaløkka (Grorud), Romsåsparken (Romsås) Bydel Grünerløkka (se også Indre by): Lørenparken (Løren, cirka 2005, 6 dekar), Sinsenparken (brukes om to parker på Sinsen), Teglverksdammen, Tiedemannsparken Bydel Nordre Aker: Harald Hals' park (Ullevål hageby, cirka 1915, 11 mål), Minneparken (Ullevål hageby, cirka 1918, ca. 2 mål), Kjelsåsparken (Kjelsås), Park Vest (Nydalen, 2017, ca. 2 dekar) Bydel Nordstrand: Agnes Thorsens plass (Sæter), Lambertseterparken (Lambertseter), Nordseterparken Bydel Stovner: Høybråtenparken, Fossumparken (Stovner), Rommensletta skulpturpark (Smedstua), Stovnerparken Bydel Søndre Nordstrand: Hallagerjordet, Holmliaparken (Holmlia), Lofsrudparken, Stensrudparken Bydel Ullern: Vækerøparken, Kikutkollen (anlagt 2020 og gitt til folket av Selvaag AS) Bydel Vestre Aker: Gaustadparken (Gaustad), Hovseterparken (Hovseter) Makrellbekken / Hoffselva Bydel Østensjø: Trasopparken
Noen av de gamle gårdene har hager og parker som er offentlig tilgjengelig: Søndre skøyen hovedgård (1860-tallet, privat del, også kalt Den engelske park), Linderud gård, Bogstad, Frogner.
Parkene i landskapet
thumb|right|400px|Panorama over Oslogryta med de grønne åsene, sett fra Ekebergskrenten (klikk på bildet to ganger for stort format) thumb|right|Utsikt fra Hasleparken
Oslos sentrale byområde ligger i Oslogryta. Dette er området mellom åser (bevart som nesten uberørt natur): Holmenkollen / Voksenkollen / Vettakollen og Grefsenåsen i nord og Haukåsen i øst, alle mellom 350 og 500 meter over havet, og Ekeberg i sydøst, knapt 150 moh. På skråningen ned fra åsene nord i byen er det Holmenkollåsen, Grefsenkollen, Torshovdalen og Korsvollparken som gir det beste utsynet.
Ekebergskrenten har den beste plassering i hele Oslogryta, der man så å si ser tilbake ned i gryta, men dette er en ubrukt og delvis tapt mulighet. Den delen av Ekebergåsen som vender mot fjorden har parkskog med stier og utsikt. I skrenten mot byen finnes privatboliger, blokkbebyggelse og skog uten gode, åpne utsiktspunkter.
På utsiktspunktene i indre by finnes flere parker: Blåsen i Stensparken, St. Hanshaugen, og høydedraget Ola Narr – Tøyenparken – Kampen park, alle tre mellom 80 og 90 meter over havet. Hasleparken bak Tøyenparken ligger noe høyere. På Akerryggen (fra Akersneset med festningen, langs Akersgata til St. Hanshaugen) er Kontraskjæret og Egebergløkka brukt som parker, med utsikt over henholdsvis Pipervika og bydelene i indre øst.
Fra flaten ved Eidsvolds plass bølger terrenget mot vest, med tre høydedrag: Bellevuehøyden med Slottsparken, Uranienborghøyden med Uranienborgparken og Tørtberg med Monolitten i Vigelandsanlegget.
Akerselva har i løpet av 1900-tallet fått en parkmessig behandling som ivaretar landskapet og industrihistorien på en vellykket måte. Arbeidet med å utvikle de andre elvene som rekreasjons- og parkanlegg er startet. Alna har kommet lengst med sin miljøparkKommunedelplan 4. Akerselva Miljøpark. Plan-og bygningsetatens hjemmeide, 6. mars 2001 (besøkt 4. august 2009), mens Lysakerelva, Frognerelva, Hovinbekken og Ljanselva har kommet kortere.
thumb|Middelalderparken med vannspeilet
Oslo har en lang strandlinje som har vært stengt av havn og skipsverft mye av 1800- og 1900-tallet. Ved byens vestgrense mot Bærum finnes Vækerøparken direkte ved fjorden. Parkmessig opparbeidede badeplasser er Huk på Bygdøy og, sydøst i byen, Katten og Hvervenbukta (nær Ljanskollen med turvei langs sjøen), og områder på Malmøya og Ulvøya. Fjordbyplanene innebærer at fjorden åpnes for befolkningen med nye parker ved fjorden.