thumb|Benzons gravkapell i Holmens kirke hvor han ble begravet med sin far og slektninger. Jacob Benzon (1688–1775) var en dansk adelsmann, embetsmann og stattholder i Norge.
Benzons karriere begynte som hoffjunker og som elev ved «Det kongelige ridderlige Academi»,Gustav Ludvig Wad: «Det kongelige ridderlige academis matrikel» (s. 53) en kadettskole på Nytorv i København som stengte i 1710 pga liten søkning. Han hadde ulike stillinger i København 1715-1726. I 1726 ble han stiftamtmann i Trondhjems stiftamt, og fra 1730 til 1737 hadde han samme stilling i Akershus stiftamt. Han var deretter stiftamtmann i Århus fra 1740, overpresident i København 1747-50 og var fra 1750 visestattholder i Norge.
Stattholderembetet i Norge hadde stått ledig fra 1739 da Benzon ble innsatt som visestattholder og stiftamtmann i Akershus i 1750. Han tok straks til med å undergrave husmannsforordningen som hans forgjenger Frederik Otto von Rappe hadde innført i 1750 for å sikre husmennenes rettigheter. Benzon skrev en ny forordning som gjaldt fra 1752. Her var kravet om livstidsfeste og kontrakt endret til å gjelde bare for husmenn som selv ryddet seg plass i skogen. Alle de andre som overtok eksisterende husmannsplasser, kunne gårdbrukerne behandle som de ville.Ståle Dyrvik: Norsk historie 1625-1814, Samlaget, ISBN 9788252151831 (s. 133)
Etter at Karl av Hessen i fire år (1766–70) hadde vært titulær stattholder uten å oppholde seg i Norge, ble Benzon 26. januar 1770 utnevnt til fullverdig stattholder, et embete han bare beholdt ett år. Han ble avsatt 8. februar 1771.
I Dansk biografisk Lexikon karakteriseres han blant annet med disse utsagnene: «Han havde efterhaanden ejet en Mængde Herregaarde som Aastrup, Aggersvold, Bjørnkjær, Benzonsdal, som han atter solgte, Cathrinebjærg og Rugaard og efterlod en betydelig Rigdom, som han dog til Dels ansaas for at have samlet ved en Gjerrighed, der lidet sømmede sig for hans høje Stand.» «Som norsk Embedsmand gjennem en lang Række af Aar havde Benzon erhvervet baade Indsigt i og Interesse for Norges specielle indre Anliggender, hvilket selvfølgelig paa mange Maader gjorde sig gjældende i hans Embedsførelse, som ogsaa nød almindelig Anerkjendelse i Norge, hvor han i Virkeligheden baade var agtet og afholdt, hvad der fremgaar af mange samtidige og efterfølgende Vidnesbyrd»«Benzon, Jacob» Dansk biografisk Lexikon, 2. bind, 1888.
Han ble ridder av Dannebrogordenen i 1731, og ridder av Elefantordenen i 1763. Benzon var ugift, og hans formue ble arvet av en brorsønn.
Referanser
Kategori:Norske stattholdere Kategori:Norske amtmenn Kategori:Fylkesmenn i Trøndelag Kategori:Riddere av Elefantordenen Kategori:Riddere av Dannebrogordenen (1671–1808) Kategori:Danske embets- og tjenestemenn