For byen på New Zealand med samme navn se: Dannevirke (New Zealand)
mini|Kart over Danevirke. thumb|Danevirke og Hærvejen. Danevirke (dansk: Dannevirke; tysk: Danewerk) var et dansk forsvarsverk bygget fra 600- til 1300-tallet. Det består av en sammenhengende forsvarslinje bestående av voller, graver, vannspeil og murer som strekker seg Hollingsted i vest, til handelssenteret Hedeby i øst. Anlegget som skulle tjene til å forsvarte det danske området, er idag en del av den tyske delstaten Schleswig-Holstein.
Totalt er Danevirke ca. 30 km lang, med høyde som varierer fra fire til seks meter.
Historie Fra 600-tallet besto kun hovedvollen. Hovedvollen ble fra 737 forlenget med Krumwall, Nordwall, Osterwall og sperringene i sjøen som skulle beskytte halvøya Svans.
I middelalderen ble forsvarsverket utbygget og styrket med palisader og murer, og brukt som samlingspunkt for danske utfall mot Nord-Tyskland. I 1170 forsterket Valdemar den store forsvarsverket med en steinmur, i dag kjent som Valdemarsmuren.
Nyere tid Siste gang Danevirke ble brukt som dansk forsvarslinje, var under andre slesvigske krig i 1864, men den ble evakuert før kamphandlinger. Etter krigen ble den en del av området som tilfalt Preussen og Østerrike.
Høsten 1944 besluttet tyske generaler å ombygge deler av Dannevirke til et panserforsvar, og tok fatt påå grave ut en dyp grøft på sørsiden inn i jordvollene, det for å hindre et alliert angrep sørover fra Jylland. Søren Tellin (1895-1968) kontaktet da SS-Ahnenerbe'', som sorterte under Himmler. Himmler var svært engasjert i området og sørget for å skåne oldtidsanlegget for inngrep, så pansergraven ble gravd noen meter foran vollen, og kastet til etter krigen.Jørgen Kühl og Nis Hardt: Danevirke - Nordens største fortidsminde. Dannewerk: Museet ved Danevirke, Poul Kristensens forlag, 1999
Søren Telling var født i Randers og gikk i snekkerlære, men fikk senere en militær karriere som frivillig i et dansk-baltisk hjelpekorps som deltok i Estlands frihetskamp og deretter i kampen mot bolsjevikene i Russland. I 1921 ble han løslatt fra russisk krigsfangenskap. I 1935 var han i København og meldte seg inn i Danmarks nazistiske parti. Han flyttet til Tyskland i 1939 og deltok i arkeologiske utgravninger, også i Ukraina, uten noen formell utdannelse. I 1941 tok han tysk statsborgerskap. Telling deltok da tusenvis av tyske sivile og fanger fra konsentrasjonsleirene ble satt i gang med anlegget av «friservollen» tvers over Sydslesvig. Da Telling forstod at prosjektet ville skade Danevirke, skal han ha klart å få telefonisk kontakt med Himmler og overtalt ham til å skåne oldtidsvollen. Helt lyktes det ikke, men blant annet Valdemarsmuren fikk bli stående. Etter krigen bosatte han seg i en brakke på Danevirke for å hindre skadeverk, og prøvde å få den britiske okkupasjonsmakten med på dette. For sitt bidrag til fredningen av Danevirke i 1950 fikk Telling tilnavnet «jarlen på Danevirke», og fra 1954 betalte Grænseforeningen ham understøttelse.«Søren Telling», ''Grænseforeningen
Etterkrigstiden Restene av Danevirke blev fredet i 1950. Åtte år senere ble anlegget fredet som fortidsminne. I 1990 åpnet Sydslesvigsk Forening Danevirke museum.
I 2018 ble Danevirke, sammen med Hedeby, oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Referanser
Se også Dannevirke (New Zealand), en by etablert av skandinaviske innvandrere på New Zealand Götavirke Offas dike
Eksterne lenker
Dannevirke hos Grænseforeningen Besøkt 1. juni 2015 Dannevirke Museum Besøkt 1. juni 2015
Kategori:Danmarks historie Kategori:Arkeologiske steder i Tyskland Kategori:Schleswig-Holsteins historie Kategori:Tysklands historie Kategori:Vikingtiden i Tyskland Kategori:Vikingtiden i Danmark Kategori:Hedeby og Danevirke