Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko)Richardson, Peter (1999): Herod: King of the Jews and friend of the Romans, Continuum International Publishing Group, ss. xv–xx; Knoblet, Jerry (2005): Herod the Great, University Press of America, s. 179.; Rocca, Samuel (2008): Herod's Judaea: a Mediterranean state in the classical world, Mohr Siebeck, s. 159.; Millar, Fergus; Schürer, Emil; Vermes, Geza (1973): The History of the Jewish People in the Age of Jesus Christ, Continuum International Publishing Group, s. 327.; Wright, N. T. (1992): The New Testament and the People of God, SPCK, s. 172. var en romersk klientkonge av Judea. Hans tilnavn «den store» er i stor grad blitt bestridt da han er beskrevet som «galning som myrdet sin egen familie og en stor mengde rabbier».«Herod the Great». Crash course in Jewish History. Literacy. Aish.Jewish Encyclopedia: Herod I: «...above all, he was prepared to commit any crime in order to gratify his unbounded ambition.»Catholic Encyclopedia: Herod: Herod the Great: «Herod, surnamed the Great, called by Grätz [probably Heinrich Graetz] the evil genius of the Judean nation» (Hist., v. II, s. 77) Han er også kjent for sine enorme byggeprosjekter i Jerusalem og andre steder, inkludert hans utvidelse av det andre tempelet i Jerusalem (tidvis referert til som «Herodes' tempel») og byggingen av havnen i Caesarea Maritima. Viktige detaljer i hans biografi er innsamlet fra verkene til den jødisk-romerske historikeren Flavius Josefus fra 100-tallet e.Kr.
Familie Herodes var andre sønn av Antipatros fra Idumea (latin: Antipater), og Kypros, en nabateer. Antipater var en embetsmann av høy rang under etnark (stattholder) Johannes Hyrcanus II. Herodes hadde tre brødre, Fasael, Josef og Feroras, og en søster, Salome. Herodes hadde i løpet av sin levetid ti koner og fikk minst femten barn. Mange personer i familien giftet seg med sine slektninger, noe som gjør at det er svært kompliserte familieforhold i det dynastiet han grunnla.
Romerne gjorde senere Herodes' sønn Herodes Arkhelaos til etnark (stammeleder) av Judea, Samaria og Idumea (Bibelens Edom) fra år 4 f.Kr. og til 6 e.Kr., referert tidvis til som tetrarkiet Judea. Herodes' andre sønn, Herodes Antipas, var tetrark (fjerdingsfyrste) av Galilea fra 4 f.Kr. og til 39 e.Kr. En tredje sønn, Herodes Filippo, ble tetrark over området øst for Jordanelven. Arkhelaos ble bedømt som udugelig av den romerske keiser Augustus, som deretter satte Samaria, selve Judea og Idumea sammen til en romersk provins kalt IudaeaBen-Sasson, H. H. (1976): A History of the Jewish People, Harvard University Press, ISBN 0674397312, s. 246: «When Archelaus was deposed from the ethnarchy in 6 CE, Judea proper, Samaria and Idumea were converted into a Roman province under the name Iudaea.» under ledelse av en prefekt fram til 41.
Biografi thumb|Kobbermynt preget av Herodes med forklaringen «ΒΑΣΙΛΕΩΣ ΗΡΩΔΟΥ» («Basileōs Hērōdou») på baksiden. Herodes ble født en gang rundt 73-74 f.Kr. i sør (Idumea var den region som lå lengst sør). Steinmann, Andrew (2009): «When Did Herod the Great Reign?» i: Novum Testamentum, Volume 51, Number 1, ss. 1-29(29); Edwards, Ormond (1982): «Herodian Chronology» i: Palestine Exploration Quarterly 114, ss. 29-42; Filmer, W. E. (1966): «Chronology of the Reign of Herod the Great» i: Journal of Theological Studies ns 17, s. 283-298; Keresztes, Paul (1989): Imperial Rome and the Christians: From Herod the Great to About 200 A.D., Lanham, MD: University Press of America, s. 1-43
Herodes var en praktiserende jøde da edomittene (idumeerne) og mange nabateere hadde konvertert til jødedommen av hasmoneerne (også kalt for makkabeerne).«Herod I». Encyclopaedia Judaica. (CD-ROM Edition Version 1.0). Red. Cecil Roth. Keter Publishing House. ISBN 965-07-0665-8 Som en lojal støttespiller av Hyrcanus II utnevnte Antipatros sin sønn Herodes som guvernør av Galilea da han var 25 år gammel, og hans eldre bror Fasael (eller Fasaelos) til guvernør av Jerusalem. Han hadde Romas støtte, men hans omfattende brutalitet ble fordømt av Sanhedrinet, storrådet, det jødiske folkets øverste politiske og religiøse organ i gresk-romersk tid.Jewish Encyclopedia: Herod I: «He was of commanding presence; he excelled in physical exercises; he was a skilful diplomatist; and, above all, he was prepared to commit any crime in order to gratify his unbounded ambition.» Herodes hadde fått ryddet noen røvere av veien. De ble henrettet. Da saken ble klaget noen saken inn for sanhedrinet ble det hevdet at de var blitt straffet uten noen rettferdig saksbehandling. Herodes stilte opp med livvakt da han stod for sanhedrinet. De ble sett på som en stor fornærmelse, ettersom han som proselyttProselytt: (gresk: «en som har ankommet») ikke-jøder eller hedninger som sluttet seg til den jødiske tro og ritus gjennom omskjæring, dåp og offer ble ansett for å være ansvarlig overfor rådet.
I år 43 f.Kr. i kjølvannet av det kaos som oppsto etter at Antipatros tilbød finansiell støtte til de romerske stormennene som myrdet Julius Cæsar, ble han forgiftet. Herodes, støttet av en romersk hær, fikk henrettet sin fars morder og overtok embetet. Etter slaget ved Filippi, det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat, overbeviste han Marcus Antonius og Octavian at hans far hadde blitt tvunget til å hjelpe Cæsars mordere. Etter at Marcus Antonius marsjerte inn i Asia ble Herodes gjort til tetrark av Galilea av romerne.
To år senere tok Antigonos Mattathias, nevø av Hyrcanus II, tronen fra sin onkel ved hjelp av partierne. I år 40 f.Kr. ble de østlige delene av Romerriket invadert av Partia. Herodes flyktet til Roma for å be romerne om å gjeninnsette ham på tronen. Det romerske senatet utnevnte ham til «jødenes konge».Cappelens verdenshistorie (1983), bind 4 side 137, J.W. Cappelens ForlagJewish War 1.14.4: Mark Antony (Marcus Antonius): «...then resolved to get him made king of the Jews… told them that it was for their advantage in the Parthian war that Herod should be king; so they all gave their votes for it. And when the senate was separated, Antony and Caesar went out, with Herod between them; while the consul and the rest of the magistrates went before them, in order to offer sacrifices [to the Roman gods], and to lay the decree in the Capitol. Antony also made a feast for Herod on the first day of his reign;»" Josefus plasserer dette i året til konsulembetet til Calvinus og Pollio (40 f.Kr.), men den greske historikeren Appian av Alexandria tidfester det til år 39 f.Kr. Herodes seilte tilbake til Judea for å vinne kongedømmet fra Antigonus og på samme tid giftet han seg med en niese av Antigonus, en tenåring ved navn Mariamne (kalt for Mariamne I for å skille henne fra andre med samme navn) i et forsøk på å sikre seg et krav på tronen og skaffe seg gunst og velvilje hos jødene. Imidlertid hadde Herodes en hustru fra før, Doris, og en sønn på tre år kalt Antipatros. Han valgte da å forvise Doris og sønnen.
Tre år senere erobret Herodes og romerne endelig Jerusalem og fikk henrettet Antigonus. Herodes tok på seg rollen som enehersker av Judea og tok tittelen basileus (fra gresk Βασιλευς, «konge»), begynte Herodes-dynastiet og avsluttet hasmoneernes slektslinje. Josefus rapporterer at dette var året til konsulembetet til Agrippa og Gallus, år 37 f.Kr., men sier også at det var nøyaktig 27 år etter at Jerusalem falt for Pompeius, hvilket vil indikere år 36 f.Kr. (Dio Cassius rapporterte at i år 37 «oppnådde romerne ingenting verd å merke seg» i området.)Dio: Roman History 49.23.1-2. Ifølge Josefus styrte han i 37 år, hvorav 34 år etter at Jerusalem ble erobret.
Selv om Herodes' familie hadde konvertert til jødedommen, ble hans religiøse overbevisning trukket i tvil av en del i det jødiske samfunnet.Atkinson, Kenneth (Oktober 1996): «Herod the Great, Sosius, and the Siege of Jerusalem (37 B.C.E.) in Psalm of Solomon 17». Novum Testamentum (Brill) 38, ss. 312-322 Da Johannes Hyrkanos erobret regionen Idumaea (Edom i den hebraiske Bibelen) i 140-130 f.Kr. krevde han at alle edomitter skulle adlyde jødisk lov eller bli forvist; de fleste edomitter konverterte således til jødedommen, hvilket betydde at de måtte bli omskåret.Jewish Encyclopedia: «Circumcision: Circumcision Necessary or Not?»: «The rigorous Shammaite view, voiced in the Book of Jubilees (l.c.), prevailed in the time of King John Hyrcanus, who forced the Abrahamic rite upon the Idumeans, and in that of King Aristobulus, who made the Itureans undergo circumcision» (Josephus, Ant. xiii. 9, § 1; 11, § 3). Selv om kong Herodes offentlig identifiserte seg selv som en jøde og ble betraktet som det av endel,Flavius Josephus: The Jewish War, Bok 2, kapittel 13: «There was also another disturbance at Caesarea, - those Jews who were mixed with the Syrians that lived there rising a tumult against them. The Jews pretended that the city was theirs, and said that he who built it was a Jew, meaning King Herod. The Syrians confessed also that its builder was a Jew; but they still said, however, that the city was a Grecian city; for that he who set up statues and temples in it could not design it for Jews.» ble hans offentlige identitet som jøde undergravd av den dekadente livsstilen til hans familie, noe ble møtt med mistro hos troende jøder.Jewish Encyclopedia: Herod I: Opposition of the Pious: «All the worldly pomp and splendor which made Herod popular among the pagans, however, rendered him abhorrent to the Jews, who could not forgive him for insulting their religious feelings by forcing upon them heathen games and combats with wild animals...»
Herodes henrettet senere flere medlemmer av sin egen familie, inkludert hans hustru Mariamne i år 29 f.Kr., men han sørget i flere måneder over tapet.
Arkitektoniske landevinninger thumb|350px|Modell av Herodes' tempel Herodes' mest berømte og ambisiøse prosjekt var utvidelsen av det andre tempelet i Jerusalem.
I det 18. år av hans styre (20-19 f.Kr.) fikk Herodes ombygd tempelet på «en mer storslått måte». Temple of Herod, Jewish Encyclopedia Selv om arbeidet på de ytre bygningene og forgården fortsatte i ytterligere åtti år, ble det nye tempelet ferdiggjort i løpet av et og et halvt år. For å overholde den religiøse loven ansatte Herodes 1000 prester som murere og snekkere i ombyggingen. Det ferdige tempelet, som ble ødelagt i år 70 e.Kr., er tidvis referert til som Herodes' tempel. I dag er kun fire murer som står igjen, inkludert Klagemuren i vest. Disse murene skapte en flat plattform (Tempelhøyden) som tempelet ble bygget på.
En del av de andre utførelser som Herodes oppnådde er utviklingen av vanntilførsel til Jerusalem, bygging av festningene Masada og Herodium, og grunnleggelsen av nye byer som Caesarea Maritima og inngjerdingen av Makpela-hulen (patriarkenes grotte) og Mamre i Hebron, opprinnelig en kanaanittisk kultsted, som fikk en mur på mer enn 5 meter i diameter som var 2 meter tykk og omkranset et område som var 60 meter bredt og 83 meter langt.Murphy-O'Connor, Jerome (2008): The Holy Land: An Oxford Archaeological Guide from Earliest Times to 1700, Oxford University Press US, ISBN 0199236666. s. 370 Sammen med Kleopatra hadde han monopol på utvinningen av asfalt fra Dødehavet, noe som var benyttet i byggingen av skip. Han leide kobbergruver på Kypros fra den romerske keiser.
Herodes' død thumb|Utstrekningen av riket til Herodes.