miniatyr|Å betale fattige mennesker til å holde opp et reklameskilt er en av de eldste formene for reklamering. Reklame er en form for budskap for å gjøre et produkt, et varemerke eller en tjeneste kjent for potensielle kunder.«Reklame» , Bokmålsordboka. Sitat: «virksomhet for å utbre kjennskap til eller for å anbefale en vare, forretning, virksomhet eller lignende.» Reklame kan defineres som «betalt kommunikasjon av et budskap i et massemedium med identifiserbar sender i den hensikt å forberede en økonomisk transaksjon».Cundiff, Edward W.; Still, Richard R. (1971): Basic Marketing, Concepts, Decisions, and Strategies, 2. utg., Prentice HallKotler, Philip (1984): Marketing Management, Analysis, Planning and Control, 5. utg., Prentice HallGrønhaug, Kjell (1987): Grunnkurs i markedsføring, Oslo: Universitetsforlaget I videre sammenheng er det en del av enhver virksomhets forretningsutvikling som kan skje med flere former for promotering.
Hensikten med å reklamere, avertere, og annonsere kan ha flere årsaker: å gjøre noe kjent slik at man får økt salg, og sikre at et selskapet er visuelt og kjent. Reklamering benyttes i media som aviser, blader, radio og TV, men også på Internett og via egne utsendinger i postkassen eller på e-post. Mennesker opplever reklame ulikt, avhengig av hva det reklameres for og hvor påtrengende reklamen er. Av den grunn er det mulig å verge seg mot reklame i postkassen og ved oppringing på telefon. For den enkelte virksomhet er reklame ett av flere virkemidler i den samlede markedsføringen. Reklamen er ofte den mest synlige delen av virksomhetenes utadrettede aktiviteter. Reklame skiller seg fra redaksjonelt stoff i massemedier ved at den er plassert, betalt og styrt av et firma som driver kommersiell virksomhet – og ikke av redaksjonen. Reklame i massemedier skal derfor merkes slik at den ikke kan forveksles med redaksjonelt innhold.
Moderne reklame ble skapt ved innovative teknikker introdusert med tobakkreklame i 1920-årene,Studlar, Donley T. (2002): Tobacco Control: Comparative Politics in the United States and Canada, s. 55 sitat: «...froms. the early days advertising has been intimately intertwined with tobacco. The man who is sometimes considered the founder of modern advertising and Madison Avenue, Edward Bernays, created many of the major cigarette campaigns of the 1920s, including having women march down the street demanding the right to smoke.»Gifford, Donald G. (2010): Suing the Tobacco and Lead Pigment Industries, s.15 sitat: «...during the early twentieth century, tobacco manufacturers virtually created the modern advertising and marketing industry as it is known today.» mest påtagelig med reklamekampanjene skapt av Edward Bernays (1891–1995) «Edward Bernays, 'Father of Public Relations' And Leader in Opinion Making, Dies at 103». The New York Times. 10. mars 1995. som benyttet seg av psykologiske ideer for målrettet reklamekampanjer. Reklame er blitt en vesentlig del av samfunnsøkonomien. I 2010 ble forbruket på reklame beregnet til 143 milliarder dollar i USA og 467 milliarder verden over.«GroupM forecasts 2012 global ad spending to increase 6.4%». WPP.
Etymologi miniatyr|Amerikansk reklameplakat som lover å kurere revmatisme, leddsmerter, tannpine og andre plager. «Hamlin's Wizard Oil», 1890 Ordene reklame og reklamere kommer fra latinske reclamare, «å rope ut»Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge forlag, s. 1213 og til norsk fra fransk i betydningen «tilkallelse». Et annet ord for å reklamere er å avertere,«avertere» , Nynorskordboka som også har opphav i latin, ad vertere, «å vende seg til», i betydningen «kunngjøre», eksempelvis ved annonsere,annonsere , Bokmålsordboka igjen fra latin ad «til» og nuntius «sendebud». Betegnelsen «å reklamere» har også betydningen «å klage på», «kreve tilbake», igjen opphav i det latinske reclamare, «rope til» i betydningen «protestere».
Et annet mer snevert begrep er avertissement. Det henviser en innsendt beskjed til en avis eller magasin som inneholder et tilbud (reklame) av nærmere angitte varer eller tjenester (annonse). I sin eldste form besto norske aviser hovedsakelig av innsendte inserater og avertissementer.«Avertissement» , Bokmålsordboka
Begrensning av reklame Grunnloven setter rammer for hva som kan tillates av ytringer, noe også reklame må forholde seg til. I Norge avgrenses reklame juridisk i henhold til lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår («markedsføringsloven») fra 2009 slik at den bare kommer til anvendelse overfor virksomheter som driver næringsvirksomhet, det vil si markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forbrukerforhold og stiller krav til god forretningsskikk mellom næringsdrivende.[Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)]; LOV-2014-06-20-27, Lovdata
Markedsføringsloven bestemmer at reklame ikke skal stride mot god skikk, virke krenkende eller benytte støtende virkemidler, og skal ikke være strid med likeverdet mellom kjønnene. Heller ikke skal det markedsføres egenskaper eller virkninger som ikke kan dokumenteres. Villedende utelatelser er også forbudt. Markedsføringslovens kapittel 4 krever særlig beskyttelse av barn. Reklame rettet direkte mot barn er i praksis ulovlig. Det er også det forbudt med TV-reklame rettet direkte mot barn, politisk reklame på TV, reklame for produkter som alkohol og tobakk, og det er heller ikke lov med reklame på skoler.
Historie Oldtiden miniatyr|Tidlig japansk reklame fra Edo-perioden (mellom 1603 og 1868) som markedsførte en tradisjonell medisin kalt Kinseitan.Edo Tokyo Museum. Oldtidens egyptere benyttet papyrus for budskap om slag og plakater på vegger. Utstilling av kommersielle budskap og politiske kampanjer har blitt funnet i ruinene av Pompeii og i oldtidens Arabia. Reklamering av «tapt og funnet» på papyrus har blitt avdekket i antikkens Hellas og Romerriket. Maling på murvegger eller på berg for kommersiell reklamering er en annen manifestasjon av en reklameform fra oldtiden, og som fortsatt eksisterer til denne dag i mange deler av Asia, Afrika og Sør-Amerika. Tradisjonen med murmalerier kan bli sporet tilbake til indianernes malerier og bergkunst som er datert til rundt 4000 f.Kr.Bhatia, Tej K. (2000): Advertising in Rural India: Language, Marketing Communication, and Consumerism, Institute for the Study of Languages and Cultures of Asia and Africa, Tokyo University of Foreign Studies, s. 62, 68
I oldtidens Kina er den tidligste kjente reklameringen muntlig, slik som den er nedtegnet i Shijing, den klassiske poesien (1000- til 600-tallet f.Kr.), framført av bambusfløytespillere for å selge godteri. Reklamering skjedde vanligvis i form av kalligrafiske oppslagstavler og på papir med blekk. En trykkeplate av kobber som er datert tilbake til Song-dynastiet (600-1200-tallet e.Kr.) ble benyttet for å trykke plakater i form av kvadratiske papirflak med en logo av en kanin og overskriften «Jinan Lius fineste nålbutikk» og skrevet over og under: «Vi kjøper stålstenger av høyeste kvalitet og lager nål av fineste kvalitet, klare for å bli brukt i hjemmet med en gang.» Det er betraktet som verdens eldste kjente og identifiserbare trykte reklame.Liu, Hong (2013): Chinese Business: Landscapes and Strategies, s. 15.
I Europa etter hvert som byene i middelalderen begynte å vokse, og det store flertallet av befolkningen ikke kunne lese, ble det isteden benyttet skilt som reklamerte for «lappeskomaker», «skredder», eller «smed» ved hjelp av et særskilt symbol for disse tjenestene, et tegn som assosierte deres handel med en sko, jakke, hatt, klokke, hestesko, og selv en sekk med mel. Frukt og grønnsaker ble solgt i byens marked fra vogner og grønnsaksselgerne kunne benytte seg av egne utropere for å annonsere deres beliggenhet for kundene.
På 1700-tallet begynte reklame å opptre i de ukentlige avisene i England. Disse tidlig trykte reklamene ble først benyttet for å promotere bøker og annet lesestoff som ble økende billige grunnet framgangen med trykkepressene. Medisiner var et annet salgsobjekt som folk var villige til å betale for da ulike sykdommer jevnlig herjet Europa. Imidlertid var falsk reklame, løfter om mirakelkurer, et økende problem som til sist førte en regulering av innholdet i reklamen.
1800-tallet miniatyr|venstre|«Et såpesertifikat», tegneren Harry Furniss' satire over Thomas J. Barratts bruk av vitnesbyrd i reklame. (1902) miniatyr|Den engelske skuespilleren og sangeren Lillie Langtry (1853–1929) tok imot betaling for å anbefale et bestemt produkt. Thomas J. Barratt fra London har blitt karakterisert som «den moderne reklamens far».Han ble først beskrevet som «den moderne reklamens far» i Coates, T. F. G. (September 1908): «Mr Thomas J Barratt, 'The father of modern advertising'» i: Modern Business, s. 107–115.Haig, Matt (2005): Brand failures: the truth about the 100 biggest branding mistakes of all time, Kogan Page Publishers, s. 219, 266.Mirzoeff, Nicholas (2002): The visual culture reader, Routledge, s. 510. Barratt arbeidet for selskapet Pears Soap hvor han skapte en effektiv reklamekampanje for selskapets produkter, hvilket involverte bruken av målrettede slagord, bilder og fraser. Et av hans slagord var «God morgen, har du brukt Pears' såpe?» som ble berømt i sin tid og inn i 1900-tallet.«Obituary, Thomas J. Barratt Dead: Chairman of the Firm of A. & F. Pears an Advertising Genius». New York Times. 27. april 1914. s. 11.Partridge, Eric & Beale, Paul (1986): A Dictionary of Catch Phrases: British and American, from the Sixteenth Century to the Present Day, Routledge, s.164.
En reklametaktikk som han benyttet var å assosiere varemerket Pears med høykultur og kvalitet. Mest berømt benyttet han maleriet «Bubbles» av John Everett Millais som en reklame ved å legge til en bjelke med Pears såpe i forgrunnen. Millais protesterte over denne endringen av hans verk, men forgjeves da Barrat hadde skaffet seg rettighetene til det.«Lady Lever Gallery, 'Bubbles'», av John Everett Millais. Liverpoolmuseums.org.uk Barratt fortsatte med dette temaet med en rekke av reklamer av veloppdragne middelklassebarn og assosierte Pears såpe med hjemlig hygge og streben for høyere klassestatus. miniatyr|Tobakksreklame ble forbudt i Norge i 1975 Barrat etablerte Pears Annual i 1891 som et avleggermagasin som fremmet samtidig illustrasjoner og fargetrykk, og i 1897 utga han Pears Cyclopedia, et leksikon i et bind.«Pears' Cyclopaedia; Thomas J. Barrett; early 1900s; 12987 – Te Awamutu Museum on NZMuseums» . Nzmuseums.co.nz Fra tidlig på 1900-tallet var Pears berømt for den årlige skjønnhetskonkurransen «Miss Pears» hvor foreldre melde på sine barn til en høyprofilert søken etter en ung merkevare-representant på innpakninger og i konsumentpromoteringer. Han rekrutterte forskere og kjendiser for offentlig å anbefale produktet. Lillie Langtry, en britisk skuespiller og varietésanger med en berømt elfenbeinshud (og senere kjent som prinsen av Wales' (den senere kong Edvard VIIs) elskerinne), hadde inntekter som den første kvinne som anbefalte et kommersielt produkt ved å reklamere for Pears Soap: «Jeg foretrekker Pears' Soap framfor noen annen.»
Barratt introduserte mange av de avgjørende ideer som ligger bak suksessfull reklame og disse ble sirkulert bredt i hans tid. Han jevnlig understreket viktigheten av et sterkt og eksklusivt merkevare for Pears og framhevet produktets tilgjengelighet via kampanjer. Han forsto også viktigheten av jevnlig revaluering av markedet for endrede smak, og uttalte i 1907 at «smaken endrer seg, moten endrer seg, og reklamen må endre seg med dem. En ide som var effektiv en generasjon siden falle flatt, forslitt og ulønnsom om den ble presentert for publikum i dag. Ikke at ideen i dag er alltid bedre enn den gamle ideen, men den er annerledes – den treffer dagens smak.»