Ludvig Holberg (1684–1754) var en norsk/dansk forfatter og historiker som levde det meste av sitt voksne liv i Danmark.
Holberg var preget av humanismen, opplysningstiden, klassisismen og barokken. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som rager høyest i ettertiden. Han skrev både på latin og på dansk. Han skrev satirer, blant annet parodien på antikkens og renessansens helteepos, Peder Paars, en utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Mest kjent ble han for sine 36 komedier i en, tre eller fem akter. Han skrev i hovedsak karakterkomedier, men også intrigekomedier og sedekomedier. De mest kjente er Jeppe paa Bierget, Den Politiske Kandstøber, Den Stundesløse og Erasmus Montanus. Holberg har også hatt stor innflytelse som essayist, særlig med Moralske Tanker (1744), men også med Epistler (1748–1754). En rekke av hans verker ble allerede i samtiden oversatt til flere europeiske språk.
Biografi Oppvekst og utdanning Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen. i Bergen som sønn av oberstløytnant Christian Nielsen Holberg og Karen Lem. Moren var datter av magister Peder Nielsøn Lem, lector theol. ved Bergen katedralskole og Abel Munthe, datter av biskop Ludvig Munthe.
Holberg ble døpt i Nykirken.Nordnesprosjektet Ettersom Nykirkens ministerialbøker mangler for perioden 1677–1700, var man frem til 1862 ukjent med fødselsdatoen. Holberg selv visste ikke engang hvilket år han var født, før han som eldre mann fikk det undersøkt: «Jeg haver selv paa et Haar ikke vidst det rette Datum, men alleeneste sat det Aar 1685, hvorudi jeg meenede at være kommen til Verden. Men da jeg for kort Tid siden lod mig tilskikke Udskrift af Kirke-Bogen i Bergen udi Norge, merkede jeg Vildfarelse, og fandt at jeg er fød Ao. 1684, saa at jeg nu ikke er langt fra 70 Aar.» Welhavens bok om Holberg, som ble utgitt i 1854, hevdet at han var født i juli.Joh. Nordahl-Olsen: Ludvig Holberg i Bergen (s. 21-22), John Griegs forlag, Bergen 1905. Oppdagelsen av Holbergs fødselsdag skyldes Johan Fredrik Lampe (1811-1888).J.F. Lampe: Bergens stifts biskoper og præster (s. 254)
Begge foreldrene døde i løpet av barndommen hans, først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel, mistet han også moren. Før hennes død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann.
Holberg skrev om denne brannen at den brøt ut om natten, «ved siden av mine foreldres hus», så det var så vidt at de fikk reddet ut den ett år gamle Ludvig, mens huset brant ned med alt innbo. Ifølge Holberg hadde naboens tjenestepike klint et talglys til stolpen på en seng hun skulle re opp. Så gikk hun ut for et annet ærend, kom tilbake og fant da rommet i lys lue. Willy Dahl: Fortellingen om Bergen (s. 77) Nasjonalbiblioteket Holbergs mor etterlot seg likevel en liten formue bestående av jordegods til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin formynder, morbroren Peder Lem (1660–1703), som eide gården Hop. Lem sendte gutten på latinskolen (dvs. Bergen katedralskole). thumb|Latinskolen i Lille Øvregate i Bergen, hvor Holberg var elev. Bygningen ligger nord for domkirken. Trebygningen oppå murene er fra etter Holbergs tid. Dagens katedralskole ligger på sydsiden. thumb|Minneplate med teksten «1554 – 1840. Den latinske skole. Holberg var skolens elev fra 1694 – 1702». Minneplaten skimtes på muren i bildet over. thumb|left|Bryggen i Bergen ble gjenoppbygd etter bybrannen i 1702. thumb|Fredrik IV av Danmark-Norge. Holberg ble værende i Bergen som elev ved katedralskolen fra 1695 til byen brant ned i 1702.
Han ble da sendt til Københavns universitet. Men han brukte raskt opp sine midler, og flyttet tilbake til Norge, hvor han tok imot en stilling som huslærer hos en prost på Voss. Jobben på Voss besto i å «piske barn og omvende bønder» skrev han.Elseth, Egil (1977): Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie. Oslo: Aschehoug. Han reiste snart tilbake til København, hvor han i 1704 tok teologisk embedseksamen, og samtidig lærte seg engelsk, fransk og italiensk.
Han tok igjen imot en huslærerstilling, denne gang hos den senere biskop Niels Smed i Bergen.
Videre studier og undervisning På slutten av året 1704 gikk han med små midler om bord på et skip som skulle til Nederland. Han kom så langt som til Aachen, hvor han fikk en febersykdom, og reiste tilbake til Norge. På vei til Bergen stanset han i Christiansand, hvor han bodde gjennom vinteren og levde av å undervise i fransk.
Våren 1706 reiste han sammen med en student som het Brix, via London til Oxford, hvor han studerte i to år og tjente til livets opphold ved å undervise i fiolin- og fløytespill. Han nevner bibliotekene i Oxford: «hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne». Via London og Helsingør reiste han omsider til København for tredje gang, og han begynte å forelese ved universitetet, men han fikk ingen betaling.
Forfatterskap Holbergs reiser preget det senere forfatterskapet – de mange inntrykkene modnet ham også kunstnerisk og moralsk. Holberg lot seg inspirere av de gamle latinske komediene og franske komedier han hadde sett i Paris.
Forfatterskapet kan deles opp i tre perioder; den historiske, den poetisk/komiske og den filosofiske. Den poetiske raptus var da han i samtiden satte produksjonsrekord med de komiske dramaene. De er samtidig også det han i ettertiden er blitt mest kjent for.
De første arbeidene I 1709 ble Holberg spurt om å følge en rik ung mann til Dresden, og på hjemreisen foreleste han i Leipzig, Halle og Hamburg. Han besøkte da blant annet Glücksburg og Altona. I København begynte han å skrive og i 1711 kom hans første arbeid, En introduksjon til historien til Europas nasjoner. Han fikk tillatelse til å presentere to essaymanuskripter for kong Fredrik IV — om Kristian IV og om Fredrik III. Kongen utnevnte ham like etter til professor, og han mottok dessuten et reisestipend.
«Den Udtale man haver faaet i Barndommen, forgaar ikke,» hevdet Holberg, og hans aksent fra Bergen medvirket nok da han på sin fottur til Helsingør rundt 1712 ble satt fast, mistenkt for å være svensk spion.Arild Leitre, Einar Lundeby, Ingvald Torvik: Språket vårt før og nå (s. 83), Gyldendal, 1982, ISBN 82-05-12686-0 I 1714 besøkte Holberg flere land i Europa, og han tilbakela store avstander til fots. Han lånte passet til sin venn Mikkel Røg,Mikkel Røg (Mikkel Roeg – Michael Roeg) og reiste under navnet Michel Recco.Pål Bang-Hansen: Roma, (s. 41), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3 Fra Amsterdam gikk han gjennom Rotterdam til Antwerpen, tok en båt til Brussel, gikk videre til fots til Paris, Marseille, og tok så sjøveien til Genova. På den siste turen fikk han et alvorlig feberanfall. Under rekonvalesensen reiste han videre til Civitavecchia og Roma. Inspirert av Romas syv høyder skal han ha vært den første som snakket om «Bergens syv fjell».Agdesteen, Gunhild: «I den syvende himmel», Bergens Tidende 7. juli 2007 Da våren kom, var han fortsatt svært fattig og ved dårlig helse, men han tok fatt på hjemreisen til fots via Firenze, Bologna, Parma, Piacenza, Torino, over Alpene, gjennom Savoia og Dauphiné til Lyon, og til slutt til Paris, hvor han ankom med utmerket helse. Etter å ha tilbrakt en måned i Paris, gikk han til Amsterdam, seilte til Hamburg, og kom så tilbake til Danmark i 1716. Han tilbrakte de neste to årene i ekstrem fattigdom, og i 1716 utga han sin Introduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab. Denne boken ble meget populær, og kom i 1763 i sin sjette utgave. Gjennom mange år var dette verket det viktigste faglitterære hjelpemidlet en dommer hadde.se von Eyben, W.E.: Juridisk ordbog, København 1991
I 1717 ble Holberg utnevnt til professor i metafysikk og logikk ved universitetet i København, i 1720 i latinsk litteratur, i 1730-36 i historie og geografi. I 1737-51 var han også universitetets kvestor (leder av den økonomiske administrasjonen).von Eyben, W.E.: Juridisk ordbog, København 1991 I 1720 fikk han det attraktive vervet som folkets talerør i kirkerådet. Derved var tiden med pengeproblemer over.
«Den poetiske raptus», 1722–1727 I rivalisering med den skriveføre juristen Andreas Hojer fra Flensborg grep Holberg til satire og tildelte Hojer rollen som en innbilsk fantast.Sandstrøm, Bjarne: «En satiredigter fødes» i Dansk litteraturs historie på lex.dk. Hentet 1. april 2026 fra
Under pseudonymet «Hans Mickelsen», angivelig en ølbrygger fra Kalundborg som presenterer verket som en skillingsvise, utga Holberg Peder Paars i fire deler 1719/20. «Mickelsens» venn, den like fiktive «Just Justesen», kommenterer diktet og røper for leseren at det er en parodi på Vergils epos Æneiden, fortalt i 5-fots jamber.Sandstrøm, Bjarne: «Det komiske helteepos Peder Paars» i Dansk litteraturs historie på lex.dk. Hentet 1. april 2026 fra Peder Paars fikk betydelig suksess, og de neste to årene skrev Holberg fem kortere satirer som alle ble vel mottatt.
I september 1722 åpnet teateret Den Danske Skueplads i Lille Grønnegade i København; det første teater i Norden der folk snakket folkespråket fra scenen.<ref>[https://www.forskersonen.no/den-danske-skueplads-ludvig-holberg-meninger/jubileum-teateret-som-startet-ludvig-holbergs-dramakarriere-apnet-for-300-ar-siden/2082607 Trude Kolderup: «Jubileum: Teateret som startet Holbergs dramakarriere», 23. september 2022, forskersonen.no]</ref> Holberg ble teaterets første husdikter. Enkeltstående verk, som for eksempel Karrig Niding av Hieronimus Justesen Ranch forekommer, men i hovedsak kjente danskene teateret gjennom kontinentale teatertrupper som spilte på fransk eller tysk. Holberg begynte å bygge opp en egen dansk komedie. Det første av stykkene hans som ble framført, var Den politiske Kandestøber. Han skrev nå en rekke komedier, og før utgangen av 1722 hadde teateret med suksess oppført bl.a. Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler. I løpet av 1723 fulgte så Barselstuen, Den ellevte Juli, Jacob von Thyboe, Den Stundesløse, Erasmus Montanus, Don Ranudo, Ulysses av Ithaca, Uden Hoved eller Hale og flere. Det mest kjente stykket fra 1724 er Henrik og Pernille.
Til tross for oppblomstringen havnet teateret i økonomiske vanskeligheter og måtte stenge. Perioden hadde også tatt på Holbergs helse, og han la ut på en ny utenlandstur. Han vandret gjennom Belgia til Paris, hvor han tilbrakte vinteren. Våren 1726 vendte han tilbake til København, legemlig og åndelig restituert.
Den store bybrannen i København i 1728 tok ikke bare Holbergs hus og det meste av hans eiendeler, men førte også landet ut i en nasjonal fattigdom og depresjon. En følge av krisen var at pietismen vant fotfeste ved hoffet og i befolkningen. Pietistene var lite sympatisk innstilt til komedier. Holberg avsluttet brorparten av sin skjønnlitterære karriere med en samleutgave av sine dramatiske verk i 1731, med et tillegg av fem stykker som aldri ble oppført i hans levetid. thumb|Kristian VI av Danmark-Norge
«Den historiske raptus», 1730–1745