Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan. Landet grenser til Albania, Nord-Makedonia og Bulgaria i nord, Tyrkia i nordøst, Egeerhavet i øst, det joniske hav i vest, og Middelhavet i sør. Hellas er berglendt og fastlandet er oppstykket av bukter og viker omgitt av et stort antall øyer. Hellas består foruten fastlandet av over 2000 øyer og har dermed verdens tolvte lengste kystlinje. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største, Kreta, ligger ikke i en øygruppe.
Hellas har vært medlem av Den europeiske union siden 1981, NATO siden 1952, OECD siden 1961 og ESA siden 2005.
Ifølge OECD hadde en gjennomsnittlig greker i 2022 en årlig disponibel inntekt på amerikanske dollar ( kr). Dette er betydelig lavere enn OECD-snittet på dollar ( kr). BNP per innbygger var dollar i 2021.
Athen er hovedstad. Thessaloniki, Pireus, Patras, Kalamata, Iraklio, Larisa, Volos, Ioannina, Kavala, Rhodos og Serres er noen av landets større byer.
Etymologi Romerne kalte landet Graecia, som betyr «grekernes land». Det latinske navnet ble videreført i de fleste europeiske språk, som Greece på engelsk, Grèce på fransk, Griechenland på tysk, Grækenland på dansk og i eldre norsk språkbruk, Grekland på svensk og Grekenland i norsk rettskrivning i første del av 1900-tallet. På norsk ble dette latinske navnet i 1933 i offisiell språkbruk erstattet av Hellas, det greske navnet på landet. Samtidig brukes ordene «gresk» og «grekere», avledet av det latinske navnet, fortsatt om landet, dets innbyggere, språk og kultur, heller enn ordene «hellensk» og «hellenere». I norske utgivelser var den eldre, danske formen Grækenland fortsatt vanligere enn Grekenland i 1920-årene, men dette var tiåret der den nyere skrivemåten Grekenland begynte å slå gjennom. Etter at formen Hellas ble det offisielt normerte navnet har Grekenland hovedsakelig vært mer sporadisk brukt som et eldre eller mer litterært navn i norske utgivelser (som i «det gamle Grekenland»). Norsk er et av få språk som bruker det greske navnet på landet i dag.
Opprinnelsen til navnet Hellas er ikke kjent, men i oldtiden ble et mindre område i Thessalía kalt Hellas. I klassisk tid tilsvarte navnet omtrent det nåværende landet, men uten Makedonia og Trakia.Thorsen, Kirsti des Bouvrie; Lundbo, Sten: «Hellas» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. februar 2024 fra https://snl.no/Hellas
Naturgeografi
Hellas grenser til Albania, Nord-Makedonia, Bulgaria og Tyrkia. Fastlands-Hellas består av den sørligste delen av Balkan, (også kalt det greske fastlandet) og halvøya Peloponnes. Hellas' to største byer, Athen og Thessaloniki, ligger her. I tillegg består Hellas av 1425 store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik som Kykladene, Dodekanesene, Sporadene, De joniske øyer, de nordøstlige egeiske øyer og De saroniske øyer. Øya Kreta ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikke Kypros, som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som er eget land og geografisk ligger nærmere Tyrkia.
Klima Klimaet i Hellas er et typisk middelhavsklima med varme og tørre somre. I Nord-Hellas kan vinteren ha kalde vinterdager, og det hender ofte at temperaturen kryper under minus på gradestokken. Det er ikke uvanlig at det er større mengder snø i fjellene. Dette er noe som gjør denne delen av landet populært for skientusiaster. Det forekommer også snø i lavlandet, men den blir bare liggende i kortere perioder.
Veskysten får en del regn om vinteren, mens østkysten er noe tørrere. Gjennomsnittstemperaturen i Aten om sommeren er 28 ℃ og i januar 9 ℃, Thessaloniki er litt kjøligere i januar. Iraklion på Kreta har gjennomsnitt 12 ℃ i januar. Juli og august er såkalte «røde måneder», da er det slett ikke uvanlig at temperaturen stiger over 40 ℃. Det er varmt i Hellas fra april til oktober. Det mest ustabile været i Hellas er tidlig på våren eller seint på høsten, da kan kraftig vind og regnvær holde på i flere dager.
Øyer thumb|Hellas består av 1425 store og små øyer, deriblant den nest største øya, Evvia (Εύβοια). Kykladene består av Mykonos, Delos, Paros, Antiparos, Naxos, Koufonisia, Keros, Skhinousa, Iraklia, Donousa, Amorgos, Ios, Folegandros, Santorini, Thirasia, Anafi, Milos, Sifnos, Serifos, Syros, Tinos, Kythnos, Kea og Andros. Dodekanesene består av Astypalaia, Rhodos, Khalki, Kastellorizo, Kos, Pserimos, Kalimnos, Tilos, Telendos, Nisyros, Leros, Patmos, Lipsi, Symi, Kárpathos og Kasos. Sporadene består av Skiathos, Skopelos, Alonnisos og Skiros. De joniske øyer består av Korfu, Paxos, Antipaxos, Lefkada, Ithaka, Kefalonia, Zakynthos og Kythira. De nordøstlige øyene i Egeerhavet består av Samos, Ikaria, Khíos, Psará, Inousses, Lésvos, Limnos, Agios Efstratios, Thasos og Samothraki. De saroniske øyer består av Egina, Poros, Hydra og Spetses.
Demografi thumb|Befolkningen i Hellas fra 1963 til 2003. 14,3% av befolkningen er fra 0-14 år. 66,6% av befolkningen er fra 15-64 år. 19,1 % av befolkningen er over 65 år. Levealder for kvinner er 82,21 år. Levealder for menn er 76,98 år.
År Befolkning Endring 1971 8 768 372 - 1981 9 739 589 11.1 % 1991 10 259 900 5.3 % 2001 10 964 020 6.9 % 2010 11 306 183 3.1 %
Religion Den gresk-ortodokse kirken er landets offisielle religion, men det er likevel full religionsfrihet. Hellas er et av Europas mest religiøse land. 81 % av befolkningen oppgir at de tror på en Gud, som er det tredje høyeste av alle EU-land, etter Malta og Kypros. 98 % av befolkningen definerer seg som kristne (97 % gresk-ortodokse). Det er svært få ikke-ortodokse kristne i Hellas. De utgjør om lag 1 % av den totale befolkningen. Det er 50 000 registrerte katolikker, men den katolske innvandrerbefolkningen er så høy som 200 000. De protestantiske kirkene har 30 000 medlemmer, pinsevenner har 12 000 medlemmer, og Jehovas vitner har 28 243 aktive medlemmer. Andre trosretninger finnes, men utgjør svært lite av totalen: 653 mormonere, 501 adventister, og 30 metodister.
0,95 % av befolkningen sier ifølge folketellingen i 1991 at de følger islam, men totalt er det rundt 3 % av befolkningen som har muslimsk bakgrunn. Den muslimske minoriteten er hovedsakelig lokalisert helt øst i Trakia, ikke langt fra Tyrkia. Athen er det eneste EU-hovedstaden uten et særskilt gudshus (moske) og dets kriterier for den muslimske befolkning. Hellas' historiske og tradisjonelle kamp mot tyrkere, samt folke-utvekslingen mellom Hellas og Tyrkia etter første verdenskrig og de påfølgende årene, er de historiske årsakene til det lille antallet muslimer i Hellas. De siste årene har muslimene vært stadig mer utsatt for hets, angrep og forfølgelse fra høyre-ekstreme grupperinger og politiske partier, som har fått mer oppslutning siste årene «Høyreekstreme vil raide sykehus» , E24 15. juni 2012«Attacks on Immigrants on the Rise in Greece», New York Times 1. desember 2010«Greeks Shout Obscenities» , Worldnewsvine. Ved valget i 2012 var oppslutningen til det mest høyre-ekstreme partiet i Hellas, Gyllent daggry, økt til 7 %.
Jødedom har eksistert i Hellas i mer enn 2 000 år. I år 1900 var over halvparten av Thessalonikis befolkning jøder, eller 80 000. I dag har derimot Hellas ikke mer enn 5 500 jøder.
Historie
200px|thumb|left|Satellittbilde av Hellas I den greske bronsealderen vokste det frem sivilisasjoner rundt Egeerhavet. Fra 3600 til 1000 f.Kr. var det rike kulturer knyttet til minoiske Kreta og det mykenske Peloponnes. Rundt 800 f.Kr. oppstod flere bystater. Polisene grunnla flere kolonier rundt Middelhavet. De stod mot flere persiske invasjonsforsøk og la grunnlaget for den hellenistiske sivilisasjonen. Aleksander den store spredte hellenismen over store deler av den da kjente verdenen.
Romerriket erobret Hellas i 168 f.Kr. Gresk kultur hadde da lenge hatt innflytelse på romerne. De østlige delene av det romerske imperiet ble dominert av gresk kultur. Da det romerske riket ble delt i to, havnet Hellas i sentrum for de østlige delene. Med Konstantinopel som sentrum spredte Østromerriket gresk kultur. Konstantinopel falt i 1453, og området ble dominert av Det osmanske riket.
Hellas var del av Det osmanske riket frem til 1820-tallet. Grekerne gjorde da opprør og etter undertegnelsen av Konstantinopel-traktaten i 1832 ble Hellas anerkjent som selvstendig stat.
Andre verdenskrig Etter slaget om Hellas i april 1941 ble Hellas kontrollert av aksemaktene Italia og Tyskland (Kreta ble inntatt i mai 1941) samt Bulgaria og Den hellenske stat, et kollaboratørregime, ble etablert. Konstantinos Logothetopoulos var statsminister fra 1941 til april 1943.Apostolou, A. (2018). Greek Collaboration in the Holocaust and the Course of the War. In G. Antoniou & A. D. Moses (Eds.), The Holocaust in Greece (pp. 89–112). chapter, Cambridge: Cambridge University Press. Holocaust i Hellas pågikk fra mars 1943 og over 80 % av landets rundt 75.000 jødiske borgere ble drept. De fleste jødene bodde i Thessaloniki som tidligere var en overveiende jødisk by.Bowman, S. B. (2009). The Agony of Greek Jews, 1940–1945. Stanford University Press. Ioannis Rallis ble statsminister i april 1943. I august 1944 gikk sovjetiske styrker inn i Romania og kort tid deretter inn i Bulgaria slik at tyske styrker i Hellas sto i fare for å bli avskåret. Den tyske retretten hadde vært forberedt siden 1943 og tyske styrker raserte gresk infrastruktur mens de trakk seg nordover: telekommunikasjon, kjøretøy, havner og mesteparten av handelsflåtens skip ble ødelagt; Korintkanalen ble sperret. Generaloberst Alexander Löhr erklærte 3. oktober 1944 Aten for "åpen by"; han ville i strid med ordre oppgi by uten kamp og uten å rasere den. De siste tyske styrkene forlot Thessaloniki 31. oktober og tidlig i november var alle tyske styrker ute av landet. Britiske styrker inntok Aten i oktober 1944.
Borgerkrig og etterkigstid Etter andre verdenskrig brøt det ut en borgerkrig som varte i to år. Det ble gjennomført militærkupp i 1967, og monarkiet ble avskaffet i 1973. I 1974, etter å ha stått bak et statskupp på Kypros, brøt militærjuntaen sammen. Året etter ble Hellas erklært som republikk, med et demokratisk styresett.
Politikk
Hellas har vært republikk siden 1974 da den Den tredje greske republikk ble erklært. Presidenten er landets statsoverhode. Embetet som Den hellenske republikks visepresident var kortvarig i 1973. Hellas’ parlament er den lovgivende forsamlingen.
Forsvars- og utenrikspolitikk Hellas ble medlem av EU i 1981.
Hellas ble medlem i NATO i 1952
Landet har obligatorisk vernepliktstjeneste for menn mellom 19 og 45 år, på tolv måneder. Forsvarsministeren besøkte Finland i februar 2024, for å se nærmere på den finske modellen før Hellas tar en beslutning om å gjøre endringer.
Næringsliv
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde BNP (Verdensbanken) 245,0 mrd USD 2006, Verdensbanken BNP (vekst) (Eurostat) 4,1 % 2007, Eurostat (europa.eu) BNP (vekst) 4,1 % Q3 2007, The Economist nov 2007 Industriproduksjon -0,4 % Q3 2007, The Economist nov 2007 Konsumpriser 2006 3,3 % 2006, Eurostat (europa.eu) Konsumpriser 2007 2,9 % Q3 2007, The Economist nov 2007 Renter 3 mnd 2006 3,90 % 2006, Eurostat (europa.eu) Renter 3 mnd 2007 4,60 % Q3 2007, The Economist nov 2007 Børsindeks 1. jan-7. mai 2008 -17,7 % The Economist mai 2008 Arbeidsløshet 16,6 % Hellenic Statistical Authority. 11. august 2011 Handelsbalanse -50,5 mrd USD Q3 2007, The Economist nov 2007 Betalingsbalanse -40,9 mrd USD -10,5 % Q3 2007, The Economist nov 2007 Utviklingshjelp -2,00 mrd USD 2005, UNDP Database Budsjettbalanse -10,6 % Eurostat. 26. april 2011 BNP per innb 27,716 USD International Monetary Fund. 27. mai 2011
Utenrikshandel Viktige varer som blir eksportert fra Hellas er mat- og drikkevarer, petroleum, stål, olivenolje og tobakk. Viktige importvarer er olje, forskjellige maskiner blant annet til industri og transport, plastprodukter. Viktige handelspartnere er Frankrike, Tyskland og Italia.
Kultur
Litteratur