Harald Gråfell

Harald II Eiriksson, Harald Gunnhildsson eller Harald Gråfell (norrønt: Haraldr gráfeldr) var født ca. 935 og døde ca. 970-972. Han var konge på Vestlandet fra ca. 960-961 til sin død.

Bakgrunn og oppvekst Harald var sønn av Eirik Blodøks og Gunhild Kongemor. Han var ett av deres mange barn - se artikkelen om Eirikssønnene.

Annales regii (fra ca. 1300–1328) mente at Harald ble født i 928.Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928 Det er mest vanlig å angi ca. 935.Store norske leksikon (2005 - 2007): Harald 2. Gråfell i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://snl.no/Harald_2._Gr%C3%A5fell Britannica, The Editors of Encyclopaedia. "Harald II Eiriksson". Encyclopedia Britannica, 10 Apr. 2008, https://www.britannica.com/biography/Harald-II-Eiriksson. Accessed 15 July 2023. Vi vet ikke hvor Harald ble født.

Ågrip forteller (på 1190-tallet) at Eirik Blodøks først dro fra Norge til Danmark. Så dro han til England.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 24f og 29f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks. Om kona Gunnhild og barna ble igjen i Danmark er uvisst. Theodoricus (fra 1180-tallet) forteller at Harald ble oppfostret hos Harald Blåtann.Theodoricus De ant hamiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, kapittel 9 - side 340. Ingen av de andre 1100-tallskildene bekrefter det. De yngre sagaene (Heimskringla, Den store sagaen om Olav den hellige, Den større saga om Olav Tryggvason (Óláfs saga Tryggvasonar en mesta) (fra ca. 1300) og Flateyjarbók) forteller imidlertid at Eirik dro fra Norge til Orknøyene.Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 4 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=115&searchText=kristne. Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at." - http://sagaconference.org/SC13/SC13_Hagland.pdf Så vi vet egentlig ikke noe om Haralds oppvekst.

Vikingtokter Gråfeldardråpa forteller at Harald vant over irske skarer i et slag, men når og i hvilken sammenheng det var - er ukjent.Gráfeldardrápa - https://heimskringla.no/wiki/Gr%C3%A1feldardr%C3%A1pa_(B1) - vers 3: Han drev fiendenes kvinner på flukt - mange hærer flyktet - til glede for de trofaste irske folk. Kongen (jordens Freyr) farget sitt sverd rødt i menneskelig blod og felte fiender - seier var oppnådd - med sverdets skarpe egger. På norrønt: Dolgeisu rak dísar — drótt kom mǫrg á flótta — gumna vinr at gamni gjóðum írsk*ar þjóðir. Foldar rauð, ok felldi, Freyr í manna dreyra sverð, — vas sigr of orðinn — seggi, mækis eggjar. Dette beskriver tydeligvis en kamp hvor kongen/krigeren seirer og driver fiendene på flukt, til irenes glede. Det kan også være at versene 2 og 3 ikke hører hjemme i Gráfeldardrápa, men i en kvad om Eirik Blodøks Alison Finlay: "Glúmr Geirason, Gráfeldardrápa." Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1 (2012): 245-245 - https://skaldic.org/m.php?p=text&v=intro&i=1209 - Objections to this have been raised by scholars including Finnur Jónsson (LH I, 525), Schreiner (1927-9f, 92-101) and de Vries (1964-7, I, 171), who argued that st. 2 (and also st. 3 according to Schreiner) belonged rather to a poem about Eiríkr...

Gráfeldardrápa forteller også at Harald sloss ved Østersjøen (austerveg). Ut fra sammenhengen var det trolig i Karelen nord for Ladoga i dagens Russland.Claus Krag: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell Vi vet ikke når dette var, men det var trolig før han ble konge.

Kampene mot Håkon Adalsteinsfostre Slaget ved Avaldsnes kongsgård? Slaget ved Avaldsnes kan ha vært starten på krigstiden mellom Håkon og Eirikssønnene.

Ifølge Ågrip hadde Håkon på denne tiden vært konge i 15 år, som kan bety at slaget var omkring 948.Aasmund Ingve Blokkum: Religionskulturelle utfordringer i Håkon den godes regjeringstid. Sagalitteraturens behandling av alliansen mellom den kristne kongen Håkon den gode Adalsteinsfostre og den hedenske høvdingen Sigurd Jarl. MS thesis. UiT Norges arktiske universitet, 2016, side 14. Ågip forteller videre at slaget endte med tap for Eirikssønnene. Guttorm, Halvdan og Øyvind Eirikssønner ble drept.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 26 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=33&searchText=h%C3%A5kon%20

Slaget er ikke omtalt av Theodoricus, i Historia Norvegiæ, Noregs konungatal eller Fagrskinna. Om slaget har funnet sted er derfor uvisst. Dateringen fra Ågrip stemmer også dårlig med når de andre sagaene mente at striden startet.

Den vanlig oppfatningen er at slaget er oppdiktet.

Slaget på Rastarkalv på Møre Gamla sammen med Eirikssønnene angrep Håkon ved Frei i Kristiansund.Flere detaljer om hvor slaget sto, og om utviklingen i slaget er beskrevet i Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 81. Det er uvisst om Gamla var Gamle Eiriksson eller Gorm den gamle. Håkon vant: Historia Norwegiæ forteller at Gamle Gunnhildsson og storparten av hæren ble jagd på havet.Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33 - "E quibus publica et precipua duo fuerunt: Aliud in prouincia Northmore in quadam insula Frethi, loco Rastarcalf, ubi Gamle filius Gunnilde et maxima pars exercitus illorum de quodam promunctorio in maria precipitati sunt”. Ågrip forteller at Håkon vant, og brødrene flyktet landet - unntatt Gamle. Han flyktet til lands, og ble drept der.Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 81. Fagrskinna og Heimskringla har langt mer detaljerte beskrivelser av slaget enn de eldre kildene.Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 82ff. Mye av dette kan godt være oppdiktet.

To islandske annaler som ble skrevet tidlig på 1300-tallet, har i kronologiske lister at: "Fall Gamla konungs". Gamla konge ble altså drept i kamp. Annales regii: forteller at det var i 952, mens Skálholtsannáll angir 953.Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 103 og 176 - http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112201014. Annalene regnes likevel som upålitelige for hendelser på 900-tallet.Arne Kvitrud: Ble Gorm den gamle drept i Norge? 2025 - https://kvitrud.no/2025%20Gorm%20den%20gamle%20og%20Norge.pdf Aasmund Ingve Blokkum mente at slaget sto i 955.Aasmund Ingve Blokkum: Religionskulturelle utfordringer i Håkon den godes regjeringstid. Sagalitteraturens behandling av alliansen mellom den kristne kongen Håkon den gode Adalsteinsfostre og den hedenske høvdingen Sigurd Jarl. MS thesis. UiT Norges arktiske universitet, 2016, side 15 - note 66 - https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/9322/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y.

Slaget ved Fitjar på Stord Håkonarmål forteller at Håkon døde etter et slag i fjæra på Stord.Snorre Sturlasson: Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 32, side 96f - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=135&searchText=tora Sagaene knytter det senere til Fitjar på Stord - se artikkelen om Slaget ved Fitjar.

Håkon jaget Eirikssønnene på flukt, men Håkon ble truffet i sluttfasen av slaget. Han forblødde og døde.Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 29 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33 Saxo Grammaticus: Danmarks krønike - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand

Annalis gegii (fra ca. 1300–1328) mente at Håkon falt i 960.Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102f - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928 Andre har regnet seg fram til 961.Krag, Claus: Håkon 1. Adalsteinsfostre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 11. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_1._Adalsteinsfostre

Håkon hadde ingen arving som kunne overta kongeverdigheten. Eirikssønnene sto først i arverekkefølgen. Harald var den eldste, og kunne overta selve kongenavnet.

Harald som konge Konge på Vestlandet Øyvind Skaldespiller omtaler Harald på 960-tallet som kong over Hordaland (landverner av Hordaland).Folk sa ikke at du mistet motet, kong Harald av Hordaland, da pilene haglet mot rustningene. Buene ble spent, og sverdene svingte fra din hånd, Harald, og ga ulven mat nok. På norrønt: Lítt kvôðu þik láta geð falma, {landvǫrðr Hǫrða}, es {hagl benja} brast á brynjum; almar bugusk, þás {ófolgin fullegg svell fetla} gullu endr ór hendi þinni, Haraldr, til fyllar ylgjar. Se Russell Poole 2012, ‘ Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Lausavísur’ in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 213. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1188> (accessed 25 October 2025) Hordaland kan ha vært kjerneområdet i Haralds rike.

Harald overtok riket til Håkon den gode, sammen med sine brødre.Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340. De eldste kildene spriker om hvem disse brødrene var: Ågrip (fra omkring 1190) forteller at det var Sigurd Sleva, Godrød Ljome og Ragnfrød. Sigurd ble senere drept på Ålrekstad.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 40f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20 Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at forteller at brødrene var Sigurd og Gudrød. Videre at Sigurd ble drept på et ting av bønder fra Voss og Gudrød ble drept på Ålrekstad.Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 38 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33

De eldste kildene spriker om hvor lenge Harald var konge: Theodoricus (fra omkring 1180) forteller at han var konge i 12 år.Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340 - kapittel 6. Nóregs konungatal (fra 1190-tallet) forteller at han var konge i ni vintrer.«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) Ågrip (fra omkring 1190) forteller at Harald var konge i 15 år.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 30- https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20 Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Harald var konge i 14 år.Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 38 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33 Dette tilsier at Harald var konge til engang i perioden ca. 970 til 975.