Nils Nilsen Narumsbakken, også kjent som Nils Nilsen Narumseie, (1808–1833)Ved dåpsinnføringen har presten i ettertid påført: «NB. Morderen 24/1 33» var en norsk mann fra Øystadeie i Hov i Søndre Land som ble dømt og henrettet for åtte drap. Han var dermed den verste drapsmannen (som man vet om) i norsk historie frem til 1983, da Arnfinn Nesset ble dømt for 22 drap.Torgrim Sørnes: Ondskap - de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 166), forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7
Mordene Natt til 24. januar 1833 ble alle 8 beboere på Kanten under Rødnes i Fluberg i Søndre Land drept, og huset ved Randsfjorden deretter nedbrent av Nils Nilsen Narumsbakken (Narumseie). Angivelig ble drapene og brannen brukt for å skjule tyveriet av en klokke.Et Norge i Krig, J.W. Cappelen Forlag AS, 2006, side 12 Mistanken falt raskt på en «ilde berygtet Soldat», Narumseie, som allerede fra tolvårsalderen hadde vært kjent for å stjele.
I oktober 1832 stjal han et lommeur av sølv fra en auksjon på prestegården. Uret ble senere identifisert som tyvegods, og befant seg til midlertidig oppbevaring hos husmannen Lars Østensen mens man forsøkte å finne ut hvem tyven var. Østensen næret mistanke til Narumseie, og denne ble innkalt til forhør hos sin kompanisjef. Dette ville Narumseie hevne. Bevæpnet med sin brors øks dro han en sen januarkveld de fem kilometrene til Kanten, der folk alt hadde lagt seg. Døren var ulåst. Han slo først Lars Østensen med øksehammeren, deretter hans kone Ellen Marie, så det eldre ekteparet Mikkelsen som losjerte hos Østensens. Lars Østensen hadde i mellomtiden flyktet ut, men ble tatt igjen utenfor og drept. Peder Mikkelsen hadde flyktet opp på loftet; der ble han raskt funnet og drept. Deretter drepte Narumseie de fire barna; sist Mikkelsens pleiedatter Helene, som hadde gjemt seg under trappen. Lommeuret fant han ikke, men andre småtterier som en kam, et stykke vadmel og en pung med seks speciedaler, som han tok med seg.
Det ble morgen, 24. januar, Narumseies egen 25-års fødselsdag. Det brant ennå på peisen, så han satte fyr på huset og gikk hjem og la seg. Moren hans hjalp ham med å skjule tyvegodset; konen fikk beskjed om å holde munn. Han ble likevel raskt hentet inn til avhør, og tilstod 3. februar, men anførte at det egentlig var lommeuret han ville ha til å forsvinne ved å tenne på huset. Han ble dømt for mord og mordbrann.Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 157-63)
Ofrene De drepte varLand Ministerialbok nr. 8, 1830-1846, side 261: Peder Mikkelsen, 74 år Inger Maria Madsdatter, 70 år Lars Østensen, 41 år Ellen Marie Olsdatter, 40 år Ole Andreas Larsen, 5 1/2 år Mari Larsdatter, 2 1/2 år Karen Larsdatter, 3 måneder Helene Pedersdatter, 9 1/3 år
Straffen Nils Nilsen ble dømt til døden, og dødsstraffen ble stadfestet av kongen 15. august 1833.Land Ministerialbok nr. 8, 1830-1846, side 264
Henrettelsen fant sted 7. september 1833 på Kanten. Narumseie kom tilbake fra fangenskapet på Akershus festning, og hadde med seg noen kaker til datteren sin, Petrine. Skafottet var reist på branntomten, omringet av tre hundre mann fra det Valdreske korps, som Narumseie selv tilhørte. Skarpretteren Anton Lædel brukte hele fire hogg, før han til slutt måtte bruke øksen som kniv for å få hodet av. Kroppen og hodet ble brent på stedet.Torgrim Sørnes: Ondskap - de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 164-5)
Referanser
Kategori:Personer henrettet ved halshogging Kategori:Henrettede nordmenn (før 1900-tallet) Kategori:Nordmenn dømt for drap (før 1900-tallet) Kategori:Personer fra Søndre Land kommune