Nord-Amerika 190px|Kart over det Nordamerikanske kontinentet Areal 24 701 000 km² Folkemengde 596 000 000 Land 23 Territorier 18 Språk engelsk, spansk, fransk, med flere. Tidssoner Fra UTC -3:00 (Nuuk, Grønland) til UTC -10:00 (Hawaii, USA) Største byer 1. Mexico by2. New York3. Los Angeles4. Chicago5. Houston6. Dallas7. Toronto8. Washington D.C9. Guadalajara
Nord-Amerika er den tredje største verdensdelen i areal, og den fjerde største i innbyggertall. Den er avgrenset av Nordishavet i nord, Atlanterhavet i øst, Det karibiske hav i sør, og Stillehavet i vest.
Nord-Amerika opptar den nordlige delen av landmassen som vanligvis refereres til som Amerika, «den nye verden» og «den vestlige hemisfære». Nord-Amerikas eneste landskobling er til Sør-Amerika.
Regionen Nord-Amerika grenser mot Mellom-Amerika ved Tehuantepec-eidet.
Geografi Det nordamerikanske kontinentet blir ofte delt opp i følgende subkontinenter eller regioner: Antillene Nord-Amerika består av Amerikas forente stater og Canada samt landområdene til Saint-Pierre og Miquelon, Bermuda og Grønland samt Mexico. Sentral-Amerika Det høyeste fjellet i Nord-Amerika er Denali som er 6190 eller 6194 meter over havet.
Lengste elv i Nord-Amerika er Mississippi-Missouri-systemet som er omtrent 5970 - 5971 km lang
Stater og territorier thumb|Et satelittbilde av Nord-Amerika Selvstendige land: Areal km² Innbyggere 2022 Hovedstad Offisielt språk De forente stater (USA) Washington D.C. Engelsk Mexico Mexico by Spansk Canada Ottawa Engelsk og Fransk Guatemala Guatemala by Spansk Haiti Port-au-Prince Fransk Cuba Havanna Spansk Den dominikanske republikk Santo Domingo Spansk Honduras Tegucigalpa Spansk El Salvador San Salvador Spansk Nicaragua Managua Spansk Costa Rica San José Spansk Panama Panama by Spansk Jamaica Kingston Engelsk Belize Belmopan Engelsk Bahamas Nassau Engelsk Barbados Bridgetown Engelsk Saint Lucia Castries Engelsk Grenada St. George's Engelsk Saint Vincent og Grenadinene Kingstown Engelsk Antigua og Barbuda St. John's Engelsk Dominica Roseau Engelsk Saint Kitts og Nevis Basseterre Engelsk Andre områder: Puerto Rico San Juan Tilhører USA Guadeloupe Basse-Terre Tilhører Frankrike Martinique Fort-de-France Tilhører Frankrike De amerikanske Jomfruøyer Charlotte Amalie Tilhører USA Bermuda Hamilton Tilhører Storbritannia Caymanøyene Geroge Town Tilhører Storbritannia Turks- og Caicosøyene Cockburn Town Tilhører Storbritannia Grønland Nuuk Tilhører Danmark Sint Maarten Philipsburg Tilhører Nederland De britiske Jomfruøyer Road Town Tilhører Storbritannia Saint-Martin Marigot Tilhører Frankrike Anguilla The Valley Tilhører Storbritannia Saint-Barthélemy Gustavia Tilhører Frankrike Montserrat Plymouth Tilhører Storbritannia Saint-Pierre og Miquelon Saint-Pierre Tilhører Frankrike Sint Eustatius Oranjestad Tilhører Nederland Saba The Bottom Tilhører Nederland Clipperton Tilhører Frankrike Sum1 1Inkluderer Hawaii som geografisk ligger i Oseania
Klima Omtrent alle jordas klimasoner er representert i Nord-Amerika. Det arktiske klimaet med permafrost, dekker et stort område fra Alaska til Labrador. Der finnes det Tundra, og isen på Hudsonbukta ligger til langt utpå sommeren. Sør for dette er det et belte tvers over Nord-Amerika med skog og temperert klima, bl.a. en stor del rundt de store sjøene. Videre sørover kan vi finne noe som man kan kalle steppeklimaer, som mange andre vil kalle for prærier. Videre har vi ørkenklima i Rocky mountain-høylandet, monsunlignende klima med sommerregn og tørrere perioder om vinteren nordvest for Mexicogolfen, subbtropisk klima over Sør-Mexico og Florida-området, samt mildt middelhavsklima med sommertørke og vinterregn i California. I Sentral-Amerika og Vestindia finnes tropisk klima. I det indre av Nord-Amerika er sommeren veldig varm og vinteren tøff. Kald vind fra de arktiske strøka i nord har fritt løp sørover det enorme slettelandet helt til Mexicogolfen. Temperaturen skifter til mye sterkere enn i Europa. Temperatursprang på over 30 grader i løpet av en dag er ikke uvanlig. Langs stillehavskysten i nordvest er det utprega kystklima lignende det på vestlandet, men med enda større nedbørmengder. Ellers er meridianen 100 grader vest et skille mellom nedbørrikt østområde fra 700 til 18 000 millimeter årlig, og tørrere strøk vestenfor, store deler under 250 millimeter.
Planteliv Plantelivet i Nord-Amerika har en meget stor artsrikdom og variasjon, noe som gjenspeiler det store spennet i klimasoner og topografi i denne verdensdelen, fra reint arktiske forhold i Alaska og det nordlige Canada til tropiske forhold i de sørlige deler. Det er også store kontraster i nedbørsmengdene, fra regnskog til tørre ørkenstrøk. En annen viktig årsak til det rike plantelivet i Nord-Amerika finner vi i floraens historiske utvikling. Ved vekslende klimaforhold, Som eksempel kan nevnes at istidsperiodene tertiær og kvartær har trolig vegetasjonsgrensene og grensene for de enkelte plantearter vært svært forskjellige i nord og i sør. Om man sammenligner med Europa, hvor fjellkjedene som skiller øst og vest demte opp for plantevandringene og dermed lå til hinder for utvikling av større floramangfold, hadde Nord-Amerika ingen tilsvarende fysiske hindre for plantespredning, ettersom de større fjellkjedene på det nordamerikanske kontinentet strekker seg fra nord til sør. Vegetasjonen i Nord-Amerika varierer fra arktisk tundra i nord, store områder med barskog i Canada og i veststatene i USA, områder med sommergrønn løvskog i øststatene i USA, samt eviggrønn lavtvoksende krattskog (ofte betegnet som «chaparral») i California. I sentrale og sørvestlige deler av USA dominerer steppe- og ørkenvegetasjon. På høyslettene i det nordlige Mexico finner man ørkenvegetasjon som særlig domineres av ulike kaktusarter. I det sørlige Mexico finner man vest-subtropisk og montan regnskog, østtropisk regnskog og savanneområder. I Rocky Mountains og de andre høyere, parallelle fjellkjedene forekommer arktiske plantearter ganske langt mot sør.
Se også
Amerika Det nordlige Amerika Karibia Nord-Amerika Mellom-Amerika Sør-Amerika Nordamerikansk engelsk
Fotnoter
Eksterne lenker
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha