thumb|Resultatet av Irlands folkeavstemning 12 juni 2008 Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008 fant sted den 12. juni 2008. Valglokalene var åpne fra kl. 7 til kl. 22, lokal tid, og opptellingen av valgresultatet begynte kl. 9 den 13. juni.Referendum Ireland, 13. juni 2008: «Referendum: The Lisbon Treaty»
Resultatet av avstemningen ble offentliggjort av den irske valgkommisjonen i Dublin Castle senere på ettermiddagen, og viste et nei-flertall på 53.4%.Referendum Ireland, Referendum Returning Officer, 13. juni 2008: «Referendum: The Lisbon Treaty»
Antall stemmeberettigede 3,051,278 Avgitte stemmer 1,621,037 53.1 % valgdeltagelseForkastede stemmer 6,171 Nei 862,415 53.4 %Ja 752,451 46.6 %
Utfallet av folkeavstemningen Utfallet av folkeavstemningen sies å være overraskende, ettersom nesten alle meningsmålinger tydet på et ja-flertall. Valganalytikere hevdet dessuten at et irsk «ja» til Lisboa-traktaten var avhengig av en høy valgdeltagelse.
DatoInstituttJaNeiVet ikke 7. juni 2008RTÉ News, 7. juni 2008: «New poll shows further gains for No side» Red C 42% 39% 19% 5. juni 2008RTÉ News, 5. juni 2008: «'No' Lisbon vote surges ahead in poll» TNS/mrbi 30% 35% 35% 24. mai 2008RTÉ News, 24. mai 2008: «New poll shows narrowing gap in referendum» Red C 41% 33% 26% 16. mai 2008RTÉ News, 16. mai 2008: «Poll boost for Lisbon Yes campaign» TNS/mrbi 35% 18% 47% 10. mai 2008RTÉ News, 10. mai 2008: «New poll shows increase in Lisbon support» Red C 38% 28% 34% 26. april 2008RTÉ News, 26. april 2008: «Poll shows swing against Lisbon Treaty» Red C 35% 31% 34% 14. april 2008BreakingNews.ie, 14. april 2008: «Majority still undecided on Lisbon Treaty referendum» Red C 28% 12% 60% 1. mars 2008RTÉ News, 1. mars 2008: «Poll shows lack of trust in Ahern» Red C 46% 23% 31% 27. januar 2008Sunday Business Post, 27. januar 2008: «Public distrusts Ahern despite FF poll gains» Red C 45% 25% 31% 26. januar 2008RTÉ News, 26. januar 2008: «66% undecided on Lisbon Treaty» tns/MRBI 26% 10% 66% Oktober 2007RTÉ News, 26. januar 2008: «66% undecided on Lisbon Treaty» tns/MRBI 25% 13% 62%
Ved folkeavstemningen om Nice-traktaten i 2001 ble det f.eks. et nei-flertall på 54% med en valgdeltagelse på 35%. Etter at Irland ble innrømmet visse unntak, førte den neste folkeavstemningen om Nice-traktaten i 2002 til et ja-flertall på 63% med en valgdeltagelse på 49 %.
Velgerne synes å ha skiftet mening helt på tampen av valgkampen. Den 5. juni 2008 viste en meningsmåling fra TNS/mrbi for første gang et flertall for nei-siden. En måling fra Red C den 7. juni 2008 viste den knappeste ledelsen til ja-siden siden målingene startet i oktober 2007.
Målingene fra begge instituttene tyder på at store velgermasser hadde vært i bevegelse i dagene like før avstemningen.
Valgkampen
To av regjeringspartiene i Irland, Fianna Fáil og de Progressive demokrater (An Páirtí Daonlathach) var begge tilhengere av traktaten. Det tredje regjeringspartiet, miljøpartiet Den grønne allianse (Comhaontas Glas), var delt i synet. Miljøpartiets landsmøte den 19. januar 2008 ga et flertall på 63% støtte til traktaten. Dette var likevel ikke tilstrekkelig til å bli miljøpartiets offisielle standpunkt, ettersom dette krevde et kvalifisert flertall på 2/3 av partiets delegater. Samtlige medlemmer av miljøpartiet i Oireachtas hadde imidlertid gitt sin støtte til Lisboa-traktaten.
Også de to viktigste opposisjonspartiene – Fine GaelRTÉ News, 22. januar 2008: «FG calls on public to back Lisbon Treaty» og Labour Party (Páirtí an Lucht Oibre), var tilhengere av Lisboa-traktaten.
Det eneste politiske partiet i Oireachtas, som var motstander av traktaten, var Sinn Féin.
Den daværende Taoiseach Bertie Ahern advarte også mot å forsøke å bruke Irland som en «slagmark» for EU-skeptikere rundt omkring i Europa. Invitasjonen fra The Law Society ved University College Dublin til den franske nasjonalistiske ekstremisten Jean-Marie Le Pen, ble sett på som et eksempel på dette.
Den irske regjeringen distribuerte tospråklige informasjonshefter om Lisboa-traktaten, skrevet på engelsk og irsk, til hver enkelt av de 2.5 millioner irske husstandene. Regjeringen ble imidlertid også kritisert for å ikke tilføye Roma-traktaten og Maastricht-traktaten som appendiks til heftene. Kritikere hevdet at Lisboa-traktaten ville forbli uforståelig i fravær av et kompendium som viste de to traktatene den var ment å forandre.
Den 12. mars 2008 ble det startet en kampanje kalt «Fakta ikke politikk» (Facts, not politics) som kjempet for et nei-flertall ved folkeavstemningen. Kampanjen ble drevet av Libertas – en gruppe lobbyister blant næringsdrivende som var blitt grunnlagt av forretningsmannen Declan Ganley.RTÉ News, 12. mars 2008: «Anti-Lisbon treaty campaign is launched»
I april 2008 sendte deretter Tysklands forbundskansler Angela Merkel en appell til det irske folk om å stemme ja ved folkeavstemningen, under et statsbesøk i Irland. Nei-siden reagerte med å anklage regjeringen og Fianna Fáil for en «U-sving» fra sin tidligere politikk om å fraråde utenlandske statsledere å besøke Irland under valgkampen.RTÉ News, 14. april 2008: «Merkel calls for Yes vote on Lisbon Treaty»
EU-kommissæren for det indre market, Charlie McCreevy, innrømmet i mai 2008 at han ikke hadde lest Lisboa-traktaten fra perm til perm, og hevdet også at «han ikke ville forvente at noen fornuftig person ville gjøre det.»RTÉ News, 23. mai 2008: «Germany is 14th state to ratify Lisbon Treaty»
Den 2. mai 2008 innledet deretter ja-siden, representert ved Irish Alliance for Europe, sin valgkamp. Alliansen bestod av fagforeningsledere, næringsdrivende, akademikere og politikere. Dens medlemmer inkluderte personer som Garret FitzGerald, Ruairi Quinn, Pat Cox og Michael O'Kennedy.RTÉ News, 2. mai 2008: «Alliance launches Treaty Yes campaign» Den 13. mai truet Taoiseach Brian Cowen med å ekskludere parlamentariske representanter for Fianna Fáil fra partiet, dersom de motarbeidet partiets valgkamp.Irish Independent, 13. mai 2008: «Cowen to kick out FF treaty 'rebels'»
Den 21. mai 2008 gikk ledelsen av de irske fagforbundene (Irish Congress of Trade Unions) ut med en støtte-erklæring og anbefalte velgerne å stemme ja til Lisboa-traktaten. De fikk imidlertid ikke støtte fra Technical, Engineering and Electrical Union (TEEU), som anbefalte deres 45,000 medlemmer å stemme nei.
I en erklæring som ble sendt ut fra den katolske kirke, etter en konferanse blant irske biskoper, ble det fastslått at Lisboa-traktaten ikke utgjorde noen trussel mot Irlands konstitusjonelle forbud mot abort. Konferansen anbefalte likevel verken å stemme ja eller nei.
I begynnelsen av juni 2008 inngikk deretter Fianna Fáil, Fine Gael og Labour Party (Páirtí an Lucht Oibre), på tross av sine tidligere uoverensstemmelser, et valgteknisk samarbeid for å sikre et ja-flertall i opinionen.
De to største landbruksorganisasjonene, Irish Creamery Milk Suppliers Association (ICMSA)RTÉ News, 1. juni 2008: «ICMSA to support Lisbon Yes vote» og Irish Farmers Association (IFA)RTÉ News, 3. juni 2008: «IFA calls for Yes vote on Lisbon» gikk også ut med en appell til velgerne om å stemme ja til traktaten. Den sistnevnte hadde fått forsikringer fra Taoiseach Brian Cowen om at Irland ville benytte sitt veto i EU hvis en avtale med World Trade Organization ble ansett som uakseptabel for IFA.
Detaljert valgstatistikk ValgkretsStemmerForkastede stemmerSum (%)Ja (%)Nei (%)+Stemmene fordelt på valgkretsene:Carlow-Kilkenny103,39722852,644 (51%)26,210 (50%)26,206 (50%)Cavan-Monaghan92,92019049,649 (53%)22,346 (45%)27,113 (55%)Clare77,39814540,617 (52%)20,982 (52%)19,490 (48%)Cork East83,85016942,398 (51%)18,177 (43%)24,052 (57%)Cork North Central65,73813435,120 (53%)12,440 (36%)22,546 (64%)Cork North West63,57411435,358 (56%)16,253 (46%)18,991 (54%)Cork South Central89,84417749,455 (55%)22,112 (45%)27,166 (55%)Cork South West58,22514332,184 (55%)14,235 (44%)17,806 (56%)Donegal North East56,19514425,654 (46%)9,006 (35%)16,504 (65%) Donegal South West60,07911327,946 (47%)10,174 (37%)17,659 (63%)Dublin Central57,86412128,265 (49%)12,328 (44%)15,816 (56%)Dublin Mid West61,6227431,833 (52%)12,577 (40%)19,182 (60%)Dublin North81,55018745,077 (55%)22,696 (51%)22,194 (49%) Dublin North Central51,1567731,245 (61%)15,772 (51%)15,396 (49%)Dublin North East52,43210129,991 (57%)12,917 (43%)16,973 (57%)Dublin North West49,8937431,833 (52%)12,577 (40%)19,182 (60%)Dublin South87,85514751,342 (58%)32,190 (63%)19,005 (37%) Dublin South Central67,49913642,170 (52%)16,410 (39%)25,624 (61%) Dublin South East81,74311627,871 (50%)17,111 (62%)10,644 (38%)Dublin South West56,20212436,181 (54%)12,601 (35%)23,456 (65%)Dublin West52,1739428,421 (55%)13,573 (48%)14,754 (52%)Dún Laoghaire84,71013749,810 (59%)31,524 (64%)18,149 (37%)Galway East80,56916640,124 (50%)18,728 (47%)21,230 (53%)Galway West85,64219042,844 (50%)19,643 (46%)23,011 (54%)Kerry North54,78711216,496 (56%)11,306 (41%)16,702 (59%)Kerry South51,33811727,257 (54%)11,569 (43%)15,571 (57%)Kildare North71,42911736,815 (52%)20,045 (55%)16,653 (45%)Kildare South57,1458027,858 (49%)13,470 (49%)14,308 (51%)Laois-Offaly105,05324356,992 (54%)31,786 (56%)24,963 (44%)Limerick East76,73516839,444 (51%)18,085 (46%)21,191 (54%)Limerick West57,84712929,958 (52%)13,318 (45%)16,511 (55%)Longford-Westmeath81,83419242,065 (51%)19,371 (46%)22,502 (54%)Louth83,45816844,565 (53%)18,586 (42%)25,811 (58%)Mayo95,25019748,822 (51%)18,624 (38%)30,001 (62%)Meath East67,41510534,148 (51%)17,340 (51%)16,703 (49%)Meath West62,81611932,589 (52%)14,442 (45%)18,028 (55%)Roscommon-South Leitrim59,72813133,962 (57%)15,429 (47%)18,402 (54%) Sligo-North Leitrim55,59113029,228 (53%)12,602 (44%)16,496 (56%)Tipperary North55,94114832,750 (59%)16,235 (50%)16,367 (50%)Tipperary South53,68714829,756 (56%)13,853 (47%)15,755 (53%)Waterford72,05216038,474 (54%)17,502 (46%)20,812 (54%)Wexford101,12420553,369 (53%)23,371 (44%)29,793 (56%)Wicklow85,91820652,272 (61%)25,936 (50%)26,130 (50%)
Referanser
Kategori:Den europeiske unions historie Kategori:Folkeavstemninger i Republikken Irland Kategori:Folkeavstemninger i 2008 Kategori:Folkeavstemninger om EF/EU