mini|Luc Montagnier, Françoise Barré-Sinoussi og Harald zur Hausen under nobeluken på Karolinska institutet. Harald zur Hausen (født 11. mars 1936 i Gelsenkirchen-Buer i Gau Westfalen-Nord i Tyskland, død 28. mai 2023 i Heidelberg) var en tysk lege, kreftforsker og professor i medisin. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2008.Nobelprisvinnere 2008
Liv og virke Bakgrunn, utdannelse Harald zur Hausen, fra adelsslekten zur Hausen, ble født i Gelsenkirchen i en katolsk familie. Han tok sin Abitur ved det gammelspråklige gymnasiet Antonianum i Vechta i 1955. Han studerte medisin ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn, Universität Hamburg og Heinrich-Heine-Universität i Düsseldorf. I 1960 ble han dr.med. ved universitetet i Düsseldorf. Karriere Han jobbet deretter to år som medisinsk assistent og tre år som vitenskapelig assistent ved Institut für medizinische Mikrobiologie ved universitetet i Düsseldorf. Deretter arbeidet han i drøyt tre år ved viruslaboratoriet ved Children's Hospital of Philadelphia i Philadelphia i USA, en av verdens eldste barneklinikker. Videre var han førsteamanuensis (Assistant Professor) ved University of Pennsylvania. I 1969 habiliterte han seg ved Julius-Maximilians-Universität Würzburg, hvor han arbeidet ved instituttet for virologi.
I 1972 ble han utnevnt til professor i klinisk virologi ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg, og i 1977 ble han utnevnt til professor i virologi og hygiene ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg.
Fra 1983 til 2003 var Harald zur Hausen styreformann for Deutsches Krebsforschungszentrum i Heidelberg.
Han var også sjefredaktør for International Journal of Cancer.
I 2008 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sin oppdagelse av viruset humant papilloma, som kan føre til livmorhalskreft. Han delte prisen med de franske forskerne Françoise Barré-Sinoussi og Luc Montagnier, slik at han fikk 1/2 av prisen mens Barré-Sinoussi og Montagnier fikk 1/4 hver.
Harald zur Hausen mottok også en rekke priser, og er æresdoktor ved universitetene i Chicago, Umeå, Praha, Salford, Helsingfors og Erlangen-Nürnberg. I 2010 ble han utnevnt til medlem av Den bayerske Maximiliansorden for vitenskap og kunst.Träger des Bayerischer Maximiliansordens 2010 , Bayerisches Landesportal.
Han hadde tre sønner fra sitt første ekteskap. I 1993 giftet han seg med Ethel-Michele de Villiers, som da var forsker ved Deutsches Krebsforschungszentrum, og som tidligere hadde medforfattet mange forskningsartikler med zur Hausen om papillomavirus og genitalkreft, så langt tilbake som fra 1981. Han fremhevet hennes forskningsbidrag og støtte i sin nobelprisbiografi.
Harald zur Hausen døde den 28. mai 2023, i en alder av 87 år. Skrifter i utvalg Gegen Krebs – die Geschichte einer provokativen Idee. Rowohlt Verlag, Hamburg 2010, ISBN 978-3-498-03001-8 (Anmeldelse:Ein Krebsforscher eckt an i: Tages-Anzeiger 30. september 2010.). Was tun gegen Krebs? Audio-CD, 76 Minuten. Konzeption und Regie: Klaus Sander. Forteller: Harald zur Hausen. Supposé, Berlin 2008, ISBN 978-3-932513-84-8. Infections Causing Human Cancer. Wiley-VCH, Weinheim 2006, ISBN 978-3-527-31056-2. Genom und Glaube. Der unsichtbare Käfig. Springer, Berlin 2001. Papillomviren als Krebserreger. I: Geburtshilfe und Frauenheilkunde Band 58, Nr. 6 (1998), s. 291–296. (PDF)
Literatur om Harald zur Hausen C. Eberhard-Metzger og S. Seltmann: Harald zur Hausen – Nobelpreis für Medizin 2008. (PDF; 10,9 MB) Deutsches Krebsforschungszentrum (utg.)
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Tyske leger Kategori:Nobelprisvinnere (fysiologi eller medisin) Kategori:Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst Kategori:Kreftforskere Kategori:Medisinprofessorer