thumb|Tavle ved innkjøring til Åmli
Åmli er en kommune i Agder fylke. Kommunen grenser i nord mot Fyresdal og Nissedal, i øst mot Vegårshei og Tvedestrand, i sør mot Froland og i vest mot Bygland. Kommunesenteret er tettstedet Åmli, med innbyggere pr. 1. januar . Tettstedet vokste opp omkring jernbanestasjonen på Treungenbanen, banen mellom Arendal og Treungen.Da jernbanen gjorde sitt inntog i Åmli, Avtrykk.no, 7.8.2019 Åmli kirke ligger i kommunesenteret.
Natur Geologi Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart )
Geografi Åmli er en kraftbygd, beliggende mellom kysten og fjellbygdene. Det høyeste punktet er Trongedalsnuten i fjellmassivet Storrfjellet, nord i kommunen. Nidelva og Tovdalselva renner gjennom kommunen.
I Åmli kommune er også opptatt de tidligere kommunene Gjøvdal og Tovdal. Disse tre kommunene hadde «treriksrøys» ved Hadstein, som er det tidligere nordvestre hjørnet i opprinnelige Åmli og ytterste del av «Jaktslottet» Kallingsheims område.
Fauna Åmli kommune er uløselig knyttet til bever (Castor fiber), noe som også går klart fram av kommunevåpenet. Det viser en stående hvit bever på blå bakgrunn. Da beveren holdt på å bli utryddet i Eurasia sto to karer fra Åmli sentralt i redningen av den vesle norsk restbestanden, nemlig sørlendingene Peder Martinius Jensen og Sigvald Salvesen fra Åmli. Rundt år 1900 talte den globale populasjonen av eurasisk bever kun omkring individer. Disse overlevde i en håndfull refugium rundt om i Europa (fire) og det vestlige Vest-Asia (ett). Ett av refugiene omhandlet noen titalls bever i Nidelva og Tovdalselva på Sørlandet. Sørlandsbestanden ble estimert til cirka 60–100 individer. Etter hvert som bestanden tok seg opp begynte Jensen og Salvesen med reintroduksjon (i Norge) og eksport av sørlandsbever. Rundt 1918 talte bestanden cirka individer. I dag teller den mer enn individer i Norge og mer enn individer (alle med opphav fra Sørlandet) i Sverige. Sørlandsbever ble også eksportert til en rekke andre land i Europa. Den globale populasjonen av bever har passert individer.
Samferdsel Den såkalte Telemarksveien, riksvei 41, går gjennom Åmli, og forbinder kommunen med Kristiansand i sør og i nord til Brunkeberg på E134 i Telemark. Fylkesvei 415 går østover til E18 ved Grenstøl i Tvedestrand kommune.
Fra Åmli er det lite kollektivtransport, men en og annen bussforbindelse går til Nelaug stasjon, E18/Arendal og mot Telemark.
Sørlandsbanen går gjennom Åmli kommune, og fra stasjonen Nelaug er det togforbindelse til Oslo, Kristiansand og Stavanger flere ganger daglig. Nelaug stasjon er et jernbaneknutepunkt der Arendalsbanen og Sørlandsbanen møtes. Åmli fikk jernbaneforbindelse til Arendal i 1912, og banen ble bygd videre til Treungen i Nissedal. Denne linjen ble opprinnelig bygget som Arendal-Åmli banen
Næringsliv Åmli er vertskommune for landets og Skandinavias mest moderne sagbruk. Sagbruket ble åpnet i 1971Da et av Norges største og mest moderne sagbruk ble åpnet i Åmli, Avtrykk.no, 20.10.2020 og har siden blitt utvidet flere ganger. Firmaet Bergene Holm åpnet i oktober 2013 sitt helautomatiske sagbruk, der det er investert over 100 millioner kroner. Firmaets avdeling Nidarå på Simonstad i Åmli består av sagbruk, høvleri, beiseanlegg, fingerskjøtingsanlegg samt impergering og en omfattende videreforedling av alle tømmerstokkens ressurser, også sagflis og bark.Anne Gro Ballestad:Skandinavias mest moderne sagbruk. Agderposten 18.oktober 2013
I forhold til innbyggertallet er det også mye handel i Åmli og denne er økende. Det samme gjelder hyttebygging og turisme.
I 2008 fikk Åmli en egen ukentlig lokalavis, ÅmliAvisa. Avisa ble nedlagt i 2019.ÅmliAvisa - Store norske leksikon
Mange som er bosatt i Åmli kommune har sitt daglige arbeid i andre kommuner, som Arendal og Tvedestrand.
Politikk
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Åmli.
Kommunestyrevalget 2023
Ordførere 1837−1839: Terje Gunstensen Gjeveland 1839−1853: sogneprest Rummelhoff 1854−1855: Eivind Salvesen Mjaaland (Gjøvdal) 1856−1857: Petter Øi 1858−1859, 1869−1871: Ole Knutsen Tvedt (Tovdal) 1860−1861, 1864−1866: Ommund Syvertsen Mykland 1862−1863: Even P. Askeland 1867−1868: Nære Ramse 1872−1877: sogneprest Beylegaard 1878−1879: Gunsten P. Tviland 1880−1881, 1891−1892, 1895−1897: Ommund Omland 1882−1890: distriktslege Engvald Hansen 1893−1894: Kjetil Øi 1898−1901, 1911−1919: Elling Øi 1902−1910, 1920−1925: Aslak Katerås 1926−1928: P. M. Jensen 1929−1934: Jørgen Tønnesen 1935−1940: Olav Kjetilson Nylund 1941: Olav Øistein Haarklou, NS 1941−1943: Jørgen Tønnesen, NS 1943−1945: Tallak Dale, NS 1945−1947: Gunnar Bakken, Ap 1948−1963: Jens Tobias Seljås, Ap 1964−1971: Gjeruld Homdal, Ap 1971: Gunnar Skogby, Ap 1972-1975: John S Eppeland, Ap 1975−1979: Karl Johan Tveiten, KrF 1979−1983: Gunnar Halvorsen, Ap 1983−1991, 1995−1999: Sverre Johan Kløvfjell, Ap 1991−1995, 1999−2003: Tellef Harstveit, Ap 2003−2011: Tellef Olstad, Sp 2011−2019: Reidar Saga, Ap 2019−2023: Bjørn Gunnar Baas, Sp 2023− : Hans Fredrik Tangen, Ap
Språk Etter lengre tids målstrid ble det 3. mai 2010 holdt en folkeavstemning om hovedmål på skolen og administrasjonsspråk i kommunen.NRK – Jevnt språkløp i Åmli Foranledningen var sammenslåing av skolekretser og at sentrumskretsen i flere år hadde hatt språkdeling. Valgdeltakelsen var på kun 49 prosent. Folkeavstemningen gav klart flertall for at administrasjonsspråket skulle bli bokmål,Nationen – Trosser folkeviljen i målstrid samtidig ønsket flertallet av de som avga stemme å beholde nynorsk som skolemål,NRK – Flertall for nynorsk i Åmli med 52 prosent for nynorsk ved Åmli skole og 63 prosent for nynorsk ved Dølemo oppvekstsenter.Agderposten – Gråt seg til bokmål Kommunestyret trosset senere samme år folkeavstemningen ang målform i skolen, og innførte bokmål med ni mot åtte stemmer.NRK – Trosser folkeviljen i Åmli
Historie I 1876 ble Mykland skilt ut fra Åmli formannskapsdistrikt. Fra 1. januar 1908 ble Åmli delt i tre selvstendige kommuner: Tovdal, Gjøvdal og Åmli. Gjøvdal og Åmli kommuner ble slått sammen igjen 1960. Nåværende grenser er fra 1967, da Tovdal kommune ble lagt til.
Kultur Elvarheim Museum har en stor samling utstoppede dyr. Museet holder til nær kraftstasjonen på vestsiden av elva. Museet er også kommunens tusenårssted.
I Tovdal finner du også Hillestad galleri der du finner mye spennende kunstutstillinger og kunsthåndverk produkter.
Kulturminner thumb|Stolpehus på gården Austenå. Åmli kirke fra 1909 er ikke fredet, men noen hundre meter unna ligger bygdas middelalderkirkegård og tuft etter den eldste kirken i Åmli; disse er automatisk fredet etter kulturminneloven.https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F79841 Kulturminnesøk.
Vegstrekningen fra Storbrua til Rislandsfeta i Åmli kommune er fredet etter kulturminneloven. Vegen ble bygd som kompensasjon for den nedlagte jernbanen Åmli-Treungen, som var i drift til 1968. Vegen ble delvis lagt i den nedlagte jernbanetraséen. Vegen har lange rette strekninger og slake kurver. Ved Simonstad ligger deler av skinnegangen igjen. Flere stasjonsbygninger står igjen langs vegen, og brukes i dag som boliger. Kompensasjonsveger er et viktig trekk ved veghistorien i agderfylkene, og forteller en viktig del av samferdselshistorien, som i dette området er svært lesbar.https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F129025 Kulturminnesøk Riksantikvarens database
Åmfoss bru omtales som verneverdig i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner og er listeført hos Riksantikvaren.https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F176617 Kulturminnesøk
På garden Austenå i Tovdal er det flere stolpehus eller bur i en etasje.
I Åmli kommune finnes en rekke kulturminner av ulike typer tilknyttet tømmerfløting.
Referanser Halley, Duncan (2015) Bever fra Åmli erobrer Europa – historien om utsetting og spredning siden 1920-tallet (fra en forelesning). Norsk institutt for naturforskning, 2015
Halley, Duncan, Rosell, F., & Saveljev, Alexander (2012). Population and distribution of Eurasian beaver (Castor fiber). Baltic Forestry, 18(1), 168-175. http://unexpectedwildliferefuge.org/uwr_public/literature/Halley_2012_Population.pdf
Trædal, Tonje Ramse (2016) Åmlibever reddar Europa. HELGhistorisk, Agderposten, fredag 14. oktober 2016
Eksterne lenker
Kommunefakta Åmli - Statistisk sentralbyrå Åmli-guiden Gamle Åmli-bilder fra Aust-Agder kulturhistoriske senter Gjøvdal - Store norske leksikon Pan Garden gjestestad og hotell med lokal kultur og natur Historiske arkiver etter Åmli kommune oppbevart på Aust-Agder museum og arkiv