thumb|Logo for IA-avtalen thumb|Ny avtale for 2014–2018 signert litt sent, den 4. mars 2014. Vi ser blant andre Arbeidsminister Robert Eriksson. thumb|Ny avtale for 2019–2022 signert i tide, den 18. desember 2018. Fra venstre: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, Hans-Erik Skjæggerud (YS) , Ragnhild Lied (Unio), Kari Sollien (Akademikerne), Tor Arne Gangsø (KS), Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, Hans-Christian Gabrielsen (LO), Nina Melsom (NHO), Ivar Horneland Kristensen (Virke), Anne-Kari Bratten (Spekter). Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD. Inkluderende arbeidsliv (IA) er et norsk trepartssamarbeid for å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

Dets fulle navn er Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og avtalen er reforhandlet flere ganger: 2001–2005 2006–2009 2010–2013 2014–2018 2019–2022, som i 2022 ble forlenget til 2024 Innført på nytt 12. februar 2025

IA-samarbeidet er et virkemiddel for å oppnå overordnede mål i sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken. Samarbeidet skulle utfylle og forsterke andre generelle virkemidler av juridisk og/eller økonomisk karakter. Gjennom samarbeidet skulle de ulike partene aktivt bidra til at den enkelte arbeidsplass kunne delta i et forpliktende løft for å nå de felles målene. IA-avtalen var omstridt og en del kan tyde på at den hadde liten eller ingen effekt for redusert sykefravær.«1 milliard sykefraværskroner kan være bortkastet», artikkel i Aftenposten, 21. juni 2013

IA-avtalen 2014–2018 Fjerde avtaleperiode ble inngått 4. mars 2014 mellom Norges regjering ved arbeids- og sosialministeren og arbeidsgiverorganisasjonene Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), KS, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Virke og staten som arbeidsgiver ved kommunal- og moderniseringsministeren, og arbeidstakerorganisasjonene Landsorganisasjonen i Norge (LO), Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Akademikerne. Avtalen erstattet tidligere avtaler fra 2001, 2005 og 2010.

Mål for samarbeidet IA-avtalens overordnete mål var å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

Det var spesifisert tre delmål på nasjonalt nivå. Avtalen fra 2014 vektla i større grad enn tidligere det systematiske forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene, samt innsatsen for personer med nedsatt funksjonsevne.

De tre delmålene var:

Reduksjon i sykefraværet med 20 % i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebar at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skulle overstige 5,6 %. Hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år).

Ved starten av avtaleperioden kan måloppnåelsen oppsummeres slik:

Delmål 1: Sykefraværet har blitt redusert med 10,4 prosent på landsbasis (sammenliknet med første kvartal 2001 «Stabilt sykefravær i 1. kvartal», artikkel fra Nav, 20. juni 2014). Noen deler av arbeidslivet, for eksempel industrien, har allerede nådd målet om 20 prosent reduksjon.«Rekordlavt sykefravær», artikkel i Aftenposten, 24. mai 2014 Delmål 3: Fem fylker har nådd målet om å få seniorene til å stå lenger i jobb.«Fem fylker har nådd seniormålet i IA-avtalen» , artikkel fra Nav, 26. mai 2014 For delmål 2 er det ingen resultater å vise til.

Bakgrunn Begrepet inkluderende arbeidsliv (IA) ble første gang brukt i Sandman-utvalgets utredning, ledet av Matz Sandman, fra 2000, «Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv». Utvalget ble nedsatt for å utrede den kraftige veksten i sykefravær og uførepensjonering på slutten av 1990-tallet. IA ble lansert som et samlende begrep for de ulike tiltakene som utvalget anbefalte for å møte disse utfordringene.

Nasjonalt partssamarbeid Sandmanutvalgets rapport dannet grunnlaget for forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, dvs. myndighetene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. I 2001 resulterte disse i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, også kalt IA-avtalen. Avtalen har blitt forlenget flere ganger, og den nåværende gjelder for perioden 2019-2022. Intensjonsavtalen er et stort samarbeidsprosjekt der partene går sammen for å møte utfordringene norsk arbeidsliv står overfor.

Nasjonale tiltak Partene i intensjonsavtalen har iverksatt ulike tiltak for å nå målet om et mer inkluderende arbeidsliv. Det mest omfattende grepet er opprettelsen av NAV Arbeidslivssenter i hvert fylke. Arbeidslivssentrene inngår samarbeidsavtaler med interesserte virksomheter, som dermed får status som IA-virksomheter. Disse forplikter seg til å gjøre en ekstra innsats for å bli mer inkluderende, og får støtte til sitt IA-arbeid fra Arbeidslivssenterets rådgivere, samt tilgang til spesielle støtteordninger fra NAV.

IA-arbeid Intensjonsavtalen utpeker den enkelte arbeidsplass som den viktigste arenaen for arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv. IA-arbeid er betegnelsen på den samlede innsatsen en virksomhet gjør for å bli mer inkluderende. Gode resultater krever systematisk og langsiktig arbeid, og IA-arbeidet dreier seg generelt sett om å:

systematisk begrense psykiske og fysiske belastninger på arbeidsplassen forebygge fravær gjennom tilrettelegging av arbeidet for den enkelte ansatte følge opp sykemeldte på en strukturert måte for å få dem raskt tilbake i jobb aktivt stimulere til at eldre arbeidstakere blir så lenge som mulig i arbeid prøve å ha ansatte i jobb selv om de ikke kan yte 100 prosent legge til rette for ansettelse av personer som står utenfor arbeidslivet ha fokus på et godt arbeidsmiljø, trivsel og faktorer som motiverer ansatte til å komme på jobb

Lederskap/medarbeiderskap Arbeidsplassen formes i stor grad gjennom lederskap. Derfor er det ledelsens ansvar å skape gode rammebetingelser for en inkluderende arbeidsplass. Forankring og engasjement helt opp på øverste nivå i en virksomhet er helt avgjørende for å lykkes med IA-arbeidet. Den andre hovedaktøren er de ansatte selv, som plikter å medvirke konstruktivt i utviklingen av arbeidsplassen. Det er derfor avgjørende at IA-arbeidet er forankret i partssamarbeidet. Tillitsvalgte og verneombud er sentrale aktører som bidrar til å legitimere og forankre IA-arbeidet i hele organisasjonen. I tillegg finnes det mange andre aktører og gode hjelpere, som for eksempel bedriftshelsetjenesten, leger og NAV. For å lykkes krever IA-arbeidet et konstruktivt samarbeid, tillit og dialog mellom alle disse aktørene.

Referanser

Eksterne lenker Om IA-avtalen fra Arbeidsdepartementet IA-avtalen 2006–2009 hos Arbeidsdepartementet Om IA-avtalen fra NAV Idebanken – inkluderende arbeidsliv Partssamarbeid om IA fra KS Arbeidsmiljøportalen.no

Kategori:Arbeidsliv i Norge Kategori:Opphør i 2024