thumb|Sand kirke i kommunesenteret thumb|Sigurd Hoels barndomshjem er i dag Sagstua skolemuseum.
Nord-Odal er en kommune i Innlandet. Kommunen består av sogna Sand og Mo og strekker seg fra vest- og nordsiden av Storsjøen oppover langs vassdragene Trautåa, Styggåa, Juråa og Austvassåa opp mot grensene til Stange og Åsnes kommuner. I øst grenser kommunen til Grue, i sør til Sør-Odal og Nes, og i vest til Eidsvoll. Kommunens høyeste punkt er toppen av Årkjølen 641,46 moh. Dette er også kommunens nordligste punkt.
Tettstedet Sand er kommunesenteret i kommunen. Personer fra Nord-Odal og Sør-Odal kalles odølinger. I annet kvartal 2017 hadde kommunen innbyggere.
Geografi og klima
Nord-Odal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Normaler for Sand (150 moh.)eklima.no Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Temperaturnormal (°C) −8,5 −7,5 −2,0 3,0 9,5 14,2 15,3 14,0 9,4 5,0 −2,0 −7,0 3,6 Nedbør (mm) 46 35 40 42 55 74 80 85 88 85 73 52 755
Historie
Oldfunn og gårdsnavn peker ut Sand og Kongshov i nordvest, Fjell og Mo i nordøst, Austvatn og Berg i øst som de første gardene i Nord-Odal. I senere tid (eldre jernalder) ble bebyggelsen mer spredd og det ble hus og garder på Føsker, Haug, Linder, Holt, Nordre Berg og Eier. Ved slutten av eldre jernalder var det rundt femti garder og bruk i hele Odalen. I jernalderen var Nord-Odal underlagt et hovedting ute på Romerike.
Det var mange vanskelige og mange gode år på 1600-tallet, med pest i 1603 og 1654, men det var en helt annen bygd i 1660: Sagbruk, skogsdrift, tømmerfløting og tømmersalg som skapte pengefortjeneste og nye impulser som rusket kraftig opp.
Gyldenløvefeiden fra 1675 til 1679 rammet Nord-Odal hardt. Mange garder ble plyndret og ødelagt av svenskene. I krigstiden ble levering av korn, høy og matvarer påbudt til Kongsvinger festning, og bøndene ble stadig utskrevet til transportkjøring. På 1600-tallet, og enda mer i hundreåret etter, solgte de tømmer til både Christiania, Fredrikstad og Halden. I ca. 1670 var det økonomisk så dårlig at flere måtte gå fra gardene sine. Tingbøkene har ved disse tider lange lister over gjeld som odalsbøndene hadde til byborgerne.
På 1700- og 1800-tallet var Nord-Odal også en bergverkskommune. På flere steder i bygda finnes nedlagte gruver både for kobberkis og jernmalm. Til og med i Storsjøen fantes det rike jernmalmsforekomster som en kort periode ble utvunnet.
Nord-Odal og Sør-Odal var én kommune (Odalen kommune) frem til 1819.
Gjennom mange mannsaldrer har nordodølingene reist ut til skogs- og bygningsarbeid. På 1930-tallet ble mange tømmerhoggere tvunget til å reise til Russland for å få engasjement.
Arbeids- og næringsliv
Nord-Odal er en typisk innlandskommune der jordbruk og skogbruk har dominert næringslivet. Korn- og grønnsakdyrking, husdyrhold og seterdrift, tømmerhogging og -fløting, eller rester av slik virksomhet, preger kulturlandskapet i bygda. Der er registrert 79 sætervanger i Nord-Odal. Korbølsætra er den største sætergrenda i Odalen med bygninger fra 1700-tallet.
Det er også endel industri, spesielt på Granerud industriområde mellom Sand og Mo. Hjørnesteinsbedriften Mapei etablerte seg i Nord-Odal i 2003 og er i dag distribusjonssenter for Norden og Baltikum.
Pendling og søking etter arbeid utenfor kommunens grenser er, og har vært, tradisjon i Nord-Odal.
Tusenårssted Kommunens tusenårssted er Sandsfossen, som er et gammelt industriområde. Det har satt opp en tavle med informasjon om stedets historie.
Politikk Kommunestyret i Nord-Odal består av 25 representanter som etter valget i september 2023 er slik fordelt: Arbeiderpartiet: 11 representanter Senterpartiet: 4 representanter Høyre: 3 representanter Fremskrittspartiet: 3 representanter Sosialistisk Venstreparti: 3 representanter Rødt: 1 representant
Ordfører er Odd Kjetil Østvand-Sløtte (Ap), mens Thomas Tinglum (SV) er varaordfører.
Ordførere i Nord-Odal siden 1925
ÅrOrdførerParti1925–1939Andreas SjøliAp1939–1941Hans CarlsenAp1945Ole BjørnstadAp1945–1946Hans CarlsenAp1946–1956Hans GulbrandsenAp1956–1959Tormod RuudAp1960–1971Johan ØstliAp1972–1977Einar Olav SkogholtAp1978–1979Ronald AndersenAp1980–1987Thorleiv KårstadAp1987–1989Egil MangnesAp1990–2003Egil RingerikeAp2003–2011Asgeir ØstliAp2011-2021Lise SelnesAp2021-2023Ragnhild Haagenrud MoenSp2023-Odd Kjetil Østvand-SløtteAp
Grender i dag
Sand Bruvoll Trautskogen Mo Knapper Gardvik Austvatn
Referanser
Litteratur Birger Kirkeby. ''Odalsboka, fellesbind for Nord- og Sør-Odal, bygdehistorie inntil 1819. Utgitt av Sør- og Nord-Odal kommuner
Eksterne lenker
Kommunefakta Nord-Odal - Statistisk sentralbyrå