thumb|Et mindre hoppanlegg: Breimyrbakkene i Holmestrand med K61, K40, K20, K10 og K5

Liste over hoppbakker i Norge omfatter alle nåværende og tidligere norske hoppbakker med K-punkt minimum 80 meter. I tillegg er det også tatt med de største hoppbakkene i de fem fylkene som ikke har så store bakker som K80.

Det har eksistert over tusen oppbygde hoppbakker i Norge.Boka Enzyklopädie des Skispringens (ISBN 3-89784-099-5), s. 405, anslår tallet til «langt over 1400 bakker», mens Kultur- og kirkedepartementets anleggsregister Idrettsanlegg.no oppgir til sammen 1785 bakker. Sistnevnte tall inkluderer hver enkelt hoppbakke innen større hoppanlegg, men er likevel ikke helt komplett. Mange av hoppbakkene er imidlertid enten revet eller gått ut av bruk i dag, og mange bakker har foreldet bakkeprofil i forhold til dagens standard. Et flertall av de større hoppbakkene i Norge ligger på Østlandet, men det finnes eller har eksistert hoppbakker av varierende størrelse over hele landet, i de fleste kommuner.

Verdens største hoppbakke er skiflygingsbakken i Vikersund, med bakkerekord 253,5 meter, satt av Stefan Kraft under Raw Air 18. mars 2017, mens eksempler på mindre hoppbakker er hovedbakken i hoppanleggene Breimyrbakkene i Holmestrand og Rambergkollbakkene i Re.

Norges største hoppbakker For hoppbakker som har vært arena for verdenscuprenn mer enn et par ganger regnes anerkjent bakkerekord kun for hopp gjort i verdenscuprenn eller større mesterskap. I tilfeller der det er gjort lengre hopp i konkurranser på lavere nivå, se referanser for ikke anerkjent bakkerekord. HoppbakkeStedK-punkt(bakkestørrelse)Anerkjent bakkerekord (snø)Viktigste rennStatus 2011Bilde Arlia Bodø K81 88,5 m Ikke i bruk Balbergbakken Lillehammer K120 130,5 m Verdenscup, NM 1973, 1978 og 1983 Revet Bavallsbakken Voss K95 (HS103) 105,5 m NM 1955, 1964, 1967 og 2012 I bruk Bjørkbakken Stjørdal K82 (HS88) 96 m Junior-NM I bruk Bjørkelibakken Stryn K90 (HS100) 106,5 m Junior-VM 2004, kontinentalcup, B-verdenscup kombinert, NM 1996 I bruk Drafnkollen Drammen K80 90,5 m NM 1946 og 1956 Revet Fagerlibakken Narvik K80 83,5 m NM 1951 Revet Fageråsbakken Mo i Rana K90 (HS100) 100 m NM 1938, 1957, 1967, 1983 og 1997, B-verdenscup kombinert Stengt vinteren 2010/11 Fløybakken Rognan K90 NM 1991, veteran-VM 2000 Ikke i bruk Gjerdrumsbakken Våler K90 (HS100) 98 m Kontinentalcup kvinner I bruk Granåsen Trondheim K123 (HS140) 141 m VM 1997, verdenscup NM 1992, 2001, 2008, 2010 (menn) og 2012 (menn) I bruk 100px|Granåsen: HS140-bakken til venstre Granåsen Trondheim K90 (HS105) 105 m VM 1997, verdenscup kombinert,NM 1998, 2008Granåsen hadde junior-VM i 1984, men da i den gamle normalbakken (K78), som fremdeles eksisterer I bruk 100px|Granåsen: HS105-bakken til høyre Gustadbakken Geithus K81 Revet Hannibalbakken Kongsberg K80 88,5 m NM 1929, 1978 og 1984 Ikke i bruk, vedtatt bevart Holmenkollbakken Oslo K120 (HS134) 141 m OL 1952, VM 1930, 1966, 1982 og 2011, verdenscup, NM 1986, 1995, 2004, 2006 og 2011 (menn), Holmenkollrennene I bruk 100px|Holmenkollbakken Huka hoppanlegg Høydalsmo K85 (HS94) 98 m NM 2002, B-verdenscup/kontinentalcup kombinert I bruk Kløvsteinbakken Meldal K105 (HS117) 120,5 m Verdenscup, NM 1970, 1974, 1980, 1984, 1990, 1996, 1998 og 2000 I bruk Krekkebakken Fåvang K80 NM 1976 Revet Lierberget Vang K85 90,5 m Junior-VM 1989, NM 1973, 1977, 1986 og 1988 Revet LundbybakkenHurdalK90100,5 mVeteran-VM 2004I bruk Lysgårdsbakken Lillehammer K123 (HS138) 146 m OL 1994, verdenscup, NM 1997, 2003, 2005, 2007 og 2009 (menn) I bruk 100px|Lysgårdsbakkene: HS138-bakken til venstre Lysgårdsbakken Lillehammer K90 (HS100) 105 m OL 1994, verdenscup, NM 1993, 2003 og 2005 I bruk 100px|Lysgårdsbakkene: HS100-bakken til høyre Lønnbergbakken Raufoss K90 (HS100) 103,5 m Verdenscup, NM 1940, 1969, 1982, 1999 og 2009 ikke i bruk Marikollen Rælingen K88 (HS95) 100 m Kontinentalcup, NM 1961, 1963, 1971, 1975, 1981 og 1995 Revet 2018 Marikollen Skaun 91,5 m Revet Midtstubakken Oslo K95 (HS106) 110 m VM 1966, 1982 og 2011, verdenscup, NM 1958, 1965, 1980 og 2012 (kvinner) I bruk 100px|Midtstubakken VM i 2011. Mobakken Bardu K90 (HS100) 103,5 m NM 1985 og 2004, B-verdenscup kombinert Revet Molandsbakken Vegårshei K90 (HS94) 99,5 m NM 1994 Stengt høsten 2011 Narekollen Nordagutu K90 95 m Revet Odnesbakken Odnes K105 (HS117) 122,5 m NM 1969, 1972, 1977, 1981, 1987, 1989, 1993 og 2002 Revet Odnesbakken Odnes K80 82 m NM 1990 Revet Renabakken Rena K124 (HS139) 140 m NM 1966, 1976, 1982, 1988, 1994, 1999 og 2013 I bruk Renabakken Rena K99 (HS111) 116 m NM 1966, 2000 og 2013 I bruk Skarbakken Molde/Fræna K90 (HS100) 104,5 m NM 1992 og 2007 I bruk Skuibakken Bærum K110 122 m Verdenscup, NM 1950, 1965, 1968, 1971, 1975, 1979, 1985, 1991 Ikke i bruk, vedtatt fredet 100px|Skuibakken Steinfjellbakken Sprova K90 (HS100) 105,5 m NM 1979, 1987, 2001 og 2011 I bruk Telemarksbakken Skien K93 98 m NM 1988 Revet Tveitanbakken Heddal K90 (HS100) 103 m Kontinentalcup (kvinner), NM 2006 I bruk 100px|Tveitanbakken K90 (HS100), april 2011. Vikersundbakken (skiflygingsbakken) Vikersund K200 (HS225) 251,5 m VM skiflyging 1977, 1990, 2000 og 2012, verdenscup, skiflygingsuke I bruk 100px|Vikersundbakken Vikersundbakken (storbakken) Vikersund K105 (HS117) 122,5 m Kontinentalcup, verdenscup kombinert, NM 1989, 2010 og 2012 (kvinner) I bruk 100px|K105 i Vikersund Hoppsenter. Vikkollen Mjøndalen K80 86,5 m NM 1946 (kombinert), 1960 Revet

De minste hoppfylkene Seks fylker i Norge har ingen hoppbakke med størrelse K80 eller mer – Finnmark, Troms, Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Østfold. De største hoppbakkene i disse fylkene er:

HoppbakkeStedK-punkt(bakkestørrelse)Anerkjent bakkerekord (snø)Viktigste rennStatus 2011Bilde Altabakken Alta K75 (HS83) 84,5 m Junior-NM I bruk Grønnåsen Tromsø K70 81,5 m Veteran-NM I bruk Brattebakken Sauda K60 70 m Junior-NM I bruk Nordlibakken Horten K68 73 m Revet? Storheia Kristiansand K78 Over 72,5 m Revet Vardebakken Momarken K64 64 m Revet

Kart

Hovedkilder Skisprungschanzen-Archiv (engelsk, tysk, polsk) FIS: Resultater

Referanser/enkeltkilder

Hoppbakker i Norge Hoppbakker