Andrej Dmitrijevitsj Sakharov (1921–1989) var en sovjetisk forsker som ble tildelt Nobels fredspris i 1975.
Fredsprisen ble overrakt til hans hustru Jelena Bonner, da han selv ikke fikk utreisetillatelse. Han ble forvist til Gorkij i 1980 og politisk rehabilitert av Mikhail Gorbatsjov i 1986.
Liv og virke Bakgrunn Sakharov var sønn av Dmitrij Ivanovitsj Sakharov, fysikklærer ved privatskoler og amatørpianist. Senere underviste han ved Statsuniversitetet i Moskva.Sidney David Drell, Sergeij Petrovitsj Kapitsa, Sakharov Remembered: a tribute by friends and colleagues (1991), s. 4 Andreijs bestefar hadde vært advokat i det russiske keiserdømmet og hadde respekt for sosial bevissthet og humanitære prinsipper. Sakharovs bestefar ville senere ha en stor innflytelse på Andrej Sakharov. Sakharovs mor var Jekatrina Aleksejevna Sakharova, som hadde greske røtter. Sakharovs foreldre og bestemor på farssiden hadde stor innflytelse på hvordan personligheten hans utviklet seg. Sakharov vokste opp som russiskortodoks, men ble ateist senere i livet. Han mente derimot at et «ledende prinsipp» ledet universet og menneskenes liv.Drell, Sidney D. og Sergei P. Kapitsa, Sakharov Remembered, sider. 3, 92. New York: Springer, 1991.
Vitenskapsmann Han blir regnet som den sovjetiske hydrogenbombens far. Forståelsen for hvor mye ødeleggelse denne bomben kunne forårsake, la grunnlaget for hans kamp for fred og frihet.
Menneskerettighetsengasjement Andrej Sakharov fremførte tidlig sin oppfatning ar forutsetningen for at verden skulle unngå fullstendig undergang var at det rådet en teknisk jevnbyrdighet mellom øst og vest. Han viet seg fra midten av 1960-årene stor grad av sin tid til å arbeide for en forbedring av de annerledes tenkendes situasjon. For dette arbeid ble han belønnet med Nobels fredspris i 1975. Sakharov ble forhindret fra å ta i mot prisen i Norge og Jelena Bonner tok i mot prisen i hans sted. Ettersom han også sterkt kritiserte statsledelsen for krigen i Afghanistan ble han forvist fra Moskva og sitt arbeide der og måtte bo i Gorkij. Først i 1986 opphevet Mikhail Gorbatsjov hans indre eksil.
Fra manifestet Tanker om framsteg, intellektuell frihet og fredleig sameksistens (1968) via Sakharov har ordet til Mitt land og verden ble hans innstilling til Sovjetunionen og dens sosialisme fra kritikk til fordømmelse, særskilt vedrørende den manglende tillempningen av Helsingforsavtalens bestemmelser om menneskerettigheter.
Fotnoter
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Personer fra Moskva Kategori:Russiske fysikere Kategori:Russiske menneskerettighetsaktivister Kategori:Kjernefysikere Kategori:Sovjetiske aktivister Kategori:Nobelprisvinnere (fred) Kategori:Russiske nobelprisvinnere Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris