Gulen er en kommune i Ytre Sogn i Vestland, som ligger ved innløpet til Sognefjorden. Kommunegrensene i nord går i Sognesjøen mot Solund lengst vest, via Hyllestad og Høyanger lengst øst. Sør for Sognefjorden grenser kommunen mot Høyanger i øst og Masfjorden i sørøst. I sør går grensene i Fensfjorden mot Alver, Austrheim og Fedje. Gulen var del av Sogn og Fjordane fylke inntil dette inngikk i Vestland fylke fra og med 2020.
Kommunen består av 1 500 øyer, holmer og skjær i tillegg til fastlandet. Administrasjonssenteret er Eivindvik, som også er en av fire skolekretser. De andre tre er Brekke, Dalsøyra og Byrknes (Byrknesøyna). Landbruksbygdene Eivindvik og Brekke og handelsstedet Byrknes har rike bosettingstradisjoner siden vikingtida og bakover.
Gulatinget, en av de viktigste institusjonene fra eldre norsk historie, lå i Gulen. Fortsatt preges kommunen av primærnæringer og langsiktig nedgang i folketallet, men de siste hundre årene har det også blitt etablert en variert industri basert på maritim næring og steinressursene i kommunen.
Navn Gulen eller Gula har navn etter en liten halvøy, Guløy, som tilhører Flolid gård og der begynner Gulafjorden. Dette fremkommer blant annet ved at gårdene Nordgulen og Austgulen ligger ved hver sin fjordarm. Den tredje fjordarmen, Eidsfjorden, går rett sør og hadde tidligere navnet Sørgulen. Oluf Rygh antar at navnet opprinnelig var Guli, en avledning av ordet gul/gol som betyr kuling eller vindkast. En annen mulig forklaring på ordet er fra germansk geul, norrønt gjól, som betyr kløft.
Navnet ble først sogne-, prestegjelds- og herredsnavn ved resolusjon av 17. mai 1890; tidligere var navnet Evenvik.
Geografi og naturforhold
Gulen består av 1 500 øyer, holmer, skjær og mange små kryssende dalfører på fastlandet. Kommunen omfatter dels småkupert og trefattige strandflater, dels av fjordlandskap med mer fruktbart morenejordbruk og fjell innenfor.
Kommunen er avgrenset av Sognefjorden i nord, Nordsjøen i vest, Fensfjorden i sør og fjellene i Stølsheimen i øst. Det høyeste punktet er Svadfjellet 877,4 moh. De største øyene er Sandøyna, Hisarøyna, Byrknesøyna, Mjømna og Hille. Det er fem lengre fjorder i kommunen: Risnefjorden (arm av Sognefjorden), Gulafjorden som deler seg i Nordgulfjorden, Austgulfjorden og Eidsfjorden.
Gulens geologi er ensformig, hele kommunen består av om lag 1,5 milliarder år gammel proterozoisk gneis i grunnfjellskjoldet. Området ble berørt under den kaledonske fjellkjedefoldingen men ligger like utenfor den egentlige Kaledonske fjellkjeden (nabokommunene i sør og sørvest ligger innenfor). Kun helt i sørvest er det noen småøyer med kaledonsk berggrunn, blant disse finner vi Røytinga som – i likhet med Solund – er bygd opp av sandstein og konglomerat fra devontiden. Det er et gneisbrudd på Halsvik i sør som utnyttes kommersielt av Halsvik Aggregates AS i Sløvåg. Gneisen går for det meste til eksport til Europa. Gneis herfra har også vært levert til Ormen Lange-prosjektet.
Kvartærgeologisk finnes en verneverdig lokalitet i Gulen. Israndavsetningen Raet, som også kalles hovedtrinnet, går gjennom Ånneland på Sandøyna, og området er beskrevet som verneverdig i kvartærgeologisk sammenheng.https://www.nb.no/items/184daf837a4a9990ca5a6473b3e9858b?page=321&searchText=lars%20erikstad%20isrand Israndlinjer i Norden. København 1998
Dyrelivet er vestlandsk med blant annet hjort, rødrev, røyskatt, mår, mink, ekorn, snømus, markmus, lemen og hare. I havet kan man treffe på steinkobbe, havert, vågehval, seihval, finnhval, knølhval, nise, kvitskjeving og grindhval.
Bestanden av havørn har tatt seg opp også i Gulen, som så mange andre steder langs kysten. Det er store kolonier av sjøfugl i området, men sjøfuglbestanden blir sterkt negativt påvirket av fisket etter tobis i Nordsjøen. Tobisfiske har gitt lavmål i hekkebestandene både i 2004 og på ny i 2009.Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009 – Fylkesmannen 2009. ISBN 978-82-92777-17-6, side 7. Blant artene finner vi flere typer måke, svartand, siland, brunnakke, ærfugl, grågås og noe mere sjeldent rødnebbterne, strandsnipe, toppskarv og unntaksvis teist og hubro.Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009, side 63-66.
Klima, arealfordeling, vegetasjon thumb|Typisk kystlandskap i Gulen med trefattig lynghei, selje og sjøfugl. Gulen har et utpreget temperert kystklima med milde vintre og varme somre. Meteorologisk institutt har betjent, synoptisk værstasjon på Takle ved Sognefjorden, den har vært i drift siden 1950. Tabellen nedenfor viser meteorologiske data med døgnmiddelverdier for Takle værstasjon, sammenliknet med Oslo og Bergen, basert på perioden 1961–90:'StedHoh.Temp. – januar (°C)Temp. – juli (°C)Temp. – år (°C)Årlig nedbør (mm)Vekstsesong (dager)Sommer (dager)Snø >25 cm (dager) Oslo (Blindern) 94 –4,3 16,4 5,7 763 188 133 30 Bergen (Florida) 12 1,3 14,3 7,6 2250 215 143 3 Takle 30 1,0 13,5 6,8 3176 214 117 9,5Vekstsesong: Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 5 °C.Sommer: Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 10 °C.Snø: Tallet på dager med minst 25 cm snødekke på bakken, basert på perioden 1971–2000.
Klimaet er ganske likt klimaet i Bergen, men litt kaldere jevnt over og noe mer snørikt. Det er både litt færre sommerdager og noe kortere vekstsesong i Takle enn i Bergen. Også i Takle har vintrene blitt mildere og mer snøfattige de siste tiårene. Mens antall døgn med minst 25 cm snødybde var 13,5 døgn i trettiårsperioden 1961-1990, var dette sunket til 9,5 døgn i perioden 1971-2000.
Arealfordeling Jordbruk Skog og ferskvann Annet Gulen 4% 22% 74% Landssnitt 3% 45% 52% Vegetasjonen er sparsom, det er relativt lite skog og eng, men mer snaufjell og beitemark. Kommunen strekker seg ikke over tregrensa. Gulen har kystvegetasjon og relativt surt jordsmonn. Det vokser furu og einer, men ikke gran her i vest. Løvskogen domineres av bjørk helt opp i fjellet, men det er også noe edelløvskog med lind, alm, svartor, hassel, hegg og andre treslag, mens bøk stopper i nabokommunen Alver i sør. Øygarden er kjent for strandeng, myr og lyngheier, mens edelløvskogen står rundt fjordarmene midt i kommunen.
De sju verneområdene i Gulen er Grima naturreservat på 1 488 dekar med vern av myrområder (2004), fem sjøfuglreservat (Ramsbarden naturreservat, Kvernøyna naturreservat, Sogneoksen naturreservat, Guleskjeret naturreservat, Lihellene naturreservat) på i alt 2 160 dekar, samt det meget store Vassøyane naturreservat (1991) helt i sørvest med vernede våtmarksområder på 1 870 dekar landareal og totalt 6 180 dekar inklusive sjøområder. Det er foreløpig (2010) ingen landskapsverområder i Gulen. Ynnesdalsvassdraget har varig vassdragsvern gjennom Verneplan III for vassdrag.
Samfunn thumb|Eivindvik er administrasjonssenteret i Gulen, med Gulen kirke i bakgrunnen. Kommuneinndeling Gulen kommune ble gjennom formannskapslovene opprettet i 1837 som Evenvik formannskapsdistrikt, senere Evenvik kommune. 1. juli 1890 ble kommunens navn endret til Gulen.
I 1850 ble Brekke, med 898 innbyggere, skilt ut som egen kommune. Evenvik hadde etter dette 3 944 innbyggere. I 1858 ble Sulen (Solund), som da het Utvær, skilt ut fra Gulen som selvstendig kommune.Dag Juvkvam: «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» på nettsidene til Statistisk sentralbyrå. s. 53 Innbyggertallet var nå 3 018. Navnet på kommunen ble endret fra Evenvik til Gulen i 1890.Dag Juvkvam: «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» på nettsidene til Statistisk sentralbyrå. s. 57
1. januar 1964 ble øya Losna med 40 innbyggere overført til Solund kommune, samtidig med at Brekke igjen ble en del av Gulen kommune.Dag Juvkvam: «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» på nettsidene til Statistisk sentralbyrå. s. 54 1. januar 1964, etter endringene, bodde det 3 250 personer i Gulen kommune.
Demografi De eneste tettstedene i kommunen er Byrknes og Eivindvik. Andre viktige steder er Brekke, Eidsbotn og Dalsøyra. Folketallsutviklingen for nåværende Gulen kommune fra 1920 til i dag har vært som vist nedenfor: 1.12.1920Statistisk årbok for kongeriket Norge 40de årgang, 1920 (Det statistiske centralbyrå, 1921) 1.12.1930Statistisk årbok for Norge 69. årgang, 1950 (Statistisk sentralbyrå, 1950)Stortingsvalget 1930 - Stortinget, SSB NOS, side 14, oppgir et folketall 12. desember 1930 på kun 3042. 3.12.1946 1.1.1951Folkemengde i Gulen 1. januar hvert år fra 1951, fra Statistisk sentralbyråFolkemengde i Brekke 1. januar hvert år fra 1951, fra Statistisk sentralbyrå 1.1.1961 1.1.1971 1.1.1981 1.1.1991 1.1.2001 1.1.2010 4080a 3888a 3822a 3755a 3375a 2844 2734 2585 2473 2302 a Tallet omfatter øya Losna, som var del av gamle Gulen kommune, men ved kommunesamanslåingen i 1964 ble en del av Solund kommune. Denne øya hadde da 40 innbyggere.Befolkningen har gått jevnt nedover siden siste kommunesammenslåing og fordeler seg ganske jevnt i de fire skolekretsene; Brekke, Byrknes, Dalsøyra og Eivindvik.
Offentlige tjenester Alle skolekretsene har egen barneskole og ungdomsskole. I kommunesenteret Eivindvik finner man blant annet Gulen sjukeheim, trygdekontor, lege, tannlege og lensmann.
Politikk
Kommunestyrevalget 2023
Stortingsvalg thumb|Mellompartiene har stått sterkt i Gulen. Bildet viser daværende ordfører Trude Brosvik (KrF) og partikollega statsminister Kjell Magne Bondevik under åpningen av Tusenårsstedet i 2005. Tradisjonelt har Venstre og senere Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stått sterkt i Gulen. Venstre hadde mer enn 75 % oppslutning i valgene i 1882 og 1885, og fra og med 1920-tallet stod også Bondepartiet sterkt. Ved valget i 2009 fikk Senterpartiet 30,6 % og ble kommunens største parti.
Ved stortingsvalget 1930 ble Venstre litt større enn Bondepartiet i Sogn og Fjordane, mens Høyre og Ap ble jevnstore. I Gulen ble Venstre klart størst med 38,6 % mot Bondepartiets 31,5 %, mens Arbeiderpartiet bare fikk 11,4 % oppslutning i Gulen mot 15 % i fylket totalt.Stortingsvalget 1930 – Stortinget, SSB NOS. Mellompartienes oppslutning på mer enn 70 % avspeiler 1800-tallets politiske landskap hvor Høyre aldri fikk noe sterkt fotfeste i Gulen. Ved valget i 1933 fikk Ap sitt gjennombrudd i Norge, men fortsatt var Venstre størst på Vestlandet. Igjen ble Venstre en del større enn Bondepartiet i fylket, mens Ap nå fikk 22 % og Høyre 14 %. Og i Gulen hadde Arbeiderpartiet et gjennombrudd med 21,5 % oppslutning. Fortsatt var Venstre kommunens største parti mens Bondepartiet tapte til Ap. Nasjonal Samling stilte ved dette valget lister i flere fylker, men ikke i Sogn og Fjordane.Stortingsvalget 1935 – Stortinget, SSB NOS.
Det første valget etter andre verdenskrig ga en gjenetablering av Venstre som det ledende partiet, men i de neste tjue årene tapte partiet gradvis terreng til fordel for Senterpartiet, og KrF. Derimot maktet aldri hverken Høyre eller Ap å etablere noe sterkt fotfeste i kommunen. Ved stortingsvalget 1965 klatret KrF over 20 % oppslutning, men i de etterfølgende stortingsvalgene konkurrerte KrF hardt med Senterpartiet om de lokale velgerne. Valgene rundt EF-avstemningene i 1973 og 1994 ga sterk vekst for SP i Gulen, og ved stortingsvalget 2009 etablerte SP seg som største parti med mer enn 30 % av stemmene, mens Venstre var nede på historisk lave 2,6 % i Gulen.
Fordelingen av stemmer ved utvalgte stortingsvalg siden 1930 har vært som vist nedenfor:Der ikke annet er oppgitt, er kilden Statistikkdatabasen for stortingsvalg - SSB. ValgårFrpHKrFSpVApSVMDGF&S1930Stortingsvalget 1930 - SSB NOS.15,031,5*38,615,01933Stortingsvalget 1933 - SSB NOS.18,025,4*35,121,5194512,218,2*31,618,819,21965 10,020,325,720,721,81,61985 1,924,918,119,73,827,43,41993 2,110,013,341,83,122,66,420018,415,125,118,33,415,18,72009NRK Valg 200915,414,712,230,62,620,63,42013Regjeringen.no - stortingsvalg 201310,523,112,122,74,722,51,81,4201711,025,95,831,52,019,02,61,3202112,016,24,936,91,619,62,91,3 Bondepartiet