Hitra er en kyst- og øy-kommune i Trøndelag som ligger sør for innløpet til Trondheimsfjorden. Kommunen består at den store øya Hitra, flere mindre øyer og et lite område på fastlandet.
Mot nord ligger øya og kommunen Frøya og i øst kommunene Ørland og Orkland. I sør, på fastlandet, ligger Heim og Aure, mens Smøla ligger mot vest. Havområdet som skiller Hitra fra Frøya heter Frøyfjorden. Trondheimsleia skiller Hitra fra fastlandet og Ramsøyfjorden skiller Smøla fra Hitra. En person fra Hitra kalles hitterværing
Geografi Øya Hitra er Norges sjuende største (ekskl. Svalbard) og den største sør for Lofoten. Øyas landareal er , mens kommunens areal er .
Høyeste punkt er Vingfjellet, 526 moh., som ligger på fastlandet ved grensa mot Orkland kommune.
Hitra har omkring 7 000 vatn og tjern og mange har fiskbare bestander av ørret og røye, i tillegg til noen få lakseelver med godt fiske. Øya har også en av Nord-Europas største hjorte-stammer (den med høyest individtetthet), og grunneierne har helt siden 1800-tallet hatt gode ekstrainntekter ved utleie av jaktrettigheter. Opp mot 1000 hjort skytes hvert år. I tillegg finnes det et betydelig antall rådyr og en mindre bestand av elg.
thumb|Skårøya utenfor Kvenvær Hitra kommune består av 2 500 øyer, holmer og skjær, de fleste ubebodd. De største øyene rundt Hitra med veiforbindelse til hovedøya har tildels betydelig befolkning. Fjellværsøya er den største og fikk veiforbindelse som erstattet ferge til Fillan på fast-Hitra i 1992 da Fjellværøyforbindelsen som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya ble åpnet, Dolmøya i nord fikk veiforbindelse i 1961 og fergeforbindelse til Frøya. Helgbustadøya i Straumfjorden, som på sørsiden bare er skilt fra fast-Hitra med noen få meter, fikk bru først i 1983. Øygruppen Bispøyan nordvest for Kvenvær og flere mindre øyer ble fraflyttet i perioden etter 1960-tallet.
Foruten øya Hitra og de andre nærliggende øyene og holmene omfatter Hitra også området Sunde på fastlandet, som var en del av Snillfjord kommune før kommunesammenslåingen 1. januar 2020.
Verneområder
Grytelva naturreservat, opprettet i 2001 Havmyran naturreservat, opprettet i 1982 Sjømyråsen naturreservat, opprettet i 1987 Helgebostadøya naturreservat, opprettet i 1992
Bygder på Hitra
Kommunens største tettsted er Fillan ( innbyggere per ), kommunesenteret i den tidligere kommunen med samme navn, og som i all hovedsak har fått sin vekst i næringsliv og folketall som følge av kommunesammenslåingen i 1964. Blant de største tettstedene for øvrig er Hestvika ( innbyggere) og Sandstad ( innbyggere) på Innhitra, Kvenvær og Forsnes i sør og vest, Melandsjøen og Dolmøya i nord og Fillan, Ansnes, Fjellvær på Fjellværøy og Knarrlagsund nordvest.
Sjøen var bygdenes forbindelsesåre fram til utbyggingen av landsverts forbindelser. Den første bilveien gikk fra Hamn på Innhitra til Hopsjø på Uthitra, og ble kalt for Postveien. Den ble påbegynt på 1840-tallet og ferdigstilt i 1849. Opprinnelig var planen at den skulle gå der den gamle poststien gikk, men den ble etter hvert lagt om via Fillfjorden og Barmfjorden og ble til slutt 30,1 km lang. Gammelveien over Hitra er en av de lengste bevarte av de gamle fylkesveiene og ble benyttet fram til 1962, da den nye Riksvei 714 over Hitra stod ferdig. Den bevarte delen er på vel 10 km og går fra Lakselva ved Fillan til Akset på Innhitra.
Den største utbygging og forbedring av bilveiene på øya skjedde særlig som nødsarbeid på 1930-tallet. Den første bilfergeforbindelsen fra fastlandet til Hitra gikk fra Kristiansund til Forsnes. I 1964 ble det etablert fergeforbindelse til Sandstad fra Storoddan ved Kyrksæterøra. Fergeforbindelsen til Sandstad ble senere omlagt til Sunde i Snillfjord etter utbyggingen av Riksvei 714 fra Orkanger til Hitra og Frøya sent på 60-tallet.
Kommunen thumb|Flekkmarihand er en vanlig blomst på Hitra og kommunestyret vedtok at den skulle være Hitras kommuneblomst i 1999.
Kommunevåpen
Hitras kommunevåpen ble vedtatt av kommunestyret i 1986 og 7. august året etter av Kongen i statsråd. En åpen idekonkurranse skaffe til veie motivet. Det er tegnet av Einar Skjervold etter en ide av Ketil Gylland. Den heraldiske beskrivelsen på Hitra kommunes våpen er: I blått et sølv hjortehode.
Kommunehistorie
thumb|Kommunegrensene som delte de fire Hitra-kommunene fram til 31.12.1963. Hitra formannskapsdistrikt omfattet ved opprettelsen i 1837 også Frøya. Frøya ble fradelt som egen kommune med 3 949 innbyggere den 1. januar 1877, mens Hitra hadde 4 482 innbyggere.
Fillan med 2 241 innbyggere ble skilt fra Hitra den 1. januar 1886. Sandstad ble senere skilt ut fra Fillan som egen kommune 1. juli 1914 med 947 innbyggere. Kvenvær med 1 157 innbyggere ble skilt ut fra Hitra kommune 1. januar 1913. Den gjenværende Hitra hadde etter fradelingen 1 439 innbyggere og fortsatte som egen kommune, men med øyas navn.
Dagens kommune ble etablert ved kommunesammenslåingen 1. januar 1964, der de tidligere kommunene Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær etablerte den nye kommunen Hitra. Den nye storkommunen fikk et innbyggertall på 4 611. Den tidligere kommunen Hitra hadde ved kommunesammenslåingen 984 innbyggere. Tettstedet Fillan ble valgt som nytt kommunesenter, der det ble bygd kommuneadministrasjon, barne-, ungdoms- og sentralskole og svømmehall.
Politikk
Etter kommunesammenslåingen i 1964 har Hitra vært en borgerlig styrt kommune med unntak av periodene 1983-87 og 1993-1997 der Arbeiderpartiet hadde ordføreren. Etter kommunestyrevalget i 2007 fikk Arbeierpartiet ordføreren i et samarbeid med Senterpartiet og SV. Etter kommunestyrevalget i 2011 beholdt Arbeiderpartiet ordføreren, i et samarbeid med Pensjonistpartiet, som fikk varaordførervervet. Fra 2015 har Arbeiderpartiet begge verv.
Kommunestyrevalget 2023
Kultur
Hitra kommunes kulturpris
thumb|Margaret Berger mottok prisen i 2004. Kulturprisen deles ut av Hitra formannskap på bakgrunn av innkomne forslag. Den er utdelt siden 1982 med varierende intervaller, siden 1989 hvert år. Per 2011 er prisen pålydende 15.000 kr. Liste over mottakereMottakere av Hitra kommunes kulturpris: 2018: Therese Ulvan 2017: Hitra-Frøya trekkspillklubb 2016: Charlotte Audestad, artist og Hitra-ambassadør 2015: Roger Lund, arbeid for korpsmiljøet på Hitra 2014: Kystmuseet i Sør-Trøndelag 2013: Hjorten 4H, for ungdomsarbeidet 2012: Ann Kristin Kjerringvåg Willmann, trener og utøver i fotball og håndball 2011: Hitra Gårdsmat, Bodil Birkeland og Yngvar Sæther for arbeid med Grotteost og gårdsmat 2010: Magnar Ansnes, forfatter og komiker 2009: Karolina Holthe Utseth (87), for sin innsats innen søm og bunadssøm 2008: Kvenvær Teaterlag, for oppsetninger av «'komedier» etter en «vi-gjør-alt-selv» modell 2007: Hopsjøstiftelsen, for arbeidet med handelsstedet Hopsjø 2006: Ingolf og Anders Jektvik, musikk 2005: S. B. Sæther og F. Hjertås, manus og musikk til «Maren, dømt til døden» 2004: Margaret Berger, en god ambassadør for Hitra og et forbilde for ungdom. 2003: Ulmar Ulvan, en ener i trekkspillmusikk – humørspreder som alltid stiller opp. 2002: Bjørn Fjeldvær, musiker og sanger – kystkulturens formidler 2001: Helge Nilsberg, tilrettelegger og organisator gjennom en mannsalder 2000: Strand skolekorps, musikkglede, samspill, fellesskap og lokalsamfunnets lim gjennom 30 år 1999: Petter Risvik, tradisjonsbærer og folkeminnesamler 1998: Amy Lightfoot, dokumentasjon av tekstilarbeider basert på ressursutnyttelse 1997: Petter Johansen, ildsjel og drivkraft av Dolmen by 1996: Kjell Ivar Berger, sang og musikk spesielt HIBAGO 1995: Alfhild Hofstad, kvinnehåndverk og formidling 1994: Ansnesrevyen, revy/grendearbeid 1993: Asbjørn Strand, «Kulturspreder i utkantstrøk» 1992: Ivar Kvernø, idrett spesielt vektløfting 1991: Arild Vaagen, musikk, dirigent i Strand skolekorps 1990: Tor Ratchje Bugten, kulturvern spesielt Hopsjøen 1989: Ragna Engvik, diktning 1982: Sverre Utseth, arbeid med bygdebok
Festivaler og arrangement
Marenspillet Hopsjødagene Bussekaillfestivalen
Tusenårssted
Kommunenes tusenårsted er Kystmuseet i Sør-Trøndelag.
Skoler og barnehager
Barne- og ungdomsskoler og barnehager er samlet i oppvekstsentre, unntatt i Fillan, der skole og barnehage er organisert som hver sin enhet. Omorganiseringen ble foretatt fra 1. august 2005. Hitra Ungdomsskole/Fillan barneskole (1-10), Fillan Fillan barnehage, Fillan Barman oppvekstsenter, Melandsjø Kvenvær oppvekstsenter, Kvenvær Strand oppvekstsenter, Hestvika Knarrlagsund oppvekstsenter, Knarrlagsund
Kirkene
Det eldste kirkestedet på Hitra er Dolm kirke (opprinnelig ca. år 1000, nåværende byggverk fra 1920). Den eldste trekirka er Fillan kirke (fra 1789), Sandstad kirke (trekirke fra 1888), Nordbotn kirke (trekirke fra 1900), Kvenvær kirke (trekirke fra 1909), Hitra kirke (steinkirke fra 1927) og Forsnes kapell (trekirke fra 1935).
Medier
Tradisjonelt måtte hitterværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese om nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av lokale nyheter i tillegg til kirkelig stoff. kristiansundsavisene Tidens Krav og Romsdalsposten inkluderte Hitra i dekningsområdet fram til 70-tallet, sammen med trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen.
I 1974 ble lokalavisa Hitra-Nytt etablert, først som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ble staben utvidet og avisa forsøkte seg med et samarbeid med Frøyavisa på Frøya uten å lykkes. I 1985 skiftet avisa navn til Hitra-Frøya og inkluderte Frøya i dekningsområdet.
Severdigheter Dolm kirke Dolmen by Havmyran naturreservat Kystmuseet i Sør-Trøndelag Hopsjøbrygga Hitra Golfbane (9-hulls)
Idrett
Hitra Fotballklubb spiller i sesongen 2020/2021 i 4. divisjon fotball for herrer, avdeling 2. Hitra er sammen med nabokommunen Frøya medlem av International Island Games Association.
Næringsliv thumb|left|Grøntvedt-brødrene var pionérer innen fiskeoppdrett, og satte ut sin første merd på Hitra i 1970, her avbildet i 1972. thumb|Hestnes hvalstasjon (1929)
Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Hitra. Kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fra slutten av 1500-tallet hadde Hitra dessuten stor sagbruksdrift, hvilket førte til at øya først på 1700-tallet nærmest var avskoget. Skogen har senere tatt seg opp. Mellom 1925 og 1960 var Hestnes hvalstasjon en hjørnesteinsbedrift i kommunen.
I dag er havbruksnæring, fiskeforedlingsindustri og turisme viktige næringsveier. På Hitra finner en to av landets største oppdrettsvirksomheter, Marine Harvest og Lerøy Midnor. Hitra og nabokommunen Frøya står sammen for 20 prosent av all lakseslakting i landet, og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for Sør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringen.
Andre viktige bedrifter på Hitra er Kvernhusvik Skipsverft og verdens største krabbefabrikk, Hitramat.
Høsten 2004 ble Norges til da største vindpark, Hitra vindpark på Eldsfjellet, satt i drift. Parken har 24 vindmøller hver med 2,3 MW installert effekt og har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 150 GWh.
Historie
Arkeologiske funn
Hitra har flere påviste boplasser fra både eldre og yngre steinalder, blant annet på Skaget, Tranvikan, Ansnes, Fausland, Balsnes og Hestnes (Hestneshula). Det eldste funnet er en over 9000 år gammel skiveøks fra Dolm.
Det også gjort funn fra bronsealder og jernalder. Ved Dolmsundet er det rekonstruert et 15 meter langt langhus fra folkevandringstiden, funnet under arkeologiske utgravninger i 1998. En gravrøys fra bronsealderen er funnet på Dolm.