Super Bowl XLII var en amerikansk fotballkamp mellom New York Giants, vinnerne av National Football Conference (NFC) og vinnerne av American Football Conference (AFC) New England Patriots, som avgjorde ligamesterne for National Football League (NFL) for -sesongen. Giants slo Patriots 17–14. Kampen ble utpsilt 3. februar 2008 i University of Phoenix Stadium i Glendale i Arizona.
Kampen blir sett på som en av de største upsets i profesjonell idretts historie, samt en av de beste Super Bowl-kampene noensinne. Patriots var det første laget siden Miami Dolphins i 1972 til å ha et perfekt seriespill, og var det eneste laget til å gå ubeseiret gjennom seriespillet siden det ble utvidet til 16 kamper i 1978. Giants, som avsluttet seriespillet 10–6, var ute etter å bli det første wildcard-laget fra NFC til å vinne et Super Bowl, og var også på jakt etter lagets tredje Super Bowl-seier og første siden Super Bowl XXV 17 år tidligere. Det var en omkamp fra siste kamp i seriespillet, hvor New England vant 38–35.
Kampen er best kjent for Giants' kampvinnende drive i fjerde kvarter. Giants lå under 14–10 da de fikk ballen på egen 17-yard linje med 2:39 igjen av kampen, og flyttet ballen 83 yards ned banen. På tredje down tok David Tyree imot en ball som skulle bli drivets mest minneverdige play, «Helmet Catch», hvor han hoppet opp og presset ballen mot sin egen hjelm med høyre hånd etter å ha tatt imot den for 32 yards. Etter at Steve Smith sikret en ny første down etter en 3rd-and-11 scoret wide receiver Plaxico Burress en kampvinnende touchdown etter å ha tatt imot en 13-yard pasning med 35 sekunder igjen av kampen.
Kampen var jevn og begge lagenes forsvar dominerte helt til slutten av kampen. Det ble kun scoret ti poeng i kampens tre første kvarter. Giants satte en Super Bowl-rekord da de brukte ni minutter og 59 sekunder på sitt åpningsdrive, som ble avsluttet med et field goal. Patriots svarte så med en 1-yard touchdown på løp av running back Laurence Maroney på første play i andre kvarter. Etter et målløst tredje kvarter kom det en ny Super Bowl-rekord i fjerde kvarter da lagene byttet på å holde ledelsen tre ganger. Etter at Tyree tok imot en 3-yard touchdownpasning i begynnelsen av kvarteret tok New Englands wide receiver Randy Moss imot en 6-yard touchdown med 2:42 igjen av kampen før New York tok over med sitt kampvinnende drive. Giants' quarterback Eli Manning, som fullførte 19 av 34 pasninger for 255 yards og to touchdowns, med en interception, ble utpekt til Super Bowl MVP. Giants' defensive end Michael Strahan, som pensjonerte seg etter seieren, hadde to taklinger og en sack. Det var første gang siden Super Bowl IX i 1975 (Pittsburgh Steelers slo Minnesota Vikings 16–6) at ingen av lagene scoret over 20 poeng.
Super Bowl XLII ble rangert som nummer fem på NFL.coms liste over tidenes 100 beste kamper, den høyest rangerte Super Bowl-kampen, og Tyrees mottakelse var rangert som nummer tre på NFL.coms liste over historiens 100 beste plays.
TV-dekningen av kampen på Fox satte en rekord for det mest sette Super Bowl noensinne med i snitt 97,5 millioner seere i USA.
Bakgrunn Valg av vertsby Som vanlig vurderte ligaen flere vertsbyer før valget falt på Phoenix-området. Prosessen tiltrakk seg ekstra oppmerksomhet denne gangen, da NFL vurderte å arrangere Super Bowl XLII i New York by eller i Washington, D.C. som et symbol på gjenoppreisningen fra terrorangrepene 11. september. New Yorks søknad nådde ikke langt. Sett bort fra de åpenbare problemene med klimaet var det også vanskelig å finne et passende stadion. Foreslåtte renovasjoner for Giants Stadium hadde ikke kommet noen vei da de involverte partiene ikke klarte å bli enige. Giants Stadium hadde heller ikke et tak, i likhet med begge av byens baseballstadioner, og NFL hadde aldri spilt et Super Bowl utendørs i kalde klima. Hverken New York eller New York Jets klarte å sikre en avtale om å bygge et nytt West Side Stadium (som, ifølge de originale planene, skulle bygges med et tak). Siden søknaden om Super Bowl XLII ble avslått har Giants Stadium blitt revet. Stadionet som erstattet det, MetLife Stadium, ble tildelt Super Bowl XLVIII.
Søknaden for Washington, D.C. fremstod mer lovende da området hadde et relativt nytt (men takløst) stadion i FedExField. Vinterklimaet i DC er noe mildere enn i New York, men var fremdeles et potensielt problem.
Til slutte endte NFL opp med tre finalister: Washington, D.C., Phoenix og Tampa. Eierne i NFL endte eventuelt opp med å velge University of Phoenix Stadium i Glendale i Arizona for Super Bowl XLII under et møte i Chicago 30. oktober 2003. Raymond James Stadium i Tampa ble tildelt Super Bowl XLIII og det foreslåtte West Side Stadium ble midlertidig utpekt til stadionet for Super Bowl XLIV. Kampen ble senere flyttet til Sun Life Stadium i Miami Gardens i Florida da det ble åpenbart at stadionet i New York City ikke ville bli bygget før kampen i februar 2010.
Stadion right|thumb|University of Phoenix Stadium på kampdagen. Avspark fant sted 16:32 MST (23:32 UTC). Dette var den første gang et Super Bowl ble spilt på en innfellbar bane av naturlig gress; University of Phoenix Stadiums baneoverflate, som kan fjernes, er unik blant amerikanske stadioner.
Super Bowl XLII var også den andre gangen Super Bowl ble arrangert i et stadion med innfellbart tak (første gang var i Reliant Stadium i Houston under Super Bowl XXXVIII). Under seriespillet er det hjemmelaget som senest 90 minutter før avspark avgjorde om taket skulle være åpent eller lukket, og et åpent tak kunne kun lukkes dersom været ble betydelig verre. Ettersom at dette var et nøytralt stadion var det NFL som avgjorde hvorvidt laget skulle være åpent eller lukket, uten videre restriksjoner. Den første gangen disse reglene ble tatt i bruk var for Super Bowl XXXVIII i Reliant Stadium; stadionet var åpent før kampen og under halftime, men lukket i løpet av selve kampen. Ettersom at værmeldingen spådde regn for Super Bowl XLII forble taket lukket gjennom hele dagen.
Under en seremoni med Arizonas guvernør Janet Napolitano avduket NFL og Arizona Super Bowl Host Committee slagordet «Who Wants It More?» og maskoten «Spike the Super Ball» (en antropomorf amerikansk fotball med solbriller og joggesko) samt en stor «Super Bowl XLII Countdown Clock» ved Phoenix Sky Harbor International Airport. Logoen for Super Bowl XLII ble også avduket. Den var formet etter delstaten Arizona i rødt, med to horisontale hvite striper over midten som representerte de vertikale linjene på University of Phoenix Stadium. Romertallene, i turkis, representerte det amerikanske urfolkets kulturelle arv i delstaten. Den røde stjernen representerte AFC og den blå representerte NFC. Dette var også det siste Super Bowl hvor ligaens gamle logo var malt på midtbanen; sesongen etter lanserte NFL et nytt design for sin primærlogo.
Lagene New York Giants thumb|upright|Quarterback Eli Manning ble utpekt Super Bowl MVP Det var lave forventninger til New York Giants på vei inn i sesongen etter at running back Tiki Barber pensjonerte seg. Giants hadde tapt i wildcard-runden av sluttspillet de to siste sesongene, og hadde ikke vunnet en kamp i sluttspillet på syv år. Quarterback Eli Manning, lillebroren til MVP i Super Bowl XLI Peyton Manning, hadde hatt problemer med å konsekvent prestere på et høyt nivå. I hans tre sesonger som kampstarter hadde han fullført under 54% av sine pasninger med en passer rating på 73,4. Selv om han generelt ble sett på som en solid quarterback hadde han ikke klart å oppnå de samme resultatene som Philip Rivers og Ben Roethlisberger, som begge også ble draftet i 2004, og hvor sistnevnte allerede hadde vunnet et Super Bowl (Super Bowl XL). Innen 2007-sesongen var det flere sportsjournalister som stilte spørsmål om hvorvidt Eli noensinne kom til å leve opp til forventningene for en spiller som blir plukket opp først i et draft.
Kritikken mot Manning fortsatte etter at Giants tapte sine to første kamper i seriespillet. Giants kom seg derimot med seks seiere på rad, og avsluttet seriespillet 10–6. De klarte å sikre en tur til sluttspillet som wildcard-lag, til tross for å ha mistet running back Derrick Ward, defensive end Mathias Kiwanuka, og fire-ganger Pro Bowl tight end Jeremy Shockey til skader. I sesongfinalen spilte Giants hjemme mot da ubeseirede New England Patriots. Selv om Giants allerede hadde en plass i sluttspillet og hadde ingenting å tjene på å vinne kampen valgte trener Tom Coughlin å spille alle sine kampstartere. New York, som åpenbart spilte for å vinne mot det beste laget i ligaen, tapte knapt 38–35. Kampen så uansett ut til å ha en positiv effekt på Giants før sluttspillet. Manning ledet laget til tre borteseiere i Tampa, Dallas og Green Bay uten å kaste en eneste interception. Giants' tre seiere i sluttspillet gav dem en NFL-rekord med ti borteseiere på rad. De avsluttet sesongen med kun 77 straffer, færrest i en sesong av lagets historie.
Manning avsluttet 2007-sesongen med 3 336 yards, 23 touchdowns og 20 interceptions. Hovedmålet hans, Plaxico Burress, tok imot 70 pasninger for 1 050 yards og 12 touchdowns. Amani Toomer, lagets beste receiver noensinne og en av kun to spillere fra Super Bowl XXXV som fremdeles var på laget, var også en pålitelig receiver med 59 mottakelser for 760 yards, mens Shockey hadde 57 mottakelser for 619 yards og tre touchdowns før han pådro seg en sesongavsluttende skade i uke 15. På bakken var Giants ledet av running back Brandon Jacobs, som på 193 cm og 118 kg var en av ligaens største halfbacks. Han avsluttet sesongen med 1 009 yards og i snitt fem yards per løp, med 23 mottakelser, til tross for at han kun stilte til start i ni kamper.
Giants hadde en forsvarsrekke ledet av defensive ends Osi Umenyiora (den eneste spilleren på laget utvalgt til Pro Bowl, det laveste antallet et Super Bowl-lag hadde hatt noensinne), Michael Strahan og Justin Tuck. Umenyiora ledet forsvaret med 13 sacks og forårsaket fem fumbles. Strahan, en annen veteran fra Giants' siste Super Bowl i 2000, hadde ni sacks for en karrieretotal på 141,5 og slo dermed lagrekorden som tidligere hadde tilhørt Lawrence Taylor. Tuck hadde ti sacks og 48 solotaklinger. I Giants' secondary ledet cornerback Sam Madison og safety Gibril Wilson laget med fire interceptions hver. Cornerback R.W. McQuarters hadde ingen interceptions i seriespillet, men sikret en i hver av Giants' tre første sluttspillkamper. Punter Jeff Feagles spilte i sitt første Super Bowl etter 20 år i ligaen. Dette var også Giants' atletiske trener John Johnsons siste kamp med laget, etter å ha vært med Giants i 60 år.
Giants ble kun det fjerde laget til å vinne Super Bowl uten å ha spilt en eneste hjemmekamp i sluttspillet samme sesong, etter Green Bay Packers (som vant Super Bowl I mot Kansas City Chiefs), Kansas City Chiefs (som vant Super Bowl IV mot Minnesota Vikings) og Pittsburgh Steelers (som vant Super Bowl XL mot Seattle Seahawks). Green Bay måtte derimot kun vinne to kamper, Kansas City måtte vinne tre, og Pittsburgh og Giants måtte vinne fire, for å oppnå dette. Siden har Green Bay Packers klart dette igjen etter å ha vunnet tre bortekamper på vei mot seier i Super Bowl XLV over Pittsburgh Steelers i 2010. Packers klarte derimot dette som sjette seed, og Giants klarte det som femte seed. I tillegg slo Green Bay lagene med de tre høyeste seeds på bortebane, mens New York slo fjerde, første og andre seed på bortebane.
Giants var det eneste laget fra NFC til å nå flere Super Bowls i løpet av tiåret. Etter Rams i 2001 var det ni forskjellige lag som representerte NFC i de ni siste sesongene av sluttspillet Rams, Buccaneers, Panthers, Eagles, Seahawks, Bears, Giants, Cardinals, Saints og Packers.
New England Patriots thumb|Quarterback Tom Brady satte en NFL-rekord med 50 touchdownpasninger i seriespillet