William Marshal, 1. jarl av Pembroke, også kalt «William the Marshal» (normannisk-fransk: Williame li Mareschal,Crouch (2016), s.226. Sitat: «From his earliest appearances in the History, William son of John Marshal is invariably William li Mareschal, or often just li Mareschal.» fransk: Guillaume le Maréchal), (født 1146 i Wiltshire, død 14. mai 1219 i Caversham) var en anglo-normannisk soldat og statsmann.Kingsford (1893) Han tjente fem engelske konger: Henrik II, hans sønner Henrik den unge konge, Rikard Løvehjerte, Johan og til sist også Johans sønn Henrik III, og steg fra en beskjeden bakgrunn til bli regent av England og en av de mektigste i Europa.
Han ble slått til ridder i 1166, og tilbrakte sine yngre år som en villfaren ridder og en vellykket deltaker i turneringer; den samtidige Stephen Langton lovpriste ham som «den største ridder som noen gang har levd».Painter (1933), s. 289 I 1189 ble han de facto jarl av Pembroke gjennom sitt ekteskap med Isabel de Clare, selv om tittelen jarl ikke ble offisielt gitt før i 1199 under den andre opprettelsen av jarledømmet Pembroke. I 1216 ble han utnevnt til beskytter for den ni år gamle Henrik III, og kongedømmets regent.
Før ham hadde hans fars familie en arvelig tittel som marskalk (Marshal) til kongen,«marsjall» og «marskalk», NAOB som på farens tid hadde blitt anerkjent som en sjef eller mestermarskalk, som involverte ledelse over andre marskalker og funksjonærer. William ble kjent som «den marskalken» (the Marshal), selv om mye av funksjonen på hans tid ble delegert til mer spesialiserte representanter (som også skjedde med andre funksjoner i kongens husholdning). Ettersom han var en jarl og samtidig var kjent som marskalken, ble begrepet «jarlmarskalk» ofte brukt, og dette ble senere en etablert arvelig tittel i den engelske adelskalenderen.Crouch (2016), Appendix II
En av moderne historiker har beskrevet ham som en «hensynsløs opportunist, kløktig hoffmann, manipulerende politiker, og en brutal effektiv soldat».Omtale av David Crouchs biografi William Marshal: Knighthood, War and Chivalry, 1147-1219 Kun et år etter hans død fikk hans eldste sønn bestilt og skrevet biografien L'Histoire de Guillaume le Marechal («Historien om William Marshal») som sannsynligvis både bevarte og økte hans berømmelse. L'Histoire de Guillaume le Maréchal (PDF). Paris: Société de l'histoire de France. 1891–1901. s. 11. (med delvis oversettelse av originalkildene til moderne fransk.)
Liv og virke Tidlig liv
Som en yngre sønn av en småadelsmann hadde William ingen utsikter til å arve land eller formuer, og måtte finne sin egen levevei. Hans bestefar var Gilbert Giffard som tjente som marshal (marechal) for kong Henrik I av England, en mindre tjenerstilling som overhode av kongens hester. Stillingen og tittelen ble arvet av hans sønn John FitzGilbert Marshal (ca. 1105–1165) som klarte å albu seg til en bedre posisjon. Han ga sin støtte i 1135 til Stefan av Blois som konge av England, men rundt fire år senere endret han posisjon og ga sin støtte til keiserinne Maud av England (også omtalt som Matilda) i den engelske borgerkrigen.Chadwick, Elizabeth (11. oktober 2009): «Biography of John Marshall», Livingthehistoryelizabethchadwick.blogspot.co.uk. I 1141 tok John Marshal tilflukt i klosteret Wherwell Abbey mens han kjempet mot kong Stefan, og da bygningen ble satt i brann mistet han et øye fra smeltende bly fra taket.
John Marshal giftet seg først med Aline Pipard som han fikk to sønner med, Gilbert og Walter. Walter døde før sin far, og Gilbert døde kort tid etter å ha arvet sin fars land. 1141 fikk John Marshal annullert sitt ekteskap med Aline for å kunne gifte seg med Sybilla av Salisbury, søster av Patrick, jarl av Salisbury. Med Sybilla fikk han fire sønner, og den eldste ble døpt etter ham selv, John Marshal (død 1194), og som arvet tittelen marsjall som han holdt til sin død. William ble født i 1146 som John Marshals andre sønn med Sybilla. William hadde også to yngre halvbrødre, Henry som ble biskop av Exeter, og Ancel som ble ridder hos sin slektning Rotrou, greve av Perche. Han hadde også en søster, Margaret Marshal, som ble gift med Ralph de Somery, sønn av John de Somery og Hawise de Paynell.«Sir Ralph Somery, Baron Dudley», The Hennessee Family</ref>
Da kong Stefan beleiret Newbury Castle i 1152, ifølge Williams biograf, brukte han den unge William som gissel for å sikre at John holdt løftet sitt om å overgi festningen. John brukte imidlertid tiden til å forsterke festningen og varsle Matildas styrker. I henhold til en krønike skal Stefan ha beordret John til å overgi seg umiddelbart, og truet med at William ville bli hengt. John Marshal skal ha svart at han kunne avle flere sønner: «Jeg har fortsatt hammeren og ambolten til å smi flere og bedre sønner!» Deretter ble det gjort et påskudd for å lansere William fra en blide (eller valslynge) mot festningen. Stefan kunne dog ikke få seg til å skade den unge William. William forble et viktig gissel i mange måneder, og ble løslatt først etter at freden var inngått som følge av vilkårene som ble avtalt med Traktaten i Wallingford 6. november 1153.
Omflakkende ridder thumb|left|Château de Tancarville i Normandie, hvor William Marshal begynte sin trening som ridder thumb|350px|William Marshal var den største turneringsridder i sin tidsalder. Fra Matthew Paris' Chronica Major, Marshal velter Baldwin de Guisnes av hesten. Som en yngre sønn av en lavere adelsmann hadde William intet land eller formue å arve, og måtte gå sin egen vei i livet. Da han var rundt 12 år gammel, da farens karriere vaklet, ble han sendt til Château de Tancarville i Normandie for å bli oppdratt i husstanden til William de Tancarville, hvor han begynte treningen for å bli ridder. Det ville ha omfattet bibelske historier, latinske bønner og eksponering for fransk høvisk litteratur for å gi bud om ridderlighet til den framtidige ridderen.Crouch (1990), s. 22-23 Ifølge hans biografi L'Histoire de Guillaume le Marechal, hadde Marshal fiender ved Tancarvilles hoff som konspirerte mot ham – antagelig menn som følte seg truet av hans nære forhold til magnaten.Crouch (1990), s. 23-24
I 1166 ble han slått til ridder under felttog i regionen Haute-Normandie, og deretter i motstanden av en invasjon fra Flandern. Hans første erfaring i kamp fikk blandede omtale. Ifølge L'Histoire var alle som så den unge ridderen i kamp enige om at han hadde klart seg bra. Imidlertid, som middelalderhistorikeren David Crouch bemerker: «Krig i det tolvte århundre ble ikke utkjempet helt for ære. Profitt var der for å skaffes...»Crouch (1990), s. 32. I denne forbindelse var ikke Marshal så vellykket, ettersom han ikke var i stand til å omsette sine seirer i kamp til profitt fra enten løsepenger eller beslaglagt bytte.
William ble slått som ridder i 1167 og samme år ble han sponset av William de Tancarville i hans første ridderturnering, hvor han fant sitt sanne kall og begynte å utvikle ferdigheter som senere gjorde ham til turneringsmester.
I 1168 tjenestegjorde han i husholdningen til sin mors bror, Patrick, jarl av Salisbury. Senere samme år eskorterte Patrick dronning Eleonore på en reise nær grensen til provinsen hennes Aquitaine og Marshal var en del av eskorten. De ble overfalt av Guy av Lusignan som prøvde ta dronningen til fange, Patrick ble drept, men dronning Eleonore slapp unna. I bakholdet fikk William et sår på låret og ble ført til en festning i regionen for å bli holdt for løsepenger. Etter en periode ble han løst ut av dronningen, som tilsynelatende var imponert over historier om hans tapperhet. Han ville forbli medlem av dronning Eleonores husholdning de neste to årene, deltok i ridderturneringer og fikk økt omdømme som en høvisk ridder. Asbridge (2015), s. 87
Tjeneste hos Henrik den unge konge thumb|right|Ved kroningsbanketten for Henrik den unge konge. Han serverer sin far, kong Henrik II. I 1170 ble marskalk utnevnt til den unge kong Henriks våpenlærer av den unge kongens far, kong Henrik II. Under Henrik den unge konges opprør i 1173–1174 mot sin far sammen med sine brødre, er det lite som er kjent om Marshals særskilte aktiviteter foruten hans lojalitet til den unge kongen. Etter det mislykkede opprøret, reiste unge Henrik den unge konge og hans følge, også William Marshal, med Henrik II i atten måneder, før de ba om, og fikk, tillatelse til å reise til Europa for å delta i ridderturneringer. Asbridge (2015), s. 112-115 Marshal fulgte den unge kongen, og fra 1176-1182 fikk både Marshal og den unge kongen prestisje ved å vinne turneringer. Asbridge (2015), kapittel 5 Turneringer var farlige, ofte dødelige, kamper der penger og verdifulle premier skulle vinnes. William Marshals rekord er legendarisk; han skal sitt dødsleie hevdet å ha kjempet 500 turneringer opp gjennom livet, og ikke tapte én eneste av dem.Abels, Richard: «Medieval Chivalry», The United States Naval Academy Asbridge (2015), s. 373
I 1182 kom det et vendepunkt da William Marshal falt i unåde ettersom han etter sigende hadde innledet et hemmelig forhold til Henrik den unge konges dronning Marguerite, datter av Ludvig VII av Frankrike. Historiker Thomas Asbridge har uttalt at selv om affæren meget sterkt ser ut til å ha blitt fabrikkert av Marshals politiske fiender innenfor den unge kongens tjeneste, kan den ikke bevises på noen måte. En av Marshals biografer i nyere tid, David Crouch, har påvist at Marshals status endret seg ettersom han var kjent skyldig i en lèse majesté, majestetsfornærmelse, noe som skyldtes Marshals egen arroganse og grådighet. Anklagen om utroskap ble antagelig kun introdusert i L'Histoire som en distraksjon fra de virkelige anklagene, som han mest sannsynligvis var skyldig i.Crouch (1990) Uavhengig hva sannheten i anklagene var, ble Marshal tidlig i 1183 fjernet fra den unge kongens tjeneste. Asbridge (2015), s. 148
Uroen i kongefamilien var ikke blitt borte med opprøret i 1173–1174; Henrik den unge konge erklærte krig mot sin bror, Richard Løvehjerte, i januar 1183, og hvor faren Henrik II allierte seg med Richard mot sin eldste sønn. I mai hadde Marshal blitt frikjent for alle anklager mot den unge kongen, og vendt tilbake til sin tjeneste. Henrik den unge konge ble imidlertid syk i slutten av mai under et hærtokt i Limousin, og døde 11. juni 1183. Da han døde hadde Henrik akkurat fullført plyndringen av et lokalt kloster for å skaffe midler til flere leiesoldater. Han fikk dysenteri i begynnelsen av juni, ble hurtig meget svak, og døde i religiøse kvaler. På dødsleiet ba den unge kongen Marshal om å oppfylle løftet han hadde avlagt i 1182 om å ta opp korset og foreta et korstog til det hellige land, og etter å ha mottatt velsignelse fra kong Henrik II reiste William Marshal til Jerusalem på slutten av 1183. Asbridge (2015), s. 163 Det er derimot ikke bevart noen informasjon om hans aktiviteter i løpet av de to årene han var borte, bortsett fra at han oppfylte den unge konges løfte og kjempet for sin tidligere fiende Guy av Lusignan, og i all hemmelighet forpliktet seg til å slutte seg til tempelridderordenen på sitt dødsleie. Asbridge (2015), s. 163 Men han skaffet seg kunnskap om byggeteknikker for å reise og sikre festninger, og denne kunnskapen benyttet han senere på sine egne festninger.Armstrong, Catherine: William Marshal – Earl of Pembroke
I kongelig gunst thumb|Festningen Tancarville, Château de Tancarville, Tancarville, Seine-Maritime, Frankrike