thumb|200px|Hovedsetet, bygget i 1749, i den lille byen Bzoummar i Libanon, rundt 36 km nordøst for Beirut, mellom 920 og 950 moh Den armensk-katolske kirke (armensk: Հայ Կաթողիկէ Եկեղեցի [Hay Kat’oġike Ekeġec’i]) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den armenske ritus og bruker klassisk armensk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den armensk-katolske kirke har omtrent 540 000 tilhengere, hovedsakelig i Armenia, Midtøsten og Nord-Amerika. Om lag tolv prosent av den armenske befolkningen er armensk-katolsk. Kirken er dermed mindre enn den armensk-apostoliske kirke (86 %), men større enn den romersk-katolske (1 %).
Særkirkens overhode er patriarken av Kilikia, som siden 1749 har sitt sete i Bzoummar utenfor Beirut. Nerses Bedros XIX er patriark siden 1999.
Struktur Den armensk-katolske kirke er organisert i elleve eparkier (bispedømmer), hvorav fem er erkeeparkier (kursivert i listen). I tillegg kommer seks eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen). Det anslagsvise medlemstallet per 2008 er angitt i parentes.
PATRIARKATET KILIKIA Kirkeprovinsen Kilikia Beirut erkeeparki (12 000) Al-Qamishli eparki [vakant siden 1992] (4000) Alexandria eparki (200) Isfahan eparki [vakant siden 2005] (10 000) Eksempt (direkte underlagt patriarken) Aleppo erkeeparki (18 000) Bagdad erkeeparki (2000) Istanbul erkeeparki (3600) Lviv erkeeparki [vakant siden 1938] (0) Buenos Aires eparki (16 000) New York eparki (36 000) Paris eparki (30 000) eksarkatet Damaskus (4500) eksarkatet Jerusalem og Amman (800) Immediat (direkte underlagt paven) eksarkatet Latin-Amerika og Mexiko (12 000) ordinariatet Hellas (350) ordinariatet Romania (800) ordinariatet Øst-Europa (390 000)
Historie thumb|200px|Bispemøte i Jerusalem, rundt 1880: Det katolske pallium blir båret av erkebiskopen i midten Etter at den armenske apostoliske kirke sammen med de øvrige orientalske ortodokse kirker brøt med den katolske kirke etter konsilet i Kalkedon i 451, søkte flere armenske biskoper å opprettholde enhet med den katolske kirke. I 1195, under korstogene, gikk kirken i det armenske kongedømme Kilikia inn i en union med den katolske kirken, og denne varte fram til kongedømmet ble erobret av mamelukkene i 1375. Denne unionen ble formelt gjenopprettet i 1439, men hadde lenge ingen praktisk betydning.
I 1742 etablerte pave Benedikt XIV formelt den armensk-katolske kirke, to år etter at katolikken Abraham Ardzivian hadde blitt valgt til patriark i Sis (Kilikia). Hovedsete ble senere flyttet til utenfor Beirut, og i 1749 til dagens lokasjon i Bzoummar. Under folkemordet på armenerne 1915 til 1918 ble medlemmene av kirken geografisk spredt, bl.a. til Armenia, USA, Sør-Amerika, Libanon og Syria.
Referanser
Eksterne lenker
«Giga-Catholic Information» om den armensk-katolske kirkens hierarki
Kategori:Orientalsk katolisisme Kategori:Kristendom i Armenia