Anterus (død 3. januar 236 etter tradisjonell overlevering) var Den katolske kirkes pave fra 21. november 235 (trad.) til sin død. Han var, ifølge Liber Pontificalis, av gresk avstamning, og sønn av en mann ved navn Romulus. Verket Liber Pontificalis ble til rundt året 530.
Liv og virke Bakgrunn Anterus skal ha vært sønn av Romulus og født i Petilia PolicastroPope Saint Antherus » Saints.SQPN.com i Calabria. Foruten at han var av gresk avstamning kan hans navn indikere at han var en utfridd slave.
Pontifikat Anterus etterfulgte pave Pontian på pavestolen. Den 28. september 235 skal pave Pontian ha abdisert etter å ha blitt forvist til gruvene på Sardinia, noe som var jevngodt med en dødsdom. Han gjorde dette slik at man raskt skulle kunne velge en etterfølger.
Anterus ble ifølge tradisjonen valgt 21. november samme år og døde etter bare seks uker som pave. Dette var i en periode hvor keiser Maximinus Thrax sto bak harde forfølgelser av kristne. I henhold til den tidlige kirkehistorikeren Eusebius av Cæsarea hadde den keiserlige husholdning til Maximinus' forgjenger, Alexander, bestått av mange kristne. Eusebius hevdet at Maximinius hatet sin forgjengers husholdning og beordret at mange av kirkelederne skulle henrettes.Eusebius: Church History. Bok 6, kapittel 28. New Advent.Papandrea, James L. (23. januar 2012): Reading the Early Church Fathers: From the Didache to Nicaea. Paulist Press. ISBN 978-0809147519. I henhold til Eusebius sendte denne kristenforfølgelsen i 235 Hippolytus av Roma og pave Pontian i landsforvisning. Andre bevis tyder på at forfølgelsene var lokale i provinsene hvor de skjedde framfor under direkte ledelse av keiseren.Clark, Graeme (2005): «Third-Century Christianity» i: Bowman, Alan K.; Garnsey, Peter; & Cameron, Averil: Cambridge Ancient History, bind 12: The Crisis of Empire, A.D. 193–337, 2. utg., New York: Cambridge University Press, s. 623.
Ifølge de sparsommelige opplysningene som finnes om Anterus, ordinerte han en biskop for Fundi i Campania. Det blir hevdet i Liber Pontificalis at han også bestemte at notarer skulle samle helgenhistorier og relikvier, men det er liten grunn til å feste lit til denne opplysningen.
Det sies i samme bok at han led martyrdøden, men dette virker usannsynlig, ettersom Den liberianske katalog forteller at han «falt i søvn», et uttrykk som brukes om de som døde av naturlige årsaker. Det er for eksempel luftet en hypotese at det rett nok pågikk en kristenforfølgelse, men at han selv døde av naturlige årsaker.
Han var den første paven som ble gravlagt i Callistuskatakomben langved Via Appia utenfor Roma. Graven i katakomben ble gjenfunnet av arkeologen Giovanni Battista de Rossi i 1854; deler av gravskriften med navnet hans med greske bokstaver er funnet. Man visste fra før at pavens levninger var blitt overført lenge før, til San Silvestro-kirken på Campus Martius, hvor de var blitt gjenoppdaget 17. november 1595, da pave Klemens VIII lot den kirken gjenbygges.
Pseudo-Isidorus mener at et bevart brev var skrevet av Anterus, Epistola Anteri, men om dette består det tvil.
Referanser
Litteratur
Lexikon der Heiligen. Weltbild Verlag, Augsburg, 2007, ISBN 3-8289-4980-0
Kategori:Paver Kategori:Greske helgener Kategori:Personer fra provinsen Crotone Kategori:Dødsfall i 236