1942

1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. Det etterfulgte 1941 og ble etterfulgt av 1943.

Hendelser Første kvartal Januar 1. januar – 26 regjeringer, inkludert den norske eksilregjeringen i Storbritannia, undertegner United Nations Declaration der de forplikter seg til å kaste sine fulle ressurser inn i kampen mot aksemaktene. De 26 signatorstatene utgjør det som senere vanligvis omtales som «de allierte». I Norge formulerer NKP sin nye motstandspolitikk med «aktiv motstand», dvs. sabotasje og partisankrig. 2. januar – Japanske styrker erobrer Manila. 6. januar – Pan American Airlines blir det første kommersielle flyselskap som flyr jorden rundt. 11. januar – Japan erklærer Nederland krig og landsetter styrker på Nederlandsk Borneo. Japanske styrker erobrer Kuala Lumpur. 13. januar – Henry Ford tar ut patent på en «plastbil» som er 30 % lettere enn en vanlig bil. 15. januar – Under en konferanse i Rio de Janeiro beslutter alle amerikanske land å erklære krig mot aksemaktene. 20. januar – Wannsee-konferansen: Tyske myndigheter planlegger «den endelige løsning», utryddelsen av Europas jøder. I Norge kunngjør nazimyndighetene at alle norske jøders pass skal stemples «J». 25. januar – Thailand erklærer USA og Storbritannia krig. 26. januar – De første amerikanske styrkene når Europa og går i land i Nord-Irland. 28. januar – Pansergruppe Afrika under ledelse av Rommel erobrer Benghazi.

Februar 1. februar – I Norge blir Vidkun Quisling ved den såkalte Statsakten på Akershus festning innsatt som ministerpresident for en «regjering» godkjent av de tyske okkupantene. I Norge saboteres Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen i Oslo. 5. februar – I Norge vedtar Quisling-regjeringen lov om nasjonal ungdomstjeneste og lov om Norges lærersamband. 6. februar – I Storbritannia blir Wilhelm von Tangen Hansteen sjef for Norges nyopprettede Forsvarets Overkommando. 9. februar – Amerikanske militærledere har det første formelle møtet angående landets strategi i krigen. Sommertid blir innført i USA. 11. februar – Japanske styrker erobrer det viktige høydedraget Bukit Timah på Singapore og er ett skritt nærmere å få kontroll over øya. 12. februar – Quisling møter Hitler. 15. februar – Japanske styrker erobrer Singapore. 19. februar – Omkring 150 japanske krigsfly angriper Darwin, Australia. 20. februar – I Norge undertegner av landets lærere en erklæring der de nekter å medvirke til den nazifiseringen av landets ungdom Quisling-regjeringens lover av 5. februar la opp til. 22. februar – I Ålesund slår Gestapo til mot englandsfarten, etter at en eksportorganisasjon er infiltrert av Rinnanbanden. 50 arresteres. Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt beordrer general Douglas MacArthur ut av Filippinene idet det amerikanske forsvaret kollapser. 24. februar – I Norge nedlegger landets biskoper sine embeter og nekter å «medvirke i en administrasjon som ... uten spor av kirkelig grunn krenker menigheten og endog legger urett til vold». 26. februar – Det blir forbudt å bruke rød topplue i Norge. 27. februar – USS «Langley», USAs første hangarskip, blir senket av japanske krigsfly.

Mars 5. mars – Foreldreaksjon mot Quisling-regjeringens ungdomstjeneste i Norge. Kirkedeaprtementet mottar omkring protestbrev. 8. mars – De siste nederlandske styrkene i Indonesia kapitulerer for japanerne. Japanske styrker erobrer Rangoon, Burma. 13. mars – Quisling gjeninnfører den såkalte «jødeparagrafen», avsnittet i Grunnlovens paragraf 2 som forbød jøder adgang til riket (avskaffet 21. juli 1851). 14. mars – I Norge forbys offentlige dansetilstelninger. 15. mars – Kystruteskipet DS «Galtesund» kapres av folk fra Kompani Linge utenfor Jøssingfjord og føres til Skottland. 20. mars – I Norge arresteres 1100 lærere for å ha nektet å la seg innrullere i Norges Lærersamband. 21. mars – I USA blir japansk-amerikanske borgere internert i fangeleirer. 23. mars – Japanske styrker erobrer Andamene i Indiahavet. 26. mars – De første kvinnelige fangene ankommer Auschwitz. 27. mars – Britiske styrker angriper ubåtbasen i St. Nazaire, Frankrike.

Andre kvartal April 3. april – Japanske styrker går til storangrep på amerikanske og filippinske styrker på Bataan. 4. april – Det tyske luftvåpen innleder en bombeoffensiv mot Leningrad, ved å bombe skip og havneanlegg i byen. 5. april – Dagen var 1. påskedag, og flertallet av prestene i Den norske kirke la ned sitt embete i protest mot den tyske okkupasjonsmakten. 8. april – Beleiringen av Leningrad – Sovjetiske styrker opprettet en etterlengtet toglinje til Leningrad. 9. april – De siste amerikanske og filippinske styrkene på Bataan kapitulerer for japanerne. 15. april – I Norge sendes omkring 500 lærere på tvangsarbeid i Kirkenes. 18. april – Første Amerikanske bombeangrep mot Japansk fastland, det såkalte «Doolittle-raidet». Pierre Laval blir statsminister i Frankrike. 23. april – Baedeker-raidene: Tyskland innleder en serie bombeangrep mot historiske byer i England. 30. april – I Telavåg i Norge brennes og sprenges etter skuddveksling mellom Gestapo og to menn fra Kompani Linge. Alle mannlige innbyggere mellom 16 og 60 sendes i konsentrasjonsleir. Kvinner, barn og eldre interneres. I Norge henrettes 18 av englandsfarerne som ble arrestert i Ålesund 22. februar ved Trandumskogen.

Mai 4. mai – Thamshavnbanens transformatorstasjon på Bårdshaug sprenges – den første sabotasjeaksjonen på norsk jord godkjent av den norske eksilregjeringen i London. 5. mai – Britiske styrker går i land i Vichy-fransk Madagaskar. 13. mai – I Norge iverksetter de tyske okkupantene tvangsutskrivning av arbeidskraft til tysk anleggsvirksomhet. 14. mai – To skip som fører norske tropper fra Storbritannia til Svalbard senkes av tyske fly. De overlevende redder seg over isen til Barentsburg. 21. mai – I Norge henrettes 15 englandsfarere fra Jæren ved Trandumskogen. 31. mai – Reinhard Heydrich likvideres av tsjekkoslovakisk motstandsbevegelse.

Juni 10. juni – Tyske styrker utsletter landsbyen Lidice i Tsjekkoslovakia som hevn etter likvideringen av Heydrich. 198 menn drepes, 282 kvinner og barn sendes i konsentrasjonsleirer. 3. juni – Slaget ved Midway innledes. 5. juni – Japanske styrker erobrer Attu i Aleutene, Alaska. 6. juni – Slaget ved Midway: Amerikansk seier ved Midway får avgjørende betydning for krigen i Stillehavet. 21. juni – Tyske styrker erobrer britenes siste brohode i Libya, havenbyen Tobruk.

Tredje kvartal 7. juli – Japanske styrker går i land på Guadalcanal. 18. juli – Verdens første jetdrevne operative jagerfly, Messerschmitt Me 262 tok til vingene. 19. juli – Roma bombes av de allierte for første gang. 21. juli – Japanske styrker går i land i Ny-Guinea. 22. juli – Den systematiske deporteringen av jøder fra ghettoen i Warszawa starter. 26. juli – I Norge kunngjøres det i kirkene at Den norske kirken har brutt med Quisling-staten og heretter står under ledelse av Den midlertidige kirkeledelse. 2. september – britiske styrker stanser de aksemaktenes framrykking mot Alexandria i det første slaget om El Alamein. 6. september – Etter en trefning mellom tyske soldater om menn fra Kompani Linge ved Majavatn i Norge iverksettes omfattende arrestasjoner i Helgeland. Motstandsbevegelsen i området rives opp. 13. september – tyske styrker innleder beleiringen av Stalingrad. 25. september – Bombingen av Victoria terrasse: Gestapo-hovedkvarteret Victoria terrasse i Oslo bombes. Fire sivile omkommer.

Fjerde kvartal 6. oktober – I Norge erklærer tyskerne unntakstilstand i Trøndelag og deler av Nordland. Alle mannlige jøder og et hundretalls andre blir arrestert. Under unntakstilstanden henrettes ti sivile gisler og 24 fanger ved Falstad fangeleir. 12. oktober – I Norge innfører Josef Terboven dødsstraff for en rekke forhold, bla å forlate landet uten tillatelse eller lese illegale aviser. 16. oktober – Bombay, India rammes av en tornado. omkring omkommer. 24. oktober – I Norge vedtar Quisling-regjeringen en lov om ekspropriasjon av alle jøders eiendom. 26. oktober – Alle mannlige jøder i Norge arresteres etter ordre fra de tyske okkupantene. 4. november – Britisk seier ved El Alamein. De tyske og italienske styrkene drives på retrett vestover. 8. november – Operasjon Torch: Allierte styrker går i land i det Vichy-kontrollerte Fransk Nord-Afrika. 10. november – Tyskland og Italia trekker sine styrker ut av Egypt. 11. november – Tyskland okkuperer Sør-Frankrike, som hittil har vært styrt av det tysk-vennlige Vichy-regimet. 13. november – Britiske styrker erobrer igjen Tobruk i Libya. 19. november – Operasjon Uranus: Sovjetiske styrker starter motangrepet mot de tyske styrkene som beleirer Stalingrad. 20. november – Vemork-aksjonen: To glidefly med britiske kommandosoldater som skal sprenge tungtvannsanlegget på Vemork styrter i Rogaland. De 23 overlevende henrettes, noen etter langvarig tortur. 24. november – I Norge arresteres alle jødiske kvinner og barn. 26. november – Holocaust i Norge: Om lag 530 norske jøder ble deportert fra Oslo havn med DS «Donau». 2. desember – I Chicago lykkes Enrico Fermi i å frambringe en kjedereaksjon i verdens første kjernefysiske reaktor. 4. desember – Napoli bombes av amerikanske fly. 6. desember – I kirkene i Norge leses det opp et hyrdebrev med protest mot behandlingen av jødene. 7. desember – I Norge ruller Gestapo opp Milorg på Sørlandet. Omkring 500 arresteres, omkring 50 blir drept, henrettet eller omkommer senere i konsentrasjonsleirer. 13. desember – Tyske unnsettelsesstyrker mislykkes i å bryte den sovjetiske omringingen av den tyske 6. armé ved Stalingrad.

Nelson Mandela melder seg inn i African National Congress. Mahatma Gandhi krever uavhengighet og øyeblikkelig britisk tilbaketrekking ut av India. Holocaust: Over hele Europa starter transporten av jøder til tilintelsesgjøringsleirer. Holocaust: Likvidasjonen av den jødiske ghettoen i Kraków. Andre verdenskrig: Einar Gerhardsen begynner sitt opphold i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han sitter frem til 1944.

Fødsler Januar 1. – Alassane Ouattara, ivoriansk president 2. – Jens Petter Ekornes, norsk forretningsmann (d. 2008) 3. – Nils-Tore Andersen, norsk generalsekretær i Misjonsalliansen og leder for Kirkerådet 3. – John Thaw, britisk skuespiller (d. 2002) 3. – Harald Gundhus, norsk jazzmusiker og programleder (d. 2007) 6. – Bernd Neumann, tysk politiker 8. – Junichiro Koizumi, japansk statsminister 8. – Stephen Hawking, britisk fysiker (d. 2018) 10. – Thore Hansen, norsk forfatter og illustratør (d. 2026) 10. – Bjørn Stendahl, norsk arkitekt og jazzhistoriker (d. 2024) 16. – Clarence Clemons, amerikansk musiker (d. 2011) 17. – Muhammad Ali, amerikansk bokser (d. 2016) 17. – Ulf Grahn, svensk komponist (d. 2023) 22. – Steinar Maribo, norsk politiker 23. – Salim Ahmed Salim, tanzaniansk statsminister og diplomat 24. – Olav Nilsen, norsk fotballspiller (d. 2021) 24. – Vivian Zahl Olsen, norsk illustratør 25. – Eusébio, portugisisk fotballspiller (d. 2014) 30. – Kåre Gjønnes, norsk landbruksminister (d. 2021) 31. – Mette Newth, norsk forfatter

Februar 1. – Terry Jones, britisk komiker (d. 2020) 2. – Trygve Bornø, norsk fotballspiller (d. 2024) 12. – Ehud Barak, israelsk statsminister 13. – Peter Tork, amerikansk musiker og skuespiller (d. 2019) 13. – Carol Lynley, amerikansk skuespiller (d. 2019) 14. – Michael Bloomberg, amerikansk forretningsmann 14. – Arne Ruste, norsk forfatter 15. – Glyn Johns, britisk plateprodusent 16. – Kim Jong-il, nordkoreansk statsoverhode (d. 2011) 21. – Anders C. Sjaastad, norsk forsvarsminister 21. – Margarethe von Trotta, tysk regissør 24. – Joe Lieberman, amerikansk senator (d. 2024) 26. – Leif Aage Hagen, norsk forretningsmann (d. 2020) 26. – Lennart Åberg, svensk jazzmusiker (d. 2021) 27. – Wilhelm von Boddien, tysk forretningsmann