thumb|«Seiersdagen» markerer Sovjetunionens, og de allierte vestmaktenes, seier over Hitler-Tyskland i «den store fedrelandskrigen» 1941–1945, i Vesten omtalt som østfronten under andre verdenskrig. Bildet viser feiringa av 60-årsminnet med patriotisk militærparade på Den røde plass i Moskva 9. mai 2005. Også Russlands forsvar og landets krigsveteraner hedres. Stridsvogna er av typen T-80.
Seiersdagen (russisk: День Победы, Den Pobedy) er i Russland og flere land tilknyttet den tidligere Sovjetunionen navn på 9. mai 1945, dagen da det nasjonalsosialistiske Tyskland kapitulerte under andre verdenskrig, en krig som i russisk historiefortelling blir omtalt som den store fedrelandskrigen. Tyskernes angrepskrig begynte 22. juni 1941 og krevde nesten 27 millioner dødsofre på sovjetisk side.
«Seiersdagen» betegner også den årlige minnedagen som markerer «Den røde armés og det sovjetiske folks» triumf over den tyske invasjonen og nazismen. Dagen er landets største ikke-religiøse høytidsdag og feires 9. mai med blant annet kransnedleggelser, patriotiske militærparader og fyrverkerier i Moskva og andre byer.
I flere andre land i Europa, deriblant Norge, markeres frigjøringsdagen og den allierte seieren i andre verdenskrig som Victory in Europe Day 8. mai.
Historisk bakgrunn miniatyr|Avtalen om Nazi-Tysklands overgivelse ble undertegnet i Berlin-Karlshorst om kvelden 8. mai 1945. På bildet sees den tyske general Keitel ved bordenden, den russiske general Sjukov foran til venstre. Avtalen trådte i kraft klokka 23:01 tysk tid, det vil si natt til 9. mai i Moskva.
Andre verdenskrig i Europa endte med sovjetiske troppers erobring av Berlin våren 1945, etterfulgt av Hitler-Tysklands betingelsesløse overgivelse 8. mai.
Kapitulasjonen ble først avtalt med vestlige allierte i Reims i Frankrike 7. mai, men ble offentlig kjent og feiret i Norge og Vest-Europa dagen etter, tirsdag 8. mai.
Den endelige avtaleteksten ble underskrevet av tyske militære ledere og vestlige og sovjetiske allierte i et felles møte i Den røde armés hovedkvarter i Berlin-Karlshorst denne dagen klokka 21:20 tysk tid. Alle kamphandlinger i Europa skulle opphøre fra klokka 23:01 samme kveld. På grunn av tidsforskjellen var dette natt til 9. mai i Moskva, og triumfen ble i Sovjetunionen erklært tidlig denne dagen og markert da. Derfor feires frigjøringen i Europa 8. mai og samme seier i Russland dagen etter.
Markering
Den årlige markeringen av seiersdagen på datoen 9. mai ble innført som offentlig høytids- og fridag i Sovjetunionen i 1965. Dagen ble feiret i alle sovjetrepublikker og kommunistiske land i Østblokken, men var ikke fridag overalt.
Seiersdagen markeres fortsatt i Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Georgia og Ukraina. Like før og etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, ble dagen feiret mer beskjedent, gjerne med hovedvekt på private familiesammenkomster. I 1995 ble den erklært som en av landeste viktigste merkedager, og fra Vladimir Putin ble president første gang i 2000, har paradene på nytt antatt en stadig mer propagandistisk, nasjonal og militær karakter.Ločmele, K., Procevska, O., Zelče, V. (2011). Feiringer, Minne Datoer og relaterte Rituals: Sovjet Experience, sin Transformation og samtidskunst Seiersdagen feiringer i Russland og Latvia. In: Muižnieks, N. (ed.). De Geopolitikk av historie i latvisk-russiske forbindelser. Riga: Academic Press ved Universitetet i Latvia.
På seiersdagen minnes den historiske triumfen, befolkningens ekstreme prøvelser og krigens enorme antall døde. Markeringene foregår i flere land og byer. Det er bekransning av monumenter, for eksempel ved Den ukjente soldats grav i Moskva, og militaristiske parader, ikke minst det russiske forsvars store opptog på Den røde plass. Samtidig hedres krigsveteraner og overlevende, de militære styrkene og også innsatsen i nyere militæroperasjoner.
«Det udødelige regimentet» (Бессмертный полк) er en marsj på Seiersdagen der privatpersoner bærer fotografier av slektninger som falt i den store fedrelandskrigen.nrk.no 2012: «Det udødelige regiment» samles Prosesjonen foregikk første gang i byen Tomsk i 2012, men har utviklet seg til en årviss tradisjon over hele Russland og blant russere i utlandet. Seinere har marsjdeltakerne også båret portretter av falne familiemedlemmer fra nyere kriger.vg.no 13. mai 2022: Media avslører: Betalt for å delta i minneprosesjon Det er vanlig å dekorere bilder, bannere og jakkeslag med Sankt Georgsbånd eller -sløyfe. Båndet, som har striper i svart og oransje («krutt og ild»), er hentet fra ordensbåndet til Sankt Georgsordenen, Russlands høyeste militære utmerkelse, og har utviklet seg til et pro-russisk symbol på 2000-tallet.
Feiringene 9. mai omfatter i tillegg andre typer festlige arrangementer og mange steder fyrverkerier om kvelden.
Vanligvis inviteres ledere fra andre land som offisielle gjester til den høytidelige minneparaden i Moskva. Ved 60-årsmarkeringen i 2005 deltok femti verdensledere, deriblant den amerikanske presidenten George W. Bush. I 2022 var ingen utenlandske ledere innbudt på grunn av den internasjonale fordømmelsen av Russlands angrepskrig mot Ukraina denne våren.
Se også Victory in Europe Day (VE Day), de alliertes seiersdag i Europa 8. mai Frigjøringsdagen 8. mai i Norge Den store fedrelandskrigen, Sovjetunionens forsvarskrig mot Nazi-Tyskland 1941–1945
Referanser
Eksterne lenker Seiersdagen Kart, 2015 Seiersdagen, Moskva, 9 mai 2015
Kategori:Andre verdenskrig Kategori:Russland