Nordmenn er innbyggere i Norge eller i etnografisk forstand en nord-germansk folkegruppe knyttet til Norge.
Nordmenn er beskrevet som et nord-germansk folkeslag med opphav i landet Norge som snakker det nordgermanske språket norsk og er genetisk og språklig nært beslektet med dansker, svensker, islendinger, tyskere, nederlendere og andre geografisk nærliggende folkeslag. Begrepet nordmenn har samme etymologi som normannere. Den tradisjonelle, etnografiske betydningen av nordmenn gjelder i dag den største (men ikke det eneste) folkegruppen i Norge, og de som har vært dominerende gjennom historien, bl.a. i den norske statsdannelsen.
Det finnes flere definisjoner av betegnelsen nordmenn. Ordet har ofte blitt brukt om nordmenn både som genetisk og kulturelt definert folkegruppe i motsetning til utlendinger og norske statsborgere med minoritetsbakgrunn. I moderne tid brukes begrepet ofte som et demonym for Norges innbyggere. Personer med norsk statsborgerskap kalles også nordmenn; Norge har også et særlig rettsinstitutt kalt innfødsrett som i utgangspunktet bare tilkommer personer som fikk norsk statsborgerskap ved fødselen.
De som bruker ordet nordmenn er ikke helt enige om den nøyaktige definisjonen av ordet, men betegnelsen gir uttrykk for at personene har nær tilknytning til det norske land og kultur. En noe forenklet etnisk avgrensning vil være alle personer som har norsk som morsmål (hovedspråk). Andre etniske avgrensninger kan være at en person selv oppfatter seg som nordmann, at andre oppfatter personen som nordmann eller at en oppfatter sitt opphav som norsk. Det er heller ikke gitt at en enkelt person kun har norsk som sin etniske identitet, men kan tilhøre den norske folkegruppen i tillegg til en eller flere andre grupper. Nordmenn er kjennetegnet av at den regionale tilhørigheten er svært sterk, og de fleste av befolkningen identifiserer seg ofte sterkere basert på hvilken landsdel de kommer fra, hvorav hovedgruppene er sørlendinger, vestlendinger, østlendinger, trøndere og nordlendinger.
Den største gruppen av personer som anser seg selv å ha norsk opprinnelse lever i dag i USA,U.S. Census Bureau: "Ancestry: 2000 – Census 2000 Brief", artikkel av Brittingham og de la Cruz fra 2004 og fremdeles finnes det noen norskamerikanere som snakker en etnolekt som er en blanding av amerikansk og norsk som fortsatt er forståelig for norskspråklige"Norsken lever, i USA", reportasje fra Språkteigen, NRK P2.. Også i Norge har blandingsspråk utviklet seg. Nord-Norge hadde «russenorsk».Se artikkelen Pomorhandel i avsnittet: Mer enn et handelssamkvem Blant ungdom i Norge har det også utviklet seg etnolekter som blander norsk og andre språk (for eksempel: «kebabnorsk»). Episode av språkteigen opprinnelig sendt 18. oktober 2009.
Etymologi I Ottars beretning til den engelske kong Alfred fra ca. 880 omtales Norge som Norðweg og norðmanna land (nordmennenes land) om hverandre. Ottar fra Hålogaland identifiserte samer ved deres nomadiske livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk. Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.Orning, Hans Jacob: En vestlandskonge? Klassekampen, 18. februar 2013.
Harald Hårfagre ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over Viken - området rundt Oslofjorden, mens «Opplandene» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7 Dagens Agder kan helt eller delvis ha inngått i vikingtidens Vestfold.Brandlien, Bjørn i Klassekampen, 5. oktober 2015, s. 11.
Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. På 1700-tallet var biskop Erik Pontoppidan en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske, mens Hans Strøm brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». Christian Magnus Falsen brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren.
Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006. Aasen definerer normann som «(1) Nordboer, en som er kommen nordenfra, (2) Nordmand, Indbygger af Norge. I den sidste Betydning synes Ordet at være optaget efter Skriftsproget og udtales overalt ligedan.»Ivar Aasen: Ordbog over det norske Folkesprog Oslo: Samlaget, 2000. Første gang utgitt 1850. Falk & Torps forklaring er at nordmand (oldn. norðmaðr) opprinnelig betegnet beboer av landene nord for Tyskland (tyskere ble på oldn. kalt suðrmenn).Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Kristiania: Aschehoug, 1903 (faksimileutgave ved Ringstrøms antikvariat, 1991).
Definisjoner og debatter
Befolkning i Norge og juridisk tilhørighet (statsborgerskap) Nordmenn kan forstås som personer med norsk statsborgerskap eller personer som er bosatt og lever i Norge. Begrepet kan i dagligtale bli brukt om personer med en juridisk eller reell tilknytning til Norge, uavhengig av etnisitet, religion, språk, fødeland, familietilknytning eller andre karakteristika.
Ola (og Kari) Nordmann blir brukt uformelt om den typiske norske person.
«Nordmenn» som kulturell gruppetilhørighet (etnisitiet)
thumb|«Nordmann» som etnisk identitet har vært sterkt knyttet til Norge som en fri nasjonalstat. Her fra feiring en av 17. mai, som fikk ny betydning under og etter Tysklands okkupasjon 1940-1945. Historisk ble betegnelsen nordmenn brukt også om personer av (antatt) opphav i Norge og personer fra de norske koloniene i Atlanterhavet. På Island og Færøyene har samtidig personer fra Norge blitt omtalt som østmenn (austmenn eller eysturmenn). I stedsnavn tyder forleddet Nordmann- på enslig etnisk norsk bosetning for eksempel Nordmannset i Finnmark (nordmann til forskjell fra same eller kven). I slutten av middelalderen oppsto adjektivet norsk om personer fra eller hjemmehørende i Norge. Dette adjektivet oppsto fra norrønn (eller norræn) som ble til norn og med tillegg av "-sk" etter mønster av svensk og dansk ble til nornisk og norsk.
Nordmann brukes i moderne tid til dels i betydning om en etnisk norsk (av og til presisert som etnisk nordmann) til forskjell fra innvandrere og ikke-kristne innbyggere i Norge og nordmann har i denne sammenhengen vært brukt om en tenkt etnisk gruppe som historisk og tradisjonelt har bodd i Norge. I offentlig ordskifte har "etnisk nordmann" til dels blitt brukt som en omskriving av lys hudfarge til forskjell fra innbyggere med mørk hud. Det har til dels vært vært satt opp et omstridt skille mellom samer og etniske nordmenn samt mellom tatere/romani og etniske nordmenn. For eksempel har noen samer omtalte seg selv som norsk men ikke som nordmenn. Kong Harald uttalte ved åpningen av Sametinget i 1997 at staten Norge er tuftet på territoriet til to folk: nordmenn og samer.
Med «etnisitet» menes enhver form for kollektiv identitet knyttet til forestillinger om et kulturelt fellesskap som følge av et antatt felles opphav. Kjennetegnene for etniske nordmenn er imidlertid ikke helt klart definert, og har blitt et område for stor debatt i Norge etter tiltagende innvandring til Norge fra slutten av 1900-tallet. I den mest generelle definisjon innbefatter det i det minste en viss tilknytning til Norge, som for eksempel at man snakker norsk, eller noe strengere, har norsk som morsmål. En mer rigid (og vanskelig operasjonaliserbar) definisjon vil for eksempel kreve at man i tillegg har røtter i norrøn, katolsk og/eller protestantisk religionsutøvelse. Til syvende og sist er det et spørsmål om egen identitet, opplevelse av selv å tilhøre, eller bli tillagt andre å tilhøre gruppen nordmenn. I befolkningsstatistikk blir gjerne eget, foreldres og besteforeldres statsborgerskap eller fødeland brukt som operasjonalisering av folkemessig etnisitet/opphav. selv om dette kan utelukke nasjonale minoriteter som samer og sigøynere. Etnisitet regnes også som en meget sensitiv personopplysning i Norge, og er dermed ikke vanlig å kartlegge eller registrere, i motsetning til eksempelvis us-amerikanske folketellinger og spørreundersøkelser.
Mange vil legge til den etnisk definisjon av nasjonsbegrepet og tilhørighet til Norge, at en nasjon er en gruppe mennesker som har et felles språk, felles historie, felles levende tradisjoner, felles kultur, felles territoriet og som oftest felles religion. Uttrykket etniske nordmenn har ifølge Smith og Nolet på denne måten en nasjonalistisk forankring, da den etniske faktoren knyttes til felles avstamning – altså genetikk. Denne forestillingen baserer seg for det meste på mytiske forestillinger om de norske forfedrenes fellesskap og heraldikk (se biologisk definisjon). Nordmenn anses eksempelvis i populærkulturen som etterkommere av vikingene, sammen med svensker, dansker, islendinger og færøyinger. De færreste etniske nordmenn i vikingtiden var dog det vi normalt ville kalle vikinger.
Fokus på felles avstamning - altså genetikk - kan bygge på mytiske forestillinger om ens forfedres fellesskap og heraldikk. På slutten av 1900-tallet opplevde Norge en endring i landets demografi ved den økende innvandringen. Samtidig opplevde man en endring i synet på andre kulturer og minoriteter. Globalisering, interkulturell kommunikasjon og forflytning på kryss av landegrensene har en økende innflytelse på nordmenn.Reiseguru kritisk til nordmenns reisevaner Ettersom stadig flere personer med en annen etnisk bakgrunn etablerte seg i Norge og fikk barn, ble en slik definisjon av nordmenn problematisk.Norske nordmenn og Språkrådet Særlig med tanke på barn født i Norge og med foreldre fra andre kulturer, og barn med annen etnisitet adoptert av nordmenn fremsto den tidligere holdningen paradoksal.
Andre paradokser ved den nasjonalistiske definisjonen gjelder personer med utenlandsk bakgrunn (eksempelvis fødeland), og dermed ikke «ekte» nordmenn, men som i det daglige betraktes som nordmenn, for eksempel Kong Olav, sønn av danskfødte Kong Haakon og kåret til Århundrets NordmannOlav 5 er århundrets nordmann, er etter Statistisk sentralbyrås tidligere definisjoner en førstegenerasjons innvandrer, ikke en nordmann, da hverken han eller hans foreldre er født i Norge. Heller ikke hans sønn Kong Harald vil være en nordmann i tråd med SSBs tidligere ordbruk, siden han er en andregenerasjonsinnvandrer.
Språkrådets uttalelse om etniske nordmenn i 2006 Språkrådet uttalte i 2006 at «nordmann» i utgangspunktet betyr 'person av etnisk norsk opprinnelse'. Uttalelsen førte til debatt om hvem som kunne kalles nordmenn. Språkrådet modererte senere synspunktet, beklaget uttalelsen og tilkjennega at ordet nordmann har flere betydninger.