right|300px|thumb|Et kart over det norrøne kongedømmet som omfattet øya man på slutten av 1000-tallet. Manske runesteiner ble gjort av den norrøne befolkningen på Man i løpet av den tiden som kalles for vikingtiden, eller middelalderen, hovedsakelig i tiden mellom 900- og 1000-tallet, og til dels inn på 1100-tallet. Til tross for Mans relative lille størrelse utmerker øya seg med mange runesteiner. I henhold til opptelling fra 1983 var det blitt bevart så mange som 26 steiner på Man. Til sammenligning er det funnet 33 i hele Norge.Page, R. I. (1983): «The Manx Rune-stones», i Parsons, D. (red). (1995): Runes and Runic Inscriptions. The Boydell Press, Woodbridge. Side 227 En årsak til forskjellen kan være at den norske tradisjonen var å gjøre utskjæringer og skulpturering i tre, noe stavkirkene vitner om, mens de norrøne innflytterne på Man kom i kontakt med og ble påvirket av den eksisterende lokale keltiske tradisjonen med å reise utskårne høykors, en tradisjon som går tilbake til 500-tallet og med innflytelse fra Irland.Manx National Heritage: The Manx Stone Cross Collection
På Man har høykors tjente som gravmarkeringer og minnesteiner. Til dags dato har det blitt funnet 204 dekorerte steiner fra tidlig middelalder på Man, noe som representerer den største konsentrasjonen av slike steiner i denne perioden. Det store flertallet av disse har blitt bevart i kirker og på kirkegårder, «cross shelters», i det sognet hvor de opprinnelig ble satt opp. Avstøpningskopier av alle steinene blir oppbevart i Manx Museum og danner der en uvurderlig referansesamling. Hver enn steinene blir oppbevart blir de behandlet som oldtidsmonumenter og er som det under beskyttelse og administrert av Manx National Heritage.
For steiner og steinkors av norrøn opprinnelse har kirken på Man ikke fordømt disse som hedenske, men isteden har de oppmuntret nedtegnelsen av folk for kristne hensikter. Den mest vanlige formel som går igjen på hele 16 steiner er følgende «N ... satte opp dette korset til minne av M», men det er også en stein som ble reist til gagne for den som risset runene.
Manske runesteiner er følgelig tilsvarende med de som er funnet i Norge,Side 1983:228 men hvor en norsk runestein blir kalt for en «stein» med inskripsjoner, selv om de også har form som et kors, er runesteiner som er blitt reist på De britiske øyer kalt for «kors».Page 1983:229 Det finnes også to steinplater med angelsaksiske runer ved Maughold.Side 1983:225 I listen nedenunder er det gitt en oversettelse der hvor det er mulig, og norrøne navn er gjengitt med tilsvarende moderne norske der hvor det også er mulig.
Sognet Andreas Br Olsen;183 (Andreas (I), MM 99) right|thumb|90px|Br Olsen;183 Denne runesteinen er et steinkors som har blitt lokalisert i kirken Andreas. Inskripsjonen er i den yngre futhark i såkalt kortkvistruner og de minnes en far.
Latinsk translitterasjon:
... (þ)[an](a) : [aft] (u)(f)(a)ik : fauþur : sin : in : kautr : kar[þ]i : sunr : biarnar f(r)(a) : (k)(u)(l)(i) [:]
Norrøn translitterasjon:
... þenna ept Ófeig, fôður sinn, en Gautr gerði, sonr Bjarnar frá Kolli.
Norsk oversettelse:
«... dette [kors] i minne av Ófeigr, hans far, men Gaute gjorde (det), sønn av Bjørn fra Kolle.»Inngang Br Olsen;183 i Runedata 2.0
Br Olsen;184 (Andreas (II), MM 131) right|thumb|120px|Br Olsen;184 Denne runesteinen er et steinkors som har blitt lokalisert i kirken Andreas. Inskripsjonen er i den yngre futhark i såkalt kortkvistruner, og er datert til ca. år 940. Det ble reist i minnet av en hustru.
Latinsk translitterasjon:
sont:ulf : hin : suarti : raisti : krus : þona : aftir : arin:biaurk * kuinu : sina (u) [*] k : au [*]: (o)ks/(b)ks
Norrøn translitterasjon:
Sandulfr hinn Svarti reisti kross þenna eptir Arinbjôrgu, konu sína. ... ... ... ...
Norsk oversettelse:
«Sandulv Svarte reiste dette korset i minne av Arinbjørg, hans hustru. ...»Inngangsdata Br Olsen;184 i Runedata 2.0
Thorwald's Cross: Br Olsen;185A (Andreas (III), MM 128) right|thumb|150px|Br Olsen;185A Referert til på engelsk som Thorwald's Cross, – «Torvalds kors». Denne steinkorset ble funnet i selve kirken Andreas. Kun tilskrivelsen til den som reiste korset, Torvald, er igjen av beskjeden på korset. Stein har blitt meget ødelagt siden korset ble nedtegnet. Stein avbilder en mann med skjegg som holdet et spyd rettet nedover mot en ulv, ulven glefser om mannens høyre fot mens en stor fugl sitter på mannens skulder.Pluskowski (2004:158). Runedata daterer steinen til år 940,Inngangsdata Br Olsen;185A i Runedata 2.0 mens Pluskowski daterer den til noe senere på 1000-tallet.
Avbildningen har blitt tolket som norrøne hedenske guden Odin, som med helst en ravn (men kanskje også en ørn) på skulderen blir spist av ulven Fenris under endetiden Ragnarok.Pluskowski (2004:158) & Jansson (1987:152) Ved siden av bildet er det en avbildningen av et stort kors og et annet bilde ved siden av som er blitt tolket som Kristus triumf over Satan.Hunter, Ralston (1999:200). Disse kombinerte elementene har ført til at steinen har blitt beskrevet som «synkretisk kunst»; en blanding av hedenske og kristne motiver. Andy Orchard har som mange andre hevdet at fuglen på Odins skulder kan ha vært enten Hugin eller Munin, de kjente ravnene som er en del av mytologien rundt Odin.Orchard (1997:115).
Latinsk translitterasjon:
þurualtr ÷ (r)[aisti] (k)(r)(u)(s) ÷ (þ)[...]
Norrøn avskrift:
Þorvaldr reisti kross þe[nna].
Norsk oversettelse:
«Torvald reiste (dette) kors.»
Br Olsen;185B (Andreas (IV), MM 113) Dette steinkorset er lokalisert i kirken Andreas. Det er gravert med den yngre futhark i såkalt kortkvistruner, datert til 900-tallet. Hva som gjenstår av beskjeden forteller kun at det er reist i minnet av noen og hvor navnene på begge har gått tapt.
Latinsk translitterasjon:
[... ...ai]s[t]i : [k]rus : þaina : aftiR ...
Norrøn avskrift:
... reisti kross þenna eptir ...
Norsk oversettelse:
«... reiste dette kors i minnet av ...»Inngangsdata Br Olsen;185B in Runedata 2.0
Br Olsen;185C (Andreas (V), MM 111) right|thumb|100px|Br Olsen;185C Kun fragmenter er igjen av dette steinkorset, og de er lokalisert i kirken Andreas. Inskripsjonen har ikke blitt tolket, men den er bemerkelsesverdig ved at den består av uvanlige kortkvistruner, og binderuner.
Latinsk translitterasjon:
...
Norrøn avskrift:
...
Norsk oversettelse:
«...»Inngangsdata Br Olsen;185C i Runedata 2.0
Br Page1998;9 (Andreas (VI), MM 121) Kun et fragment er tilbake fra denne steinplaten som en gang var en del av en grav. Den er datert til vikingtiden, antagelig i tiden rundt 1000-tallet, og er lokalisert i kirken Andreas. Altfor lite gjenstår av inskripsjonen til at den kan tolkes.
Latinsk translitterasjon:
ka-
Norrøn avskrift:
...
Norsk oversettelse:
«...»Inngangsdata Br Page1998;9 i Runedata 2.0
Br NOR1992;6B (Andreas (VII), MM 193) Dette fragmentet ble oppdaget ved Larivane Cottage. Den er steinplate som en gang var en del av en grav. Inskripsjonen ble gjort som relieff, og er i dag bevart på Manx Museum. Hva som er igjen av inskripsjonen kan ikke bli lest eller tolket.
Latinsk translitterasjon:
...----...
Norrøn avskrift:
...
Norsk oversettelse:
«...»Inngangsdata Br NOR1992;6B i Runedata 2.0
Sognet Ballaugh Br Olsen;189 (Ballaugh, MM 106) right|thumb|150px|Br Olsen;189, Ballaug Denne steinkorset er lokalisert i Ballaugh. Inskripsjonen består av den yngre futhark i såkalt kortkvistruner, og ble gjort en gang på den andre halvparten av 900-tallet. Steinen ble reist i minnet av en sønn.
Latinsk translitterasjon:
oulaibr ÷ liu(t)ulbs| |sunr : r[ai](s)[ti k]rs * þ-na : ai(f)(t)ir * ...-b : sun [s]in
Norrøn avskrift:
Áleifr/Óleifr Ljótulfs sonr reisti kross þ[e]nna eptir [Ul]f, son sinn.
Norsk oversettelse:
«Olav, Jotulvs sønn, reiste dette korset i minnet av Ulv, sin sønn.»Inngangsdata Br Olsen;189 i Runedata 2.0
Sognet Lezayre Br Olsen;190A (Balleigh) Disse fragmentene av et steinkors er funnet ved Balleigh, og de er datert til vikingalderen, en gang mellom 900-tallet og 1000-tallet. Kun spor av runer er igjen, og de kan ikke lenger bli lest.
Latinsk translitterasjon:
...
Norrøn avskrift:
...
Norsk oversettelse:
«...»Inngangsdata Br Olsen;190A i Runedata 2.0
Sognet Braddan Br Olsen;190B (Braddan (I), MM 112) Denne steinen er lokalisert i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er datert til mellom 930-950. Den ble reist til minne av en mann.
Latinsk translitterasjon:
(þ)(u)(r)... : raisti : krus : þono : ift : ufaak : sun : krinais
Norrøn avskrift:
Þorsteinn reisti kross þenna ept Ófeig, son Krínáns.
Norsk oversettelse:
«Torstein reiste dette korset i minnet av Ófeigr, sønn av Krínán.»Inngangsdata Br Olsen;190B i Runedata 2.0
Br Olsen;191A (Braddan (II), MM 138) right|thumb|450px|Br Olsen;191A Denne steinen er funnet i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er datert til andre halvpart av 900-tallet. Den forteller om forræderi om en man stolte på.
Latinsk translitterasjon:
... ...(n) roskitil : uilti : i : triku : aiþsoara : siin
Norrøn avskrift:
... [e]n Hrossketill vélti í tryggu eiðsvara sinn.
Norsk oversettelse:
«... men Roskjetil forrådte troen til sin edsvorne forbundsfelle.»Inngangsdata Br Olsen;191A i Runedata 2.0
Br Olsen;191B (Braddan (III), MM 136) right|thumb|250px|Br Olsen;191B Denne steinen er funnet i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er datert til 980-tallet. Runemesteren er identifisert som Torbjørn, som også gjorde Br Olsen;193A, below. Steinen har blitt meget ødelagt siden den ble nedtegnet.Page 1983:226
Latinsk translitterasjon:
utr : risti : krus : þono : aft : fro(k)(a) [: f](a)(þ)[ur sin : in :] (þ)[urbiaurn : ...]
Norrøn avskrift:
Oddr reisti kross þenna ept Frakka, fôður sinn, en Þorbjôrn ...
Norsk oversettelse:
«Odd reiste dette korset til minne av Frakk, sin far, men... ...»Inngangsdata Br Olsen;191B i Runedata 2.0
Br Olsen;193A (Braddan (IV), MM 135) right|thumb|200px|Br Olsen;193A Denne runesteinen er datert til 980-tallet, og er funnet i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er gjort av runemesteren Torbjørn, som også gjorde Br Olsen;191B, over. Den ble reist i minnet av en sønn.
Latinsk translitterasjon:
þurlibr : nhaki : risti : krus : þono : aft [:] fiak : s(u)[n] (s)in : (b)ruþur:sun : habrs × {IHSVS}
Norrøn avskrift:
Þorleifr Hnakki reisti kross þenna ept Fiak, son sinn, bróðurson Hafrs. {<ihsvs>}
Norsk oversettelse:
«Torleiv Nakke reiste dette korset i minnet av Fiak, sin sønn, Havs brorsønn. {<ihsvs>}»Inngangsdata Br Olsen;193A i Runedata 2.0 Denne inskripsjonen er betydningsfull som kulturhistorisk monument da farens navn, Torleiv, er norrønt, mens sønnens navn er keltisk, Fiak, noe som er bevis på fredelig samgifte mellom to folk på Man.
Br Page1998;20 (Braddan (V), MM 176) Dette fragmentet av en runestein er i dag lokalisert på Manx Museum. Den er antagelig fra vikingtiden og gjort av nordboere, men er per 2006 ikke analysert.
Latinsk translitterasjon:
...
Norrøn avskrift:
...
Norsk oversettelse:
«...»Inngangsdata Br Page1998;20 i Runedata 2.0
Br NOR1992;6A (Braddan (VI), MM 200) Denne runesteinen består av et fragment av en skiferhelle. Den er datert til vikingtiden og blir i dag oppbevart ved Manx Museum. Den eneste beskjeden som er igjen består av ordet «gjort».
Latinsk translitterasjon:
...---r--nr * kirþi * ...
Norrøn avskrift:
... gerði ...
Norsk oversettelse:
«... gjorde ...»Inngangsdata Br NOR1992;6A in Rundata 2.0
gerði vil bli oversatt til moderne norsk som «gjorde»... Meningen av dette ordet er avheng av resten av setningen, som har gått tapt, men henspiller antagelig på at stein er gjort, det vil si reist.
Sognet Bride Br Olsen;193B (MM 118)