Sophus Septimus Henrichsen (1845–1928) var en norsk fysiker.
Han gikk på Nissens Latin- og Realskole og fikk laud i 1864. Så ble han cand.real. i 1871. Etter å i 1872 ha vært midlertidig som lærer ved den offentlige høyere allmenskole i Halden,Henrichsen, Sophus i Hvem er Hvem, 1912. ble han i 1873 konstituert amanuensis ved det fysiske kabinettet ved universitetet i Kristiania, fra 1876 i fast ansettelse frem til 1879 da han med et offentlig stipend studerte fysikk i Berlin og Leipzig. Sophus var også lærer ved Nissens skole fra 1873 til 1891, ved Kristiania handelsgymnasium fra 1876 til 1885, og ved Aars og Voss' skole fra 1885 til 1890. Han var og fra 1890 overlærer ved Kristiania tekniske skole.
Henrichsen offentliggjorde undersøkelser over vannets spesifikke varme og over magnetisme i organiske forbindelser i Annalen der Physik und Chemie. Han ble i 1887 belønnet med Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen At give en paa egne Undersøgelser grundet Fremstilling af hvordledes Legemers Molekularmagnetisme afhænger af den magnetiserende Kraft, af Temperaturen og af den kemiske Konstitution, samt at bestemme den absolute Værdi af de undersøgte Legemers Magnetiseringskonstanter. Dessuten studerte han ovner, teori for tørking, og skrev flere lærebøker.Henrichsen, Sophus i Illustreret norsk konversationslexicon
Han var sønn av Johan Georg Henrichsen fra Arendal og Sophie Septima Moe fra Kragerø. Faren var handelsfullmektig og senere kasserer i Kristiania Søforsikrignsselskab.Sophus Henrichsen i Norsk forfatterlexicon, 1908. Sophus ble i 1879 gift med Julie Adolfine Marie Forsberg (1844). Ekteparet donerte hele formuen Fysisk institutt (UiO) for å bli Den gamle fysikklærers legat.Øyvind Grøn, Sophus Henrichsen i Store norske leksikon. Utgivelser
Referanser
Kategori:Norske fysikere Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo Kategori:Personer fra Kragerø kommune