Slaget om Aachen var et slag under andre verdenskrig som ble utkjempet i og omkring byen Aachen i Tyskland i perioden 2. – 21. oktober 1944. I september 1944 var Wehrmacht trengt tilbake til det egentlige Tyskland, etter å ha blitt beseiret av de vestallierte i Frankrike. Etter at Wehrmacht var drevet ut av Frankrike, vurderte de tyske lederne sine tap til et antall som svarte til 25 fullt utrustede divisjoner. På daværende tidspunkt hadde tyskerne 74 aktive divisjoner i Frankrike. Men etter tilbaketrekningen til Siegfriedlinjen maktet tyskerne likevel å delvis gjenoppbygge sin styrke. Det lyktes dem i å bringe den totale kampstyrken på vestfronten opp til ca. 230 000 mann. De var ikke nødvendigvis veltrente eller godt bevæpnet,men ble i stor grad hjulpet av befestningene som utgjorde Siegfriedlinjen. I løpet av september kom det til de første kampene rundt Aachen, og byens kommandant tilbød å overgi byen til de fremrykkende amerikanerne. Hans kapitulasjonsbrev ble imidlertid oppdaget av SS under en ransaking i Aachen mens de sivile var i ferd med å bli evakuert. Adolf Hitler beordret ham straks arrestert og skiftet ut ham og hans divisjon med Gerhard Wilcks 246. Volksgrenadier-divisjon. USAs 1. armé ble derfor nødt til å kjempe for å overta byen.
De amerikanske militærsjefene besluttet å omringe byen med 1. og 30. infanteridivisjon samt elementer av andre militære enheter, og deretter erobre byen etter at den var blitt helt omringet. Byens forsvar bestod av det tyske 81. korps, som bestod av fire infanteridivisjoner og to undertallige tyske stridsvognsenheter. Under slaget mottok de tyske forsvarerne forsterkninger på 24 000 mann i form av en panzerdivisjon og en Panzergrenadier-divisjon samt deler av 1. SS panzerdivisjon. Selv om de var i mindretall i forhold til de amerikanske styrkene kunne forsvarerne støtte seg til dusinvis av betongbunkere og befestninger plassert rundt byen.
Den 30. infanteridivisjonens offensiv begynte den 2. oktober, men ble straks stoppet av de tyske forsvarsstillingene. Luft- og artilleribombardement før angrepet hadde ikke gjort større skader på de tyske forsvarsstillingene, og divisjonens angrep mot tyske stillinger i nord gikk i stå. 1. infanteridivisjon innledet sitt angrep den 8. oktober og lyktes med å nå sitt primære mål i løpet av 48 timer, men den videre fremdriften ble senere kraftig bremset av kontinuerlige tyske motangrep. I mellomtiden fortsatte 30. infanteridivisjon en langsom fremrykning. Den 12. oktober hadde den fortsatt ikke fått kontakt med 1. infanteridivisjon slik at en omringing av byen kunne fullføres. 1. infanteridivisjon ville ikke vente lenger, og forberedte et direkte angrep på byen før selve omringingen var fullført. Kampene om byen foregikk fra den 13. til 21. oktober og førte til store tap. Etter hard tysk motstand overga den tyske generalen Wilck til slutt byen til amerikanske tropper den 21. oktober, noe som førte til en umiddelbar slutt på kampene. Mellom den 2. og 21. oktober led 1. amerikanske armé et tap på omkring 5 000 mann i Aachen, mens tyskerne mistet ca. 5 000 soldater og ytterligere 5 600 ble tatt som krigsfanger.
Bakgrunn Den 18. september hadde de vestallierte nådd den tyske grensenAmbrose (1997), s. 117, som var beskyttet av den omfattende Siegfriedlinjen.Ambrose (1997), s. 132 I et forsøk på å åpne den belgiske havnen i Antwerpen for allierte skip og dermed for forsyninger til styrkene i Frankrike og Belgia og samtidig krysse den nedre delen av RhinenAmbrose (1997), s. 118–119, innledet amerikanske, britiske og polske styrker Arnhem-operasjonen den 17. september 1944.Ambrose (1997), s. 118 Arnhem-operasjonen mislyktes.Ambrose (1998), s. 247 Som følge av de store avstandene som hadde oppstått gjennom den raske allierte fremrykningen gjennom FrankrikeMansoor (1999), s. 178,oppsto et akutt forsyningsproblem, og fremrykningen mot Berlin gikk i stå.Mansoor (1999), s. 179 De tyske tapene i Frankrike hadde vært enorme. Den tyske feltmarskalken Walter Model vurderte at hans 74 divisjoner hadde tapt en reell styrke tilsvarende 25 divisjoner.Cooper (1978), s. 513 Forsinkelsen av de vestalliertes fremrykning på grunn av logistiske problemer, ga imidlertid tyskerne mulighet til å sette igang en gjenoppbygging av sine styrker i vest.McCarthy & Syron (2002), s. 219–220 I løpet av september forsterket den tyske overkommandoen Siegfriedlinjen og brakte den samlede soldatstyrken opp i ca. 230 000 mann, herav 100 000 ferske soldater.Yeide (2005), s. 55 I begynnelsen av september hadde tyskerne ca. 100 stridsvogner i vestYeide (2005), s. 25, men i slutten av måneden hadde tallet økt til omkring 500. Det tyske forsvaret ved Siegfriedlinjen ble ytterligere styrket, og det ble etablert et forsvar med en gjennomsnittlig dybde på 4,8 km.Yeide (2005), s. 25–26
Sjefen for SHAEF, firestjerners general Dwight D. Eisenhower, bestemte at det neste målet skulle være besettelsen av Ruhrområdet, kjerneområdet for den tyske industrien.Whitlock (2008), s. 34 General George S. Pattons 3. amerikanske armé fikk i oppgave å besette det franske Lorraine-området.Ambrose (1998), s. 249Ambrose (1997), s. 136 General Courtney Hodges' 1. amerikanske armé fikk ordre om å bryte gjennom fronten ved den tyske byen Aachen.Mansoor (1999), s. 181
Byen og dens del av fronten var beskyttet av Siegfriedlinjen, som bestod av flere belter av sammenknyttede skytestillinger, fort og bunkere.Whiting (1976), s. 28 I flere områder hadde de tyske stillingene en dybde på over 16 km.Whiting (1976), s. 28–29 Forsvarslinjen var beskyttet av omfattende minefelt, dragetenner og piggtrådsperringer, noe som utvilsomt gjorde Siegfriedlinjen til «den mest formidable menneskeskapte forsvarslinjen som noensinne var skapt».Ambrose (1997), s. 144 Ut fra deres erfaringer på østfronten hadde tyskerne plassert sin hovedforsvarslinje gjennom sentrum av byene som lå ved forsvarslinjen, og utnyttet de smale gatene til å begrense de allierte styrkenes mobilitet.Ambrose (1997), s. 144–145 Til tross for den lave kvaliteten blant tyske forsvarere var befestningene som dekket Aachen og Ruhr betydelige hindringer for de amerikanske styrkenes fremrykning i området.Combined Arms in Battle Since 1939, s. 163–164 Et gjennombrudd i denne sektoren var av avgjørende betydning, ettersom terrenget bak Aachen var flatt og var til fordel for de vestalliertes fremrykning.Yeide (2005), s. 34
thumb|left|Ødelagte tyske stridsvogner av typen Panzer IV og Tiger I under kampene på vestfronten
Kampene omkring Aachen begynte faktisk allerede i september i en periode som tyskerne kalte «Det første slaget om Aachen».Yeide (2005), s. 35 I september ble byen forsvart av 116. panzerdivisjon under kommando av general Gerhard von Schwerin.Whiting (1976), s. 33–34 De allierte styrkene var så nær at mesteparten av byens ledelse flyktet i panikk før evakueringen av byens innbyggere var avsluttet.Whiting (1976), s. 35 I stedet for å fortsette evakueringen besluttet von Schwerin å overgi byen til de allierte styrkene.Whiting (1976), s. 35–37 Mens han planla å overgi byen ble von Schwerin den 13. september beordret til å gjennomføre et motangrep mot amerikanske styrker som trengte igjennom fronten sørvest for Aachen, og det gjorde han med deler av sine Panzergrenadier-styrker.Whiting (1976), s. 43 Den tyske generalens planer om å overgi byen ble snart irrelevant, ettersom hans brev aldri nådde frem. I stedet kom det i hendene på Adolf Hitler, som ga ordre om at han straks skulle arresteres og skiftes ut med general Gerhard Wilck.Whitlock (2008), s. 37 Det amerikanske 7. korps fortsatte med å teste det tyske forsvaret, til tross for den motstanden man hadde møtt den 12. – 13. september.Hitler's Army, s. 313–314 Mellom 14. og 16. september fortsatte 1. amerikanske infanteridivisjon sin fremrykning til tross for gjentatte tyske motangrep, og amerikanerne endte med å etablere en halvmåneformet bue rundt byen.Hitler's Army, s. 315–318 Den langsomme fremrykningen gikk i stå i slutten av september som følge av knapphet på drivstoff og ammunisjon som hadde oppstått på grunn av forsyningsproblemene og delingen av ressurser til fordel for styrkene som deltok i Arnhem-operasjonen i Nederland.Hitler's Army, s. 318–319
Sammenligning av styrker Byen Aachen hadde ikke større militær verdi, ettersom det ikke foregikk vesentlig krigsproduksjon der, og den var ikke blitt kraftig bombardert av de vestallierte i løpet av krigen.Ambrose (1997), s. 146 Det lå imidlertid i midten av den 1. amerikanske arméens vei mot Ruhr. For det tyske nazistyret var byen også et symbol. Ikke bare var det den første byen som ble truet av fiendtlige bakkestyrker under andre verdenskrig, den var også Karl den stores gamle hovedstad, han som hadde grunnlagt det «Første riket» (First Reich).Whitlock (2008), s. 36; Hitler anså Karl den stores Det tysk-romerske riket for å være det Første Riket. Som følge av dette hadde det enorm psykologisk betydning for tyskerne.Rule (2003), s. 59 Holdningen blant byens forsvarere skiftet også som følge av befolkningens reaksjon sammenlignet med den man hadde i de franske byene. En tysk offiser beskrev det på følgende måte: «Plutselig var vi ikke lenger nazistene, vi var tyske soldater.»Ambrose (1998), s. 146–147
Tyske forsvarere i byen thumb|Feltmarskalk Model besøker 246. Volksgrenadier-divisjon i Aachen Den tyske hæren dro fordel av den korte pausen ved fronten til å trekke 1. SS, 2. SS og 12. SS panzerdivisjon samt 9. og 116. panzerdivisjon tilbake fra fronten. I oktober ble ansvaret for forsvaret av fronten ved Aachen overdratt til general Friedrich Koechlings 81. korps, som bestod av 183 og 246. Volksgrenadier-divisjon samt 12. og 49. infanteridivisjon.Rule (2003), s. 60 Disse styrkene utgjorde sammen med de tilknyttede 506. stridsvognsbataljon og 108. stridsvognsbrigade rundt 20 000 mann og 11 stridsvogner.Whiting (1976), s. 80 Koechling ble også lovet en omorganisert 116. panzerdivisjon og 3. Panzergrenadier-divisjon, som til sammen var på 24 000 mann.Whiting (1976), s. 81 246. Volksgrenadier-divisjon erstattet 116. panzerdivisjon i selve Aachen, mens 183. Volksgrenadier-divisjon og 49. infanteridivisjon forsvarte de nordlige innfartsveiene og 12. infanteridivisjon var plassert mot sør.Ferrell (2000), s. 31–32 Den 7. oktober ble elementer av 1. SS panzerdivisjon frigjort for å forsterke forsvaret av Aachen.Ferrell (2000), s. 32, hevder at det var et panzerkorps; Whiting (1976), s. 114–115, klargjør at det var 1. panzerbataljon i 1. SS panzerdivisjon.