Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden. Hans mor var nymfen Thetis og hans far Pelevs var konge av myrmidonere.
Akilles’ mest kjente bedrift under krigen mot Troja var å drepe den trojanske helten Hektor utenfor Trojas porter. Selv om Akilles’ egen død ikke blir omtalt i Iliaden, var det andre litterære tekster som fortalte at han ble drept mot slutten av Trojakrigen. Han ble skutt av Hektors bror Paris og rammet i hælen med en pil. Senere legender, som begynner med et dikt av Statius på 100-tallet e.Kr., videreutviklet myten om Akilles, og hevdet at han var usårbar over hele kroppen, unntatt i hælen da hans mor Thetis hadde dyppet ham i elven Styx som barn mens hun holdt ham fast i hælen, det eneste stedet hvor vannet ikke renset ham. På grunn av hans død fra et lite sår i hælen har begrepet «akilleshæl» blitt stående som et fast uttrykk for en persons ene eller store svakhet.
Etymologi miniatyr|venstre|Hodet til Akilles avbildet på en mynt fra 300-tallet f.Kr. i Kremaste (Pelasgia), Fthia i Hellas. Motsatt side: Thetis, i khitondrakt og holder Akilles' skjold med hans AX-monogram. Akilles’ navn kan bli analysert som en kombinasjon av ἄχος (akhos), «sorg», og λαός (laos), «et folk, stamme, nasjon». Med et andre er Akilles legemliggjøringen av folkets sorg, og sorg er et tema som fremmes en rekke ganger i Iliaden, og ofte ved Akilles selv. Hans rolle som helt grepet av store emosjonelle følelser, sorg og vrede, stor i en ironisk sidestilling til det konvensjonelle oppfatningen av Akilles som helten av κλέος (kleos), «ære», vanligvis ære i krig.
λαός (laos) har blitt konstruert av den ungarske lingvisten Gregory Nagy,Nagy, Gregory: «Part II. Hero of Epic, Hero of Cult. Chapter 5. The Name of Achilles» i: The best of the Achaeans. The Center for Hellenic Studies. som følger Leonard Palmer, til å bety «et korps av soldater», et mønster. Med denne avledningen har navnet en dobbelbetydning i eposet: når helten fungerer som han skal, gir hans medsoldater sorg hos fienden, men når han ikke gjør det, er det hans medsoldater som får sorg. Homers epos er delvis om feilrettet raseri på lederskapet i krigen mot Troja.
Lingvisten Robert S. P. Beekes har foreslått en førgresk opprinnelse til navnet. Det vil si til et ukjent språk snakket i Hellas for urgreske bosettere i området.
Navnet Akilles var et vanlig og dokumentert navn blant grekerne kort etter 600-tallet f.Kr.Epigrafisk database gir 476 treff for Ἀχιλ-. De eldste er: Korint 600-tallet f.Kr.; Delfi 50 f.Kr.; Attika og Elis, 400-tallet f.Kr. De ga også den kvinnelige formen Ἀχιλλεία, Akhilleía, som er bevitnet i Attika på 300-tallet f.Kr. (IG II² 1617) og, i formen Akhillia, på en gravstein i Halikarnassos for navnet på en kvinnelig gladiator som kjempet som en «amasone».
Fødsel miniatyr|Thetis dypper barnet Akilles i elven Styxt, maleri av Peter Paul Rubens, 1630/35 miniatyr|venstre|Akilles blir undervist av kentauren Kheiron. Maleri av James Barry, ca. 1772. Akilles var sønn av nymfen og nereiden Thetis og Pelevs, konge av myrmidonere. Zevs og Poseidon hadde vært rivaler og begge beilet om å komme opp i sengen til Thetis før Promethevs, «den som tenker på forhånd», advarte Zevs om et profeti som spådde at Thetis ville føde en sønn som var sterkere enn sin far. Da Zevs selv hadde veltet og kastrerte sin far Kronos, trakk han seg og det samme gjorde hans bror Poseidon, og de fikk henne giftet bort med Pelevs.Aiskhylos: Promethevs i lenker 755–768; Pindaros: Nemeiske sanger 5.34–37, Isthmiske sanger 8.26–47; Poeticon astronomicon (ii.15)
Det er fortelling som gir en alternativ versjon av disse hendelser: i Apollonios Rhodios’ epos Argonautika (iv.760) antyder Zevs’ søster og hustru Hera at årsaken til Thetis’ kyske motstand til Zevs’ tilnærmelser var at Thetis var lojal til Heras ekteskapsbånd. Selv om Thetis var en datter av havguden Nerevs, var hun oppfostret av Hera, noe som også forklarer hennes motstand mot Zevs’ tilnærmelser.
I henhold til Akilleiden, et uferdig epos av Statius på 100-tallet e.Kr., og uten noen bevart eldre kilde, forsøkte Thetis å gjøre Akilles udødelig da han ble født ved å dyppe ham ned i elven Styx. Den delen hun holdt ham fast, i hælen, Akilleshælen.Burgess, Jonathan S. (2009): The Death and Afterlife of Achilles. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-8018-9029-2. s. 9 Det er ikke klart om denne versjonen av hendelsen var kjent tidligere. I en annen versjon av denne historien, salvet Thetis gutten inn i ambrosia og la ham på en brennende ild for å brenne vekk de dødelige delene av hans legeme. Hun ble avbrutt av Pelevs, og forlot da både far og sønn i raseri.Apollonios Rhodios: Argonautika 4.869–879. Eventyrmotivet med ambrosia finnes i flere myter, blant annet med Demeter da hun besøkte Keleos, konge av Eleusis i Attika. For å belønne Keleos’ for hans vennlighet, planla Demeter å gjøre Keleos’ sønn udødelig ved ambrosia og ild, men ble avbrutt før prosessen var ferdig.Nilsson, Martin P. (1940): Greek Popular Religion, s. 50: «The Demophon story in Eleusis is based on an older folk-tale motif which has nothing to do with the Eleusinian Cult. It is introduced in order to let Demeter reveal herself in her divine shape». Det er imidlertid ingen omtaler eller kilder før Statius om Akilles’ udødelighet. Faktisk er det motsatte tilfelle, i Homers Iliaden er Akilles omtalt som såret: i Homers En og tyvende sang 21 utfordrer Asteropaios fra Paionia ved elven Skamandros. Han kaster to spyd samtidig, og det ene snitter albuen til Akilles, og «trekker en sprut med blod».
I de fragmentariske diktene til Den episke syklus, som er ulike fortsettelser av Homers epos, er Akilles’ død beskrevet i Kypria av ukjent forfatter; Aithiopis av Arktinos fra Miletos; Lille-Illiaden av Leskhe fra Mytilene; Iliou persis («Herjingen av Troja») av Arktinos fra Miletos, er det ingen omtale av hans udødelighet eller hans berømte svakhet (akilleshælen); i senere vasemalerier med temaet Akilles’ død, treffer pilen (eller i mange tilfeller, mange piler) hans kropp.
Akilles vokste ikke opp hos sine foreldre, men ble isteden sendt til kentauren Kheiron for oppfostring og opplæring. Kheiron var mytologisk kjent for sin kourotropiske (oppfostrer av gutter) funksjon, blant annet av Apollon, Ajax, Aineias, Thesevs, Jason, Pelevs, Telamon, Persevs, tidvis også Herakles, foruten også Akilles. Han var også knyttet til medisin, musikk, bueskyting, jakt og spådom.Hesiod: Catalogue of Women, fr. 204.87–89 MW; Homer: Iliaden Ellevte sang.830-32
Akilles i Trojakrigen miniatyr|Akilles’ vrede, av Giovanni Battista Tiepolo
De to åpningslinjene i Iliaden er som følgende:
Syng, gudinne, om vreden som tok Peleiden Akillevs svanger med død for akaiernes menn og med talløse sorger.Homer: Iliaden, oversatt av P. Østbye, Oslo: Aschehoug, 1980, Første sang, s. 1. Merk: «Peleiden Akillevs» betyr Akillevs, sønn av Pelevs.
Eposet begynner med en invokasjon, en påkallelse av musen, og forteller samtidig om hovedtemaet, Akilles' vrede. Akilles’ altoppslukende raseri er til tider vaklende og ubesluttsomt, men ved andre tider kan han ikke bli formildet. De menneskelige sidene av Akilles i hendelsene er det sentrale temaene for fortellingen. I henhold til Iliaden ankommer Akilles ved Troja med 50 skip som hver av dem har med 50 myrmidonereHomer: Iliaden, Andre sang Han utnevner fem ledere, og hver av dem leder 500 myrmidonere: Menesthivs, Eudoros, Peisandros, Foiniks, og Alkimedon.Homer: Iliaden, Sekstende sang.
På sjøreisen til Troja stoppet grekerne tilfeldigvis i Mysia i Anatolia hvor Telefos var konge. I det påfølgende slaget ga Akilles kongen et sår som ikke ville bli helbredet. Telefos konsulterte et orakel som uttalte at «han som såret skal helbrede». Ledet av orakelet ankom Telefos til Argos hvor Akilles leget ham slik at kongen kunne bli deres los for sjøreise til Troja.Apollodorus: «Library of Mythology Epitome 3.20». Theoi.com.
I henhold til en annen framstilling i Evripides’ tapte skuespill om Telefos reiste han til Aulis forkledd som en tigger og ba Akilles om å helbrede hans sår. Akilles nektet og hevdet at han ikke hadde kunnskap i medisin. Alternativ holdt Telefos sønnen til Agamemnon, Orestes, som gissel, og krevde at Akilles helbredet såret. Biter av spydet ble skrapet av og lagt på såret, og Telefos ble helbredet.Apollodorus: «Library of Mythology Epitome 3.20». Theoi.com.
Troilos I henhold til Kypria (den delen av Den episke syklus som forteller om hendelsene i Trojakrigen før Akilles’ vrede), da akajere (= grekerne) ønsket å reise hjem, ble de holdt tilbake av Akilles, som deretter angrep og tok krøtterne til Aineias, herjet nabobyene og drepte Troilos.«Proclus' Summary of the Cypria» . Stoa.org.
I Dares Phrygius’ Redegjrøelse av Trojas ødeleggelse (Daretis Phrygii de excidio Trojae historia),«Dares' account of the destruction of Troy», Greek Mythology Link. et latinsk sammendrag hvor fortellingen om Akilles ble formidlet i middelalderens Europa, var Troilos en ung, trojansk prins, den yngste av kong Priamos’ (tidvis Apollons) og Hekabes fem legitime sønner. Til tross for hans ungdom var han en av de fremste trojanske hærførerne. Et profeti hadde knyttet Troilos’ skjebne til Trojas skjebne, og han ble overfalt i et forsøk på å fange ham. Akilles oppdaget hvor vakker Troilos var, og likeledes hans søster Polyxene, og overveldet av sin seksuelle lyst mot gutten, men Troilos nektet å la seg underkastet og ble halshogd ved Apollons alter. I senere versjoner av denne fortellingen ble Troilos drept ved et ulykkestilfelle av Akilles i en altfor brennende omfavnelse. I denne versjonen av myten kom Akilles’ død som en følge og en gjengjeldelse av denne krenkelsen av Apollons helligdom.Davidson, James (19. juli 2007): «Zeus Be Nice Now» i: London Review of Books Antikke forfattere behandlet Troilos som et epitome (sammendrag) av det døde barn som ble sørget over av foreldrene. Hadde Troilos levd til han ble voksen, hevdet den ene av de tre vatikanmytografene, ville Troja ha vært uovervinnelig.«Troilus», Greek Mythology Link
Akilles i Iliaden miniatyr|Akilles ofrer til Zevs, fra Ilias Picta eller Ilias Ambrosiana, et illuminert manuskript fra 400-tallet. Homers Iliaden er den mest kjente av fortellingene om Akilles' rolle i Trojakirgen. Hovedtemaet her er Akilles' vrede er. Selv om Trojakrigen ifølge legendene varte i ti år, handler Iliaden kun om noen få dager mot slutten av krigen og ender med Hektors død.
Striden med Agamemnon Handlingen begynner med at Akilles trekker seg fra kampene etter en uenighet med Agamemnon, den greske lederen. Agamemnon hadde tatt en kvinne ved navn Khryseis som sin slave. Hennes far, Khryses, var prest for Apollon. Han tryglet Agamemnon om å gi henne tilbake til seg. Agamemnon nektet, og Apollon lot en pest herje blant grekerne. Profeten Kalkhas fastslo helt korrekt årsaken til problemene, men vil ikke tale om det ovenfor grekerne om ikke Akilles sverger på å beskytte ham. Akilles ga ham sin beskyttelse og Kalkhas erklærte at Khryseis måtte bli gitt tilbake til sin far.
Agamemnon gikk motvillig med på å gi Khryseis tilbake til sin far for å redde hæren fra Apollos vrede, men krevde som motytelse at en kvinne ved navn Briseis måtte bli gitt til ham som erstatning. Briseis var imidlertid Akilles' krigsbytte. Akilles ble rasende over å ha blitt vanæren på denne måten, og sa senere at han elsket Briseis.Homer: Iliaden, Niende sang, 334–343. På oppfordring fra sin mor Thetis nektet Akilles og hans menn fra da av å delta videre i krigen sammen med grekerne. På grunn av sitt raseri over Agamemnons tyveri ba Akilles til sin mor om at hun måtte overbevise Zevs om å hjelpe trojanerne i krigen, slik at han kunne få sjansen til å gjenvinne sin ære.