Prehistorisk Britannia er perioden fra de første menneskene kom til De britiske øyer og fram til begynnelsen på den skriftlige dokumenterte historien Storbritannia. Perioden forut menneskenes innvandring og bosetning på De britiske øyer er en del av Geologi på De britiske øyer. Skriftlig britisk historie er tradisjonelt regnet fra år 34 e.Kr. med den romerske invasjonen av Britannia, skjønt en liten del historisk informasjon er tilgjengelig fra før denne tiden. Forhistorie er vanligvis delt kronologisk i adskilte perioder, basert blant annet på utviklingen av redskapene i epokene: steinalderen, bronsealderen og jernalderen; foruten også endringer i kultur og klima, men grensesettingen mellom disse periodene er løselige og endringene mellom dem skjedde gradvis. Dateringer av disse endringene på De britiske øyer skjedde generelt senere enn de tilsvarende endringene på det europeiske fastlandet.
Innledning left|thumb|Solen stiger opp over Stonehenge ved sommersolverv i 2005. Britannia ble umiddelbart befolket av medlemmer av arten Homo for hundrevis av tusener av år siden og av Homo sapiens for ti tusener av år siden. Analyser av DNA har vist at det moderne menneske kom til Britannia før den siste istiden, men trakk seg tilbake til sørlige Europa da det meste av De britiske øyer ble dekket av is og det som ikke ble islagt ble tundra. På denne tiden var havnivået på rundt 127 meter lavere enn det er i dag. Av den grunn var Britannia landfast med Irland og til kontinentale Europa. Mot slutten av den siste istiden – en gang for 9 500 år siden – ble Irland skilt fra Britannia, og noe senere – rundt 8 500 år siden – ble Britannia skilt fra resten av Europa med Den engelske kanal.
Ved 12 000 f.Kr. hadde Britannia igjen blitt befolket av menneskegrupper. En gang for rundt 4 000 f.Kr. var øya befolket av mennesker med en neolittisk kultur.Prehistoric Britain 6000BC – 55BC , Guide to Britain Imidlertid hadde ingen av de førromerske beboerne av Britannia noe kjent skriftlig språk. Ingen litteratur fra førromersk tid har blitt bevart, og dens historie, kultur og levesett er kjent hovedsakelig fra arkeologiske spor. Selv om hovedbevisene fra perioden er arkeologiske er det samlet en økende mengde av genetisk bevis som fortsatt forbedres. Det er også en liten mengde lingvistisk bevis fra hovedsakelig stedsnavn, se artiklene Førkeltisk og Keltere.
Den første skriftlige nedtegnelsen av Britannia og omtale av øyas innbyggere ble gjort av den greske navigatøren og oppdagelsesreisende Pytheas fra Massalia som utforsket kystområdene rundt Britannia en gang rundt 325 f.Kr. Det kan også ha vært en del informasjon om Britannia i det tapte verket Ora Maritima, som er kjent ved deler av verket er videreført i andre forfatteres tekster ved sitering. Oldtidens briter var involvert i omfattende handel og kulturelle forbindelser med resten av Europa fra neolittisk tid og framover, særlig ble det eksport tinn som det fantes store mengder av. Den romerske hærføreren og senere keiseren Julius Cæsar skrev om Britannia en gang rundt 50 f.Kr. etter at han hadde besøkt Sør-England i årene 55 og 54 f. Kr. og skrev i De bello gallico at befolkningen i landet var meget storvokst og hadde mye til felles med andre jernalderstammer på kontinentet.
Lokalisert i den vestlige utkanten av Europa mottok Britannia teknologiske og kulturelle nyvinninger langt senere enn på de europeiske fastlandet. Historien om oldtidens Britannia har tradisjonelt blitt forstått som en suksessiv og kontinuerlig bølge av innvandrere fra kontinentale Europa som brakte med seg nye kulturer og teknologier. Langt nyere arkeologiske teorier har utfordret denne innvandringsfortolkningen og argumentert for et langt mer komplekst forhold mellom Britannia og kontinentet. Mange av endringene i de britiske samfunnene som er antydet i arkeologiske spor er at den innfødte befolkningen tilpasset seg utenlandske skikker framfor å bli stadig underkastet stadige invaderende folkegrupper utenfra.
Palaeolittisk tid Palaeolittiske Britannia er gammel steinalder, den eldste perioden av den tidligst kjente bosetningen av mennesker på Britannia. Den svært lange tiden opplevde flere endringer i miljøet, flere istider og mellomtider som i stor grad påvirket menneskelig bosetning i regionen. Det er vanskelig og omstridt å gi dateringer for denne fjerne perioden. Beboerne på denne tiden var grupper av jegere og samlere som streifet over nordlige Europa ved å følge etter trekkende dyr, eller skaffet seg mat ved fiske.
Nyere vitenskapelig bevis (per 2006)Molecular Biology and Evolution 2006 23(1):152–161 (PDF) Tracing the Phylogeography of Human Populations in Britain Based on 4th–11th Century mtDNA Genotypes (full tekst) angående mtDNA-sekvenser fra oldtidens og dagens Europa har vist et bestemt mønster for ulike tidsepoker som er samlet inn i løpet av studien. Til tross for en del begrensinger i størrelser på prøvene, har resultatene som ikke vært tilfeldige og kan indikere at befolkningen i Europa ekspanderte fra sørlige refugia etter den siste istiden (særlige i regionen nordlige Spania og sørlige Frankrike). Det eksisterer også bevis fra ulike nordlige refugia.
Tidlig paleolitikum For opp til 250 000 år siden
Den 8. juli 2010 ble det i Nature publisert en oppdagelse av 78 redskaper av flintstein som er funnet ved kysten i nærheten av Happisburgh i Norfolk.Simon A. Parfitt, Nick M. Ashton, Simon G. Lewis, Richard L. Abel, G. Russell Coope, Mike H. Field, Rowena Gale, Peter G. Hoare, Nigel R. Larkin, Mark D. Lewis, Vassil Karloukovski, Barbara A. Maher, Sylvia M. Peglar, Richard C. Preece, John E. Whittaker og Chris B. Stringer: “Early Pleistocene human occupation at the edge of the boreal zone in northwest Europe”, Nature 8. juli 2010, vol. 466. Arkeologene fant også fossile rester av dyr og planter sammen med redskapene. Spor av endringer i jordas magnetfelt, som kan avleses i de geologiske avsetningene, tilsier at redskapene er minst 780 000 år gamle. De fossile funnene tyder på et klima for mellom 840 000 og 950 000 år siden.Asle Rønning: Eldste flintredskaper i Nord-Europa , forskning.no, 10. juli 2010 I 2002 ble det likeledes oppdaget 700 000 år gamle flintredskaper,Mark Henderson, Science Correspondent: 'Anglia Man' becomes earliest Ancient Briton, The Times, British News, 4. juni 2002 og i desember 2005 publiserte Nature oppdagelsen av bein og 32 flintredskaper i Pakefield i Suffolk, som viser at en menneskeart var tilstede i det landskapet som i dag er Britannia, en gang for rundt 700 000 år siden.Simon A. Parfitt et al: The earliest record of human activity in northern Europe, Nature 438, 1008-1012, 15. desember 2005Mark Kinver: Tools unlock secrets of early man, BBC News, 14. desember 2005
Det er ikke gjort funn av mennesker fra denne perioden, men tidsmessig tilsvarer det Homo antecessor, som er tidfestet til en periode fra 1,8 millioner til 800 000 år siden.
På denne tiden var sørlige og østlige Britannia landfast med det kontinentale Europa ved en bred landbro som gjorde det mulig for mennesker å forflytte seg fritt. Den nåværende posisjonen til Den engelske kanal var en stor elv som fløt vestover og fikk vann fra sideelver som siden ble Themsen og Seinen. Ved å rekonstruere dette miljøet har man fått holdepunkter til den reiseruten som de første besøkende tok for å komme til hva som den gang var en stor halvøya på den kontinentale Europa. Arkeologene har funnet en rekke av tidlige bosteder lokalisert nær ruten av et i dag tapt vassdrag som er kalt elven «Bytham» og som indikerte at den var utnyttet som den enkleste reiseruten inn i Britannia.
Steder som Boxgrove i Sussex illustrerte i arkeologiske funn den senere ankomsten av en arkaisk menneskeart som er kalt for Homo heidelbergens, eller heidelbergmennesket, en gang for rundt 500 000 år siden. Disse tidlige menneskene, acheuléenkulturen, lagde håndøkser av flintstein og jaktet på store stedegne eller innfødte pattedyr fra denne perioden. De drev elefanter, neshorn og flodhester over toppen av klipper eller ned i myrer hvor det var lettere å drepe dem.
Den ekstreme kulden som fulgte, Elster-kuldetiden (eller den anglianske stadium), har sannsynligvis fordrevet menneskene ut av Britannia og regionen synes ikke å ha blitt befolket på nytt før isen begynte langsomt å trekke seg tilbake i løpet Holstein-mellomistiden (også kalt det hoxnianske stadium). Denne varmere perioden varte fra rundt 300 000 og fram til 200 000 år siden og i løpet av denne tiden utviklet en steinindustri som kalles for clactonteknologien. Det er uansett funnet spor fra disse steinredskapene på steder som Barnfield Pit i Kent. Perioden skapte en rik og utstrakt spredning av steder sett i et palaolittisk nivå, skjønt usikkerheten i forholdet mellom acheuléenkulturen og clactonkulturen er ikke løst. Noen forskere mener at det er snakk om den samme kulturen.Ashton, N, McNabb, J et al.: Contemporaneity of Clactonian and Acheulian flint industries at Barnham, Suffolk Antiquity 68, 260, ss 585–589
I denne perioden ble også flintredskaper produsert med levalloisteknikken, muligens av mennesker som kom fra Afrika. Funn fra Swanscombe og Botany Pit i Purfleet gir støtte for at denne steinteknikken var europisk framfor introdusert fra Afrika. Den mer avanserte flintteknologien gjorde det mulig for mer effektiv jakt og gjorde Britannia til sted vel verd å være i fram til en ny kuldeperiode dukket opp, Saale-istiden (den nest siste istiden for 352 000-130 000 år siden).
Det er derimot få bevis for menneskelig tilstedeværelse i løpet av den påfølgende Eem-mellomistiden for mellom 130 000 og 110 000 år siden.Eem (Sangamon-mellomistid i Nord-Amerika, Ipswich-mellomistid i Storbritannia, Riss-Würm-mellomistid i Alpene) var en mellomistid som startet for cirka 131 000 år siden og innebar en varmeperiode på minst 10 000 år, fulgt av en rask avkjøling med en gradvis temperatursenkning som gikk over i neste istid – Weichsel-istiden. Smeltevann fra tidligere isbredannelse avskar Britannia fra kontinentet for første gang i løpet av denne perioden og som kan være forklaringen på at arkeologene har funnet manglende menneskelig aktivitet. Generelt synes det å ha vært en gradvis nedgang i befolkningstallet mellom Holstein-mellomistiden og denne tiden, noe som gir hentydninger om at fraværet av menneskelig aktivitet i arkeologiske spor her var et resultat av gradvis avfolkning.
Mellom-paleolitikum Fra rundt 180 000 til 40 000 år siden Det er ingen spor eller bevis for menneskelig tilstedeværelse i Britannia fra rundt 180 000 til 40 000 år siden. Fra 60 000 til 40 000 var Britannia gressmark med kjempehjorter og hester foruten store ullhårede mammuter, neshorn og kjøttetende dyr. For rundt 40 000 år siden kom menneskearten neandertalere til Britannia.
Sen-paleolitikum For rundt 40 000 – 10 000 år siden thumb|Mammut var blant de dyrene som de første menneskene i Britannia jaktet på.