thumb|right|Vikersundbakken i 2011.Foto: Geir A. Granviken

Dette er en liste som viser utviklingen av verdensrekordene i skihopping/skiflyging for menn og kvinner. FIS fører ingen offisiell liste over verdensrekorder, derfor er listen her laget på grunnlag av flere kilder.

Gjeldende rekord for menn er på 254,5 meter, satt av Domen Prevc i Letalnica bratov Gorišek i Planica, Slovenia, 30. mars 2025.

Gjeldende rekord for kvinner er på 242,5 meter, satt av Nika Prevc i Letalnica bratov Gorišek i Planica, 27. mars 2026.

Anerkjennelse av rekorder thumb|200px|left|Skiflygingsbakken Letalnica i Planica, Slovenia, verdens største hoppbakke fra 1985 til 2011 FIS regner ingen verdensrekorder eller andre bakkerekorder som offisielle, men forholder seg kun til hoppbakkenes størrelse (bakkestørrelse (Hill Size), K-punkt og bakkeprofil). Uoffisielt noteres likevel ofte bakkerekorder av arrangører og andre. Bare stående hopp anerkjennes som rekorder.

Enkelte kriterier brukes av blant annet FIS’ renndirektør og mange journalister for å anerkjenne verdensrekorder og andre bakkerekorder som «offisielle»: Bakkerekorder anerkjennes som «offisielle» når de er satt i tellende omganger i kvalifisering til eller i renn i verdenscupen, VM, OL eller VM i skiflyging. I skiflyging anerkjennes dessuten rekorder som er satt under offisiell trening til verdenscuprenn eller VM, samt rekorder som settes i omganger som blir avbrutt. Rekorder som blir satt under kvalifisering (både skiflygings- og mindre bakker) anerkjennes dog bare hvis det startes fra samme eller lavere avsats enn hoppere som ikke kvalifiserte seg til rennet.Kilde: Walter Hofer. Se også artikkelens diskusjonsside.

I denne listen finnes likevel enkelte verdensrekorder som ikke følger disse kriteriene. Dette gjelder i hovedsak rekorder for menn som er satt før skiflyging ble organisert av FIS i 1951, samt verdensrekorder for kvinner.

Fra 1986 til 1994 hadde FIS en øvre grense på 191 meter når det gjaldt meterpoeng i konkurranser. Begrunnelsen til FIS var sikkerhet, de ønsket å bremse jaget etter stadig lengre hopp, blant annet grunnet flere stygge fall i 1980-årene. Dersom man i disse årene hoppet lengre enn denne grensen fikk man 191 meter som tellende i resultatlisten. Den faktiske lengden ble likevel registrert, slik at denne listen inneholder lengre hopp enn 191 meter for samme periode.

Første og nåværende verdensrekorder thumb|Domen Prevc har gjort verdens lengste stående skihopp med 254,5 meter. Det første dokumenterte skihoppet ble utført av Olaf Rye i Eidsberg i 1808, med en lengde på 15 alen (ca. 9,5 meter). Det er uklart om hoppet skjedde i et renn eller som en oppvisning.Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 14-17Karsten Alnæs: Jeg spenner mine ski – Historien om norsk skikultur. Aschehoug, Oslo 2007. ISBN 978-82-03-23457-6, s. 19-20

Den første kjente kvinnelige skihopperen var 16 år gamle Ingrid Olsdatter Vestby, som deltok i et renn i Nordbybakken, Trysil, i januar 1863. Hoppets lengde er ukjent.Karin Berg: Hopp, jenter, hopp!: Historien om Johanne Kolstad og Hilda Braskerud – et annerledes skieventyr. Schibsted, Oslo 1998. ISBN 82-516-1720-0 (s. 11-12, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)

Gjeldende verdensrekord for menn er 254,5 meter, satt av Domen Prevc (Slovenia) i Letalnica i Planica 30. mars 2025 i verdenscupen.

Under Raw Air 2023 ble den første skiflygingskonkurransen for kvinner arrangert i Vikersundbakken. De 15 beste i Raw Air sammenlagt deltok. Arrangementet kom etter langvarig innsats for likestilling i hoppidretten. Konkurransen resulterte i flere verdensrekorder, nasjonale rekorder og personlige bestenoteringer. Konkurransen inngikk ikke i verdenscupen, men i Raw Air sammenlagt. Året etter ble det første verdenscuprennet i skiflyging for kvinner arrangert i samme bakke, hvor de 15 beste i verdenscupen sammenlagt deltok sammen med fem andre. I 2025 deltok de 25 beste i verdenscupen sammenlagt.

Siden 1936 er alle verdensrekorder for menn satt i ett av de fem stedene som har moderne skiflygingsbakker: Planica (Slovenia), Oberstdorf (Tyskland), Kulm i Bad Mitterndorf (Østerrike), Vikersund (Norge) og Harrachov (Tsjekkia). Fra 1987 til 2005 ble alle verdensrekorder for menn satt i Planica.

Sepp Bradl ble den første til å hoppe over 100 meter da han satte verdensrekord med 101,5 meter i Planica 15. mars 1936. Ifølge skihistoriker Aleš Guček er dette den korrekte lengden, ikke 101 meter som ofte oppgis. Feilen skyldes at bakkens resultattavle kun viste hele meter. Den feilaktige lengden ble gjengitt i flere medier internasjonalt. Den riktige lengden er inngravert på troféet han vant i Planica, som oppbevares ved Salzburg Ski Museum.Smucisca.net: Neznana znana Planica (skrevet av Aleš Guček, 13. mars 2010, besøkt 11. januar 2021)Gore in ljudje: Svetozar Guček 1. januar 2010, besøkt 11. januar 2021)

Verdensrekordene Skihopp måles i moderne tid og tidligere i Europa i meter og halvmeter. I USA og Canada har det tradisjonelt vært vanlig å måle hopp i fot. På denne listen er rekorder satt i Amerika oppgitt i fot og avrundet til nærmeste halvmeter. I de da helt nye skiflygingsbakkene i Oberstdorf og Bad Mitterndorf ble lengden fra og med 1951 og 1952 bare målt i hele meter, og dette ble også praktisert i Planica fra og med 1963. Samme praksis ble også fulgt da skiflygingsbakkene i Vikersund (fra 1967), Ironwood (1970) og Harrachov (1980) ble tatt i bruk. Fra og med sesongen 1996/97 måles lengden også i skiflygingsbakker i både meter og halvmeter.Se resultatlister i Adam Kwiecińskis resultatdatabase.

Note 12. januar 2021: Det finnes trolig feil i listene ved omregning fra fot til meter. Fra 1875 til 1959 var 1 fot i Norge 0,31370 meter, men siden 1959 har tallet vært 0,30480. (Se tabell.)

Menn