Islands Brygge (også omtalt som Bryggen) er et område på den nordvestlige delen av Amager i det sentrale København og er en del av bydelen Amager Vest. Området avgrenses mot nord av Stadsgraven, mot vest av Københavns havn, mot syd av Nokken og mot øst av Amager Fælled. Det bor om lag innbyggere i området.
Islands Brygge er skapt ved gjentatte utfyllinger av det grunne området mellom Amager og Sjælland fra 1880-årene. Den første utfyllingen tettest på Langebro ble i første omgang brukt av det danske forsvaret til det nye arsenalet, hvor utfyllingene syd for Ny Tøjhusgrunden ble brukt til boliger og utfyllingene syd for Sturlasgade til industri. I den første halvdel av det 20. århundre var den havnenære og den sydlige delen av byområdet preget av mye industri, blant annet Dansk Sojakagefabrik.
I den andre halvdelen av århundret ble de fleste av disse virksomhetene lagt ned, og mot slutten av århundret var det mange tomme bygninger i området. Siden 2000 har det foregått en omfattende nybygging på de gamle industri- og forsvarsarealene. Bydelen fremtrer nå som en blanding av mange eldre boliger og butikker mot nord, nye boliger og kontorbygninger mot syd, samt Islands Brygge Syd, som er i ferd med å bli omdannet fra nedlagt industri til nye bygninger. Langs havnen har Havneparken blitt etablert.
Noen av de største virksomhetene i området er hovedkvarterene for HK/Danmark, KL og Deloitte samt Radisson Blu Hotel Scandinavia langs Amager Boulevard. Bygningene som huser disse virksomhetene er også blant de mest markante sammen med Bryggebroen, Kulturhuset Islands Brygge, Havnebadet, Gemini Residence, Wennbergsiloen og A-huset.
Etymologi Navnet på området stammer fra byområdets største vei, Islands Brygge, på samme måte som de tre andre brokvarterene Vesterbro, Nørrebro og Østerbro fikk navn etter deres største veier.
Det finnes to motstridende forklaringer på hvor navnet på veien Islands Brygge stammer fra. Noen kilder angir at navnet stammer fra at skipene til Island lå til kai ved Islands Brygge på samme måte som Amerikakaj og Grønlandske Handels Plads angir at skipene til henholdsvis Amerika og Grønland primært lå til kai her. En annen kilde angir at det aldri har vært faste avganger til Island fra Islands Brygge, og at skip til Island gikk fra kaiplasser på Christianshavn. Handel med Island foregikk fra Grønlandske handelsplads sammen med handelen med Færøyene, Finnmark og Grønland. Denne kilden hevder at navnet på gaten bare er en del av navngivningsmønsteret for de første veiene på Islands Brygge som fikk nordatlantiske navn.
Det er sikkert at de første veiene i området ble oppkalt etter sagaer fra Island, samt en enkelt færøysk by. Det hevdes at tradisjonen med de nordatlantiske navnene ble skapt av Axel Heide, som avløste C.F. Tietgen som direktør for Privatbanken, og var en av drivkreftene bak utfyllingen av området. Axel Heide hadde tette bånd til DFDS som hadde skip oppkalt etter islandske byer.
Geografi miniatyr|Kart som viser den omtrentlige utstrekningen av Islands Brygge. miniatyr|Egilsgade sett fra vest. Et eksempel på boligene fra begynnelsen av det 20. århundre som ligger på Islands Brygge Nord. Byområdet Islands Brygge har ikke en offisiell avgrensing og er derfor noe upresist definert. Den omtrentlige avgrensingen av området følger Stadsgraven mot nord, Københavns Havn mot vest, Nokken mot syd og Amager Fælled mot øst. Grensene mot nord, vest og delvis mot øst, er naturlige grenser. Mot nordøst, nord for Amager Fælled og øst for Artillerivej, ligger Statens Serum Institut (den tidligere Artillerivejens Kaserne), Moskegrunden, Faste Batteri, den nå nedlagte Politiskolen, Islands Brygge metrostasjon og Skolen på Islands Brygge. Disse arealene regnes normalt også som tilhørende Islands Brygge selv om de ligger på østsiden av Artillerivej. Byområdet kan ytterligere oppdeles i tre underområder:
Islands Brygge Nord Island Brygge Nord er området fra Amager Boulevard i nord til Sturlasgade i syd. Området ble skapt ved de første utfyllingene, og inneholder noen av de eldste bygningene i området.
De gamle militære bygningene på Ny Tøjhusgrunden mot nord har blitt revet ned og det er bygd nye forretningsbygg langs Aager Boulevard med boliger i bakgrunnen etter 2000. Syd for denne ligger det tradisjonelle Islands Brygge med karakteristiske københavnske boligkomplekser fra starten av det 20. århundre som huser leiligheter, småbutikker og offentlige institusjoner. I tilknytning til boligområdet ligger kirken på Islands Brygge, Kulturhuset Islands Brygge og Havneparken med tilhørende havnebad. Syd for boligene ligger diverse kontorbygninger og Københavns Hestedrosche på grensen til Havnestad.
Havnebyen Fra Sturlasgade i nord til Drechselsgade i syd ligger området som blir kalt Havnestad. Før byutviklingen begynte syd for Drechselsgade ble området kalt Islands Brygge Syd. Området huset tidligere Dansk Sojakagefabrik, men har nå blitt utviklet i en samlet plan med nye bygninger til boliger og handel. Enkelte av de opprinnelige bygningene er delvis beholdt og ombygd for å kunne benyttes til nye formål, deriblant Gemini Residence og Zeppelinerhallen. Likeledes har det blitt bygget en lystbåthavn og Bryggebroen, som fører til Vesterbro.
Islands Brygge Syd Islands Brygge Syd, også kalt Artillerivej Syd, er avgrenset i nord av Drechselsgate og av Nokken mot syd. Området er ennå ikke utbygd og består derfor hovedsakelig av byggeplasser og lettindustri. Det er planlagt et nytt boligområde, som blant annet skal inneholde en vik med en strand. Nord for viken er planene at utbyggingen skal videreføre den blokkstrukturen som finnes i den gamle delen av København, mens bygninger, veier og grønne områder syd for viken skal være avrundede og varierende, og dermed skape en overgang mellom byen og Amager Fælled og Nokken.
I området utover ligger også A-huset, Bryggens bowlingsenter og Roklubben SAS.
Historie miniatyr|right|Kart, som nederst viser den nordlige delen av det grunne området som etter utfyllingen ble til Islands Brygge (ca. 1888). Den første utfyllingen Langs Amagers nordvestlige kyst lå det frem til 1600-tallet en stor, ubebygd, grunn strandeng. Den nordligste delen av denne strandengen ble fylt opp i forbindelse med byggingen av Christianshavn og Københavns voller fra 1620-årene, mens området, som senere skulle bli Islands Brygge, stod under vann frem til 1880-årene. Tørt land begynte omtrent øst for den nåværende Artillerivej.
Da det eksisterende tøjhuset på Slotsholmen i 1880-årene ble for lite, ble forsvarsverkene rundt København utbygd. Militæret ønsket å utvide, og fikk tillatelse til å fylle opp et område sydvest for Stadsgraven til bruk for et nytt tøyhus. Utfyllingen av arealet, som omtrent var avgrenset mot syd av den nåværende Myggenæsgade, foregikk i 1887–1888. På det utfylte området ble militære anlegg og skytebaner bygd, blant annet Ny Tøjhus og Artillerivejens Kaserne.
Industritiden (1901–1940) Københavns Havn var på slutten av 1800-tallet blitt sterkt trafikkert av laste- og passasjerskip. Det begynte derfor å bli lite tilgjengelig plass, og det var også mangel på opplagsplasser til kull og tømmer. Havnevesenet ønsket mer plass og så muligheter i det området som lå syd for militærets utfylling.
Fra 1901 utvidet Havnevesenet den eksisterende fyllingen mot syd. Formålet med den første fyllingen var å skape plass til lagring av kull, tømmer og annet gods, men alt fra 1905 ble byggingen av de første boligområdene på områdene som ikke lå langs havnen påbegynt. Det ble bygd boligområder fremfor forretningsbygg ettersom boligområder var en bedre forretning for byggherrene. Mange av eiendommene ble tegnet av arkitekten Thorvald Gundestrup. Med etableringen i 1905 er bydelen Islands Brygge, sammen med Amagerbro, de sist grunnlagte av brokvarterene. De gode tider varte dog ikke lenge, og omkring 1908–1910 gikk flere byggherrer konkurs på grunn av investeringer i leiligheter på Islands Brygge, dette er også betegnet som boligkrisen i København 1908.
Vei- og jernbaneforbindelsen mellom Amager og Sjælland gikk fra etableringen av den første Langebro i 1686 over Christianshavn for å holde forbindelsen innenfor Københavns voller. Etter at vollene ble fjernet fra 1850-årene var ikke dette lenger en prioritet. For å forbedre vei- og jernbaneforbindelsen mellom Amager og Sjælland ble det i 1903 bygd en ny bro, som fikk navnet Christian den IXs bro. Denne broen gikk nå til Islands Brygge i stedet for Christianshavn, som var tilfellet med den nordligere Langebro. Det tok imidlertid ikke lang tid før broen var for liten, og i 1930 ble det bygd en midlertidig bro mens etableringen av en ny permanent bro pågikk. Den midlertidige broen gikk blant annet under navnet Bryggebroen. Først i 1954 stod den permanente Langebro ferdig.
Utfyllingene fortsatte i etapper frem til 1933, da hele området som i dag utgjør Islands Brygge var blitt inndemt.
Okkupasjonen (1940–1945) miniatyr|venstre|Minneplate utenfor Artillerivej 58. Etter besettelsen av Danmark i april 1940 ble tyske soldater innkvartert flere steder på Islands Brygge; Artillerivejens Kaserne, Politiskolen, Ballongparken, på Ny Tøjhus og på skip langs kaien. På tross av alt dette ble det også utført sabotasjeaksjoner på Islands Brygge. I november 1944 ble Nordisk Fiat-fabrikkene bombet, og i mars 1945 ble Langebro sprengt i luften. Den 5. april 1945 ble det sprengt en bombe på Hærens geværfabrikk og minst tolv mennesker ble drept.
Den 27. januar 1943 ble Islands Brygge ved et uhell bombet av britiske fly. Flyene var på vei mot Burmeister & Wain på Christianshavn, men slapp noen av bombene for tidlig over Islands Brygge. Ingen personer ble skadet og det ble kun mindre materielle skader, men beboere måtte dog evakueres fra sine hjem mens bombene ble desarmert. Mindre heldige var de tre soldatene og en sivil som døde i forbindelse med tyskernes overfall på den danske garnisonen i Ballongparken den 29. august 1943. Den sivile var en ung mann som ble skutt da han gikk ut av sin oppgang på Artillerivej 58.
I perioden 1935–50 lå fregatten «Jylland» ved kaien på Langebro, og ble blant annet brukt til sommeropphold for provinsbarn. I 1950 skjønte man at brannfaren var for stor, og fregatten ble slept til Christianshavn til oppmagasinering.
Etterkrigstid og oppblomstring (1945–2009) Etter frigjøringen ble den militære tilstedeværelsen på Islands Brygge innskrenket. Således ble Faste Batteri revet og Ballongparken innrettet til mannlig kollegium i 1947, og etter militærets utflytting i 1973 ble de fleste av de militære bygningene på Ny Tøjhusgrunden revet i 1976. Ikke alle de militære bygningene ble revet, og allerede fra 1971 gikk beboerne sammen og krevde at en av de gjenværende bygningene på Ny Tøjhus ble innredet til beboerhus. Dette skjedde i 1981, da Nordens største medborgerhus, Gimle ble innviet. Gimle måtte dog vike i 2001 som ledd i utbyggingen av Ny Tøjhusgrunden. Det ble også innrettet teknisk skole i geværfabrikken, men skolens aktivitet opphørte ved rivingen i 1990. Bortsett fra bolighuset, noen mindre bygninger og SAS-hotellet fra 1973 samt en bensinstasjon i den østlige enden, forble tomten ubebygd.
miniatyr|Gemini Residence sett fra vest (2025).I forgrunnen til venstre ses Bryggebroen. Bak broen ses en av Dansk Sojakagefabriks bygninger, hvor blant annet Lægemiddelstyrelsen nå holder til.