thumb|right|En ikonostasis skiller helligdommen eller alteret fra kirkeskipet i bysantinske ritekirker. Her vises en del av en seksraders ikonostasis ved den russiske katedralen i Uglitsj. Den nordlige døren til diakonen til venstre og de hellige dører til høyre.
Bysantinske ritus (eller konstantinopelske ritus, også omtalt som gresk ritus) er den kristne ritus som har sitt opphav i det oldkirkelige patriarkatet Konstantinopel. Det er et liturgisk ritual som er identifisert med det store spekteret av kulturelle, andaktsfulle og kanoniske praksiser som utviklet seg i den østlige kristne kirken i Konstantinopel. «CCEO: text - IntraText CT», Intratext.com.
De kanoniske timene (tidebønn) er utvidet og komplekse, og varer omtrent åtte timer, lengre enn i store fastetiden (gresk: Μεγάλη Τεσσαρακοστή, Μεγάλη Νηστεία, som betyr «De store 40 dagene»), men er forkortet utenfor store klostre.Fortescue, Adrian (1908): «The Rite of Constantinople», The Catholic Encyclopedia. 4. New York: Robert Appleton Company; s. 312–320. En ikonostasis, en skillevegg dekket med ikoner, skiller området rundt alteret fra skipet. Korstegnet, ledsaget av å bøye seg, utføres svært ofte, for eksempel mer enn hundre ganger under den guddommelige liturgien, og det er framtredende ærbødighet for ikoner, en generell aksept av at menighetene fritt beveger seg i kirken og samhandler med hver andre og særegne tradisjoner for liturgisk sang.
Ritusen er i dag i bruk i hele den ortodokse kirke og de såkalte gresk-katolske kirkene. De sistnevnte omfatter: den albansk-katolske kirke den belarusisk-katolske kirke den bulgarsk-katolske kirke den hellensk-katolske kirke den italo-albanske kirke den kroatisk-katolske kirke den makedonsk-katolske kirke den melkittisk-katolske kirke den rumensk-katolske kirke den russisk-katolske kirke den rutensk-katolske kirke den slovakisk-katolske kirke den ukrainsk-katolske kirke den ungarsk-katolske kirke
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Kristne begrep Kategori:ortodoks kristendom Kategori:Riter innen den katolske kirke