Dr. Franjo Komarica (født 1946 i Banja Luka i Bosnia-Hercegovina i Den føderale republikk Jugoslavia) er en kroatisk romersk-katolsk geistlig fra Bosnia-Hercegovina. Han fra fra 1985 til 2023 biskop av Banja Luka.
Liv og virke Prest Han studerte teologi i Innsbruck, ble presteviet i 1972, virket senere som teologiprofessor.
Hjelpebiskop i Banja Luka Pave Johannes Paul II utnevnte ham 28. oktober 1985 til hjelpebiskop i Banja Luka og til titulærbiskop av Satafis. Han ble bispeviet av paven personlig den 6. januar 1986. Medkonsektratorer var kuriekardinälene Agostino Casaroli og Bernardin Gantin. Biskop av Banja Luka Den 15. mai 1989 utnevnte pave Johannes Paul II Franjo Komarica til biskop av Banja Luka.
Under krigen i Bosnia-Hercegovina (1992–1993) var størstedelen av hans bispedømme under bosnisk-serbisk kontroll og åsted for systematiske ødeleggelser og etnisk rensning. Biskop Komarica gjorde i denne perioden en stor innsats for å redde liv, såvel katolske som andre. Over 220.000 katolikker vble tvunger på flukt fra området som skulle bli til Republika Srpska, minst 400 ble drept, derav syv prester og nonner. I bispedømmet Banja Luka ble 98% av de katolske kirtker og en tredjedel av den øvrige kirkelige bygningsmasse ødelagt.Bishop seeks to heal wounds of Bosnian war, catholicherald.co.uk; lest 13. august 2015. «Det er et etnocid eller genocid» sa biskopen i in 1996, «fordi en nasjons nærvær, dens kultur og religion, blir utslettet. Alle gjenkjennelige tegn på vær eksistens blir ødelagte: kirker, kloster, gravlunder, monumenter, navn, ...»
Under krigen satt biskopen i husarrest og kunne ikke reise rundt, og prøvde å holde kontakten med bispedømmet ved på sende ut prester som skulle innhente informasjon til ham fra de forskjellige menigheter og ved å prøve å holde kontakt med de bosnisk-serbiske myndigheter. Under og etter viste biskopen gjestmildhet overfor fordrevne muslimske, katolske og muslimske familier, på mer en 30 mennesker om gangen».
Han har mottatt en rekke æresbevisninger for sin innsats, fra bl.a. Den europeiske union og Europabevegelsen, og i 2005 mottok han Franz-Werfel-Menschenrechtspreis fra Zentrum gegen Vertreibungen.
Fra 2003 til 2005, og så igjen fra 2010, var han president for Bispekonferansen for Bosnia og Hercegovina.
Den 8. desember 2023 innvilget pave Frans hans aldersbetingede avskjedssøknad. Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758 Pave Leo XII (1760-1829) *1794 Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826 Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839 Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861 Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886 Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901 Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919 Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933 Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958 Biskop Franjo Komarica (1946-) *1989catholic-hierarchy.org komarica, lest 10. januar 2022
Referanser
Eksterne lenker Franjo Komarica får Franz-Werfel-Menschenrechtspreis
Kategori:Kroatiske katolske biskoper Kategori:Bosniske katolske biskoper Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Banja Luka