høyre|mini|15px Norges handels- og nasjonalflagg. høyre|mini|15px Norges stats-, krigs- og orlogsflagg. Norges flagg inneholder et mørkeblått nordisk kors med hvite kanter på rød bunn. Den vertikale korsarm er forskjøvet mot flaggstangen etter mønster av de eldre nordiske flaggene i Danmark og Sverige. Handels- og nasjonalflagget har forholdet 16:22 (høyde til bredde), mens stat- og orlogsflagget har forholdet 16:27.
Teknisk thumb|Et norsk nasjonalflagg heises i en flaggstang på en flaggdag eller for å markere en fødselsdag eller annen privat begivenhet. thumb|Flaggborg dannet av speidere i 17. mai-toget i Sandnes 2005. thumb|upright|Norske flagg blant publikum i Holmenkollen i Oslo under ski-VM 2011.
Proporsjoner Proporsjonene til nasjonalflagget er 22:16 (bredde-til-høyde), og med fargene delt inn i 6:1:2:1:12 horisontalt og 6:1:2:1:6 vertikalt. Statsflaggets proporsjoner er 27:16, med fargeinndelingene 6:1:2:1:6:11 horisontalt og 6:1:2:1:6 vertikalt. 280px|Handels- og nasjonalflagg: 6+1+2+1+12:6+1+2+1+6Handels- og nasjonalflagg. 340px|Stats- og orlogsflagg: 6+1+2+1+6+11:6+1+2+1+6Stats-, krigs- og orlogsflagg.
Farger Fargene i det norske flagget er «høirødt» og «mørkeblaat», men det finnes ikke noen mer grundig offentlig spesifisert fargekode. Det finnes flere typer fargereferansesystem, men Pantone Matching System (PMS) er et mye brukt system for å fastsette referanser for farger i flagg. For trykking på papir kan Pantone-farger spesifiseres med et suffiks. Suffiksene sier noe om hva man trykker på, og de vanligste suffiksene i Pantone-systemet er C (Coated) og U (Uncoated) for henholdsvis blankt og matt papir. Ettersom suffiksene bare er relevante for trykk på papir bør de ikke brukes for å angi referanser for farger i flagg. Med mindre annet er nevnt er det som regel underforstått at man med PMS snakker om C-referansen på fysiske flagg.
Omstridte fargekoder Våren 2018 meldte den norske avisen Aftenposten at en norsk flaggprodusent hadde sendt brev til Utenriksdepartementet om at norske flaggprodusenter var fundamentalt uenige i de føringene Utenriksdepartementet ga for fargesammensetningen ved produksjon av norske flagg. Norske flaggprodusenter bruker, ifølge artikkelen, vanligvis rødfargen PMS 186 eller PMS 200 og blåfargen PMS 281 (bemerk at det ikke oppgis noen suffiks på PMS-kodene). PMS 200 og PMS 281 er også oppgitt på side 79 i publikasjonen «Flags and anthems manual, London 2012», og ble brukt i Sommer-OL i London 2012. 200 og 281 oppgis også av Oslo Orlogsforening. Flaggprodusenten Langkilde & Søn, samt nettsiden flaggregler.no, kaller Pantone 200 «norsk rød» og Pantone 281 «norsk blå». PMS 200 og 281 oppgis også av Kristiansand Flaggfabrikk as. Per 2021 spesifiserer også Nordisk råd Pantone 200 og 281.
Utenriksdepartementet hadde tidligere lagt til grunn at «flagget har samme rødfarge som det danske flagg og samme blåfarge som det franske. Etter Pantone fargesystem skal man benytte PMS 032 U for rødfargen og PMS 281 U for blåfargen.». Flaggprodusenter har argumentert for at disse fargene er feil. Utenriksministeren har senere uttalt at denne retningslinjen kun var ment for trykk til intern bruk for trykk på silkepapir, og ikke som en lovpålagt definisjon. Siden har utenriksdepartementet trukket tilbake anbefalingen i sin helhet.
Per januar 2021 har departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (underlagt regjeringen) en ordknapp beskrivelse av flagget der fargene er definert som PMS 186 C for rødt og PMS 281 C for blått. Men ingen av de to kildene som det henvises til på siden (Store norske leksikons side om det norske flagget og Utenriksdepartementets side om Norges flagg) nevner disse fargekodene. Flaggprodusenten Flaggfabrikken a.s, som har vært i kontakt med utenriksdepartementet, har likevel nevnt at denne definisjonen er brukbar som et utgangspunkt men at papirsuffiksene må fjernes og en ordentlig standard må opprettes. Andre organisasjoner og bedrifter har egne definisjoner av de norske fargene: Nordisk Flaggselskap oppgir rødfargen som PMS 186 og blåfargen som PMS 287. Nordisk råd henviste tidligere til Nordisk flaggselskaps retningslinjer, men oppgav rødfargen som Pantone 186 C (bemerk suffikset C), mens blåfargen var den samme (Pantone 287). I 2010, derimot, oppga Nordisk råd den lysere blåfargen Pantone 301.
Den 25. april 2018 anbefalte utenriksministeren at de norske flaggprodusentene selv tar initiativ til utvikling av en felles bransjestandard for flaggfargene (Norsk Standard), som eksempelvis er blitt gjort i Danmark (se artikkelen om Dannebrog). Det ble poengtert at det er fargen på det ferdige produktet som er viktig, og standarden dermed kan ende opp med ulike fargekoder for printing på stoff, papir eller til bruk på internett.
Fargene på digitale flater Ettersom det er forskjell på hvordan farger gjengis på fysiske flagg og digitale flater (med webfarger) er det naturligvis ingen eksakt RGB-ekvivalent til Pantone-farger. Imidlertid kan en god tilnærming oppnås ved å bruke de følgende offisielle oversettelsene til webfarger ifølge Pantone Formula Guide. Dersom man tar utgangspunkt i de facto-standarden til norske flaggprodusenter med PMS 200 og 281, vil de tilsvarende webfargene, ifølge det offisielle Pantone Matching System, være for PMS 200 (høyrød) og for PMS 281 (mørkeblå). Den offisielle oversettelsen til PMS 186 vil være .
Størrelser Tabellen under viser noen vanlige flaggstørrelser i forhold til flaggstangens lengde.
FlaggstangDagligflaggFestflaggStormflaggVimpel6 m200 cm300 cm120 cm250 cm8 m250 cm400 cm140 cm300 cm9 m300 cm450 cm180 cm350 cm10 m350 cm500 cm200 cm400 cm12 m400 cm600 cm240 cm450 cm14 m450 cm700 cm280 cm500 cm16 m500 cm800 cm320 cm550 cm
Dagligflagg er en flaggdefinisjon, brukt i bl.a. Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes til daglig flagging. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare av flaggstangens høyde. Denne definisjonen anses også som rett flaggstørrelse for privat flagging i henhold til god flaggskikk, mens vimpler kan være noe lengre. Se tabellen over for eksempelstørrelser på dagligflagg. En tommelfingerregel er at av flaggstangen skal rage over husets møne. Til hytter på fjellet passer dermed ofte stenger rundt 8–9 meter, mens stenger til hus ofte er 12, 14 eller 16 meter. Dette avhenger av bygningens høyde. For at av flaggstangen skal stikke over husets møne må stangen være 1,5 ganger så høy som huset.
Festflagg er en flaggdefinisjon, brukt i bl.a. Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved høytidelige anledninger. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare av flaggstangens høyde.
Stormflagg er en flaggdefinisjon, brukt i blant annet Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved sterk vind. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare av flaggstangens høyde. Stormflagg anbefales ved vindstyrke over 7–9 m/s (laber bris).
Historie
I antikken og middelalderen var det ikke vanlig at land hadde egne nasjonalflagg. Herskere og stormenn hadde derimot sine flagg, og kongens flagg var det som hans krigsfolk skulle samle seg rundt. Det er vanskelig å finne ut helt sikkert hva som var det tidligste norske flagget. Det er derimot kjent at Olav den hellige brukte et hvitt merke med en orm i under slaget ved Nesjar 1016. Før dette hadde ravnen og dragen vært i bruk. Magnus den gode brukte det samme merket som Olav den hellige, og Harald Hardråde brukte en ravn. Kong Inge I brukte en rød løve på gyllen duk, og Sverre brukte en ørn i gull og rødt. Eirik II Magnusson førte som våpen en gulløve med krone og øks på rød bunn fra 1280. Dette merket ble sannsynligvis også brukt som våpenbanner, innholdsmessig identisk med dagens norske kongeflagg. Det ble antagelig brukt av senere norske konger og ble etterhvert også brukt som skips- og festningsflagg. Den eldste sikre avbildningen er hertuginne Ingebjørgs segl fra 1318. Løvebanneret vaiet blant annet over Akershus festning så sent som i 1698. I 1641 ble den norske løve plassert i fanene til alle norske regimenter. Det norske løvebanneret ble også brukt på skip og andre festninger, men ble gradvis faset ut på 1600- og 1700-tallet. På 1500-tallet ble det vanlig internasjonalt at skip brukte hjemlandets flagg for å signalisere hvor de kom fra, men befalingen om at Dannebrog skulle være det eneste lovlige handelsflagget kom ikke før i 1748.
I Norge begynte man fra og med 1600-tallet å bruke Danmarks flagg på skip og festninger på grunn av unionen med Danmark, og løveflagget ble faset ut, men det er fremdeles det norske kongeflagget.
Flagg for det selvstendige Norge i 1814 Etter at den selvstendige norske stat ble proklamert 19. februar 1814, innførte regenten Christian Frederik ved kunngjøring av 27. februar som provisorisk norsk flagg det danske flagg med riksvåpenets løve i kantonen, det øvre herraldisk høyre felt.Munksgaard 2013, s. 37 Dette flagget var i bruk til 1821 i nordlige farvann. Det overordentlige Stortinget i 1814 fastslo i § 111 i Novembergrunnloven av 4. november at «Norge har Ret til at have sit eget Koffardie-Flag. Dets Orlogs-Flag bliver et Unions-Flag». Dette Stortinget diskuterte en rekke forslag til et permanent norsk handelsflagg, men det lyktes ikke å komme til enighet. Odelstinget vedtok derfor 18. november at «det nuværende Norske Handelsflag skal, indtil næste ordentlige Storthing anderledes bestemmer, bruges paa alle de Skibe, som udexpederes paa de kortere Farvande, og som ikke behøve Søpasse».Munksgaard 2013, s. 57-64 I mellomtiden var unionen mellom Sverige og Norge inngått, og det ga norske skip adgang til å seile under Sveriges flagg i Middelhavet, der de ellers risikerte å bli kapret av sjørøvere fra «Røverstatene» i Nord-Afrika, fordi Norge ikke betalte tributt til disse statene.
Union med Sverige I 1815 ble det innført et unionelt svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker, det svenske orlogsflagg med et hvitt kryss på rød bunn i kantonen. 26. oktober 1818 fikk rikene også et unionelt handelsflagg etter samme mønster, men rettskåret. Det ble brukt i fjerne farvann (sør for Kapp Finisterre) til beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjøpspenger fra Sverige. Norske skip kunne også velge å seile under det rene svenske flagget i fjerne farvann. Mellom 1818 og 1821 bruktes altså tre forskjellige handelsflagg samtidig.
De ordinære Stortingene i 1815 og 1818 drøftet også flaggsaken uten å komme til enighet. Ett problem var at landet ikke hadde råd til å betale så store summer som skulle til for å seile fritt i Middelhavet. Det var derfor på tale å innføre et felles norsk-svensk handelsflagg, men dette ble ikke realisert. I mellomtiden fikk saken sin foreløpige løsning i form av unionshandelsflagget av 1818, selv om dette i Norge ble oppfattet som uverdig for en selvstendig stat.Munksgaard 2013, s. 71-83
Norges flagg av 1821 Stortinget løste i 1821 flaggsaken. Flaggkomiteen som ble nedsatt hadde atten forskjellige utkast til vurdering da Odelstinget drøftet saken 30. april 1821. Et vesentlig stridstema var om hovedfargen skulle være rød med referanse til unionen med Danmark, eller blå av hensyn til unionen med Sverige. Komiteen gikk inn for en omarbeidet versjon av et forslag fra kjøpmann Gabriel Kielland i Stavanger. Det var delt horisontalt og vertikalt i fire rektangler, det øverste ved stangen og det diagonalt motsatte hvite, og de to øvrige blå, men flaggkomiteen valgte å erstatte blått med rødt i Kiellands flagg. De beholdt imidlertid hans forslag om å plassere Den norske løve i det øvre hvite feltet, kantonen. I det diagonalt motstående hvite feltet anbrakte de fem gule stjerner eller malteserkors for å symbolisere landet fem bispedømmer.