Akropolis i Athen er en antikk borg lokalisert på et lite fjell med en flat topp som rager 150 meter over sjøen, et berglendt frambrudd over den greske byen Athen. Det er den mest kjente akropolis (høyby) i Hellas. Den har levinger av flere antikke bygninger av stor arkitektonisk og historisk betydning, hvor den mest berømte er tempelet Parthenon. Ordet «akropolis» er sammensatt av det gresk ordet ἄκρον, akron, «høyeste punkt», og πόλις, polis, «by». acro-. (n.d.). På gresk akropolis betyr "høyeste by". The American Heritage Dictionary of the English Language, 4. utg., fra Dictionary.com. Sitat: «From Greek akros, extreme; see ak- in Indo-European roots.» Selv om begrepet akropolis er generisk og det er mange andre akropoliser i Hellas, er betydningen av Akropolis i Athen av en slik betydning at det vanligvis kjent som kun Akropolis uten større presisering. I antikk tid var den også mer kjent som Kekropia etter den legendariske slangemennesket Kekrops, kulturhelt og den første konge av Athen.«Kekrops - Athenian King of Greek Mythology», Theoi.com
Akropolis stiger brått opp fra Attika-sletten med bratte klipper på tre sider. Det kan nås til fots kun fra vest, hvor det er forbundet av den lave bakkekammen til Areopagos. Den er dermed en naturlig festning, og er årsaken til at byen Athen eksisterer. Athen begynte som et jernalderborg på toppen av Akropolis. Det var ikke før etter perserkrigene at Akropolis sluttet å fungere hovedsakelig som en festning. Det er bevis for at høyden var bosatt så langt tilbake som fjerde millennium f.Kr., men det var statsmannen Perikles (ca. 495 – 429 f.Kr.) på 400-tallet f.Kr. som ledet og koordinerte stedets viktigste levninger som fortsatt står, inkludert Parthenon, Propyléerne (Propylaea), Erekhtheion og tempelet til seiergudinnen Athene Nike.Hurwit (2004), s. 87«History» , Odysseus. Parthenon og andre av bygningen ble hardt ødelagt under italienske Venezia beleiring i 1687 under Moreakrigen da de osmanske muslimene lagret krutt i Parthenon som ble rammet av en kanonkule og eksploderte.Reeves, Nicholas; Williams, Dyfri (vår-sommer 2007): «The Parthenon in Ruins», British Museum Magazine 57, s. 36-38. Arkivert fra originalen den 6. august 2009 hos Wayback Machine.
Historie Tidlig bosetning left|thumb|Karyatide, terrassen med unge kvinner, kore som søyler.
Akropolis ligger på et lite fjell med flat top som stiger rundt 150 meter over havet i byen Athen med en overflate på rundt 3 hektar. Mens de eldste gjenstander er fra midte steinalder, datert til neolittisk tid, har det vært dokumentert bosetning i Attika fra tidlig steinalder, 500-tallet f.Kr. Det er liten tvil om at et mykensk megaronpalass sto på toppen av høyden i sen bronsealder. Ingenting av megaronen har overlevd, unntatt muligens en enkelt søylefundament av kalkstein og deler av flere trappetrinn av sandstein. Castleden, Rodney (2005): Mycenaeans, Routledge, ISBN 978-1-134-22782-2, s. 64–.
Kort tid etter at palasset ble bygget ble en massiv, kyklopisk mur bygget, 760 meter lang og opp til 10 meter høy og fra 3,5 til 6 meter tykk. Denne muren kom til å fungere som hovedforsvaret av Akropolis fram til 400-tallet f.Kr.Hurwit (2000), s. 74-75. Muren besto av to parapeter, brystvern, bygget av store steinblokker og sementert med en jordmørtel kalt emplekton (gresk: ἔμπλεκτον).ἔμπλεκτος, Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, hos Perseus Digital Library En slik var en typisk mykens konvensjon som fulgte terrengets naturlige konturer og dens port, som lå mot sør, var arrangert tvers igjennom med en parapet og en laver overheng på ankomstens høyre side, således bidro til forsvaret. Det var to mindre ankomster til høyden på nordsiden, bestående av en bratt, smal trapp hogd inn i fjellet. Det er antatt at Homer refererte til denne befestningen da han nevnte «sterkt bygde huset til Erekhtheus»,Homer: Odysseen, 7.81 en henvisning til en arkaisk konge av Athen.Papachatzis, Nicolaos (1989): «The Cult of Erechtheus and Athena on the Acropolis of Athens» (PDF), Kernos. Revue internationale et pluridisciplinaire de religion grecque antique 2, DOI: 10.4000/kernos.247, ISSN: 2034-7871 En tid før 1200-tallet f.Kr. førte et jordskjelv til sprekkdannelse nær den nordøstlige enden av Akropolis. Denne spalten strakte seg til rundt 35 meter til en seng av myk mergel hvor en mur ble bygd.Hurwit (2000), s. 78. En detaljert sett med trappetrinn ble bygd og en brønn som fungerte som en uvurderlig og beskyttet kilde for drikkevann i tider med beleiring i den mykenske perioden.«The springs and fountains of the Acropolis hill», Hydria Project. Arkivert fra originalen den 28. juli 2013 hos Wayback Machine
Arkaiske Akropolis thumb|Akropolis, sett fra nord, med den restaurerte Attalos' stoa i forgrunnen thumb|Den sørlige muren av Akropolis, sett fra Dionysosteateret thumb|Akropolis sett fra Zevs' tempel i sørøst Det er ikke mye som er kjent om arkitektoniske framtoningen til Akropolis fram til arkaisk tidsalder. I løpet av 600- og 500-tallet f.Kr. var stedet kontrollert av Kylon under et mislykket opprør,Pomeroy, Sarah B. (1999): Ancient Greece: A Political, Social, and Cultural History. Oxford University Press, ISBN 978-0-19-509742-9, s. 163–. og to ganger av Peisistratos; alle var forsøk på å ta den politiske makten ved statskupp. Bortsett fra tempelet Hekatompedon bygde Peisistratos også en port for ankomst kalt Propylaea.Starr, Chester G.: «Peisistratos», Encyclopædia Britannica. Det synes som om mur med ni porter, Enneapylon («ni innganger»),«Acropolis fortification wall» , Odysseus. hadde blitt bygget rundt den største vannkilden, Klepsydra, den nordvestlige foten.
Et tempel for Athene Polias, byens skytsgudinne, ble reist en gang mellom 570–550 f.Kr. Denne doriske bygningen i kalkstein, hvor det er bevart flere levninger, er referert til som Hekatompedon («hundreføtter»), selve «Ur-Parthenon», eller «Blåskjeggtempelet» etter en skulptur med et slangemenneske med tre kropper på fronton, hvis skjegg var malt mørkt blått. Om dette tempelet erstattet et eldre, eller kun et hellig alter, er ikke kjent. Antagelig ble Hekatompedon bygget der hvor Parthenon nå står.Hurwit (2000), s. 111.
Mellom 529–520 f.Kr. ble enda et tempel bygd av Peisistratos, det gamle tempelet for Athene, vanligvis referert til som Arkhaios Neōs (ἀρχαῖος νεώς, «det gamle tempel»). Dette tempelet for Athene Polias ble bygget på fundamentet som har navn etter den tyske arkeologen Wilhelm Dörpfeld,Hurwit (2000), s. 121. mellom Erechtheion og det fortsatt stående Parthenon. Arkhaios Neōs ble ødelagt av den persiske invasjonen i 480 f.Kr., men tempelet ble antagelig restaurert i løpet 454 f.Kr. ettersom skatten fra det athenske sjøforbundet ble overført til dets opisthodomos («bakrom»). Tempelet kan ha blitt brent ned i tiden 406/405 f.Kr. ettersom historikeren Xenofon nevner at det gamle tempelet til Athene ble satt i brann, mens geografen Pausanias ikke nevner det i Beskrivelse av Hellas på 100-tallet e.Kr.Αρχαίος Ναός της Αθηνάς, (529-520, ίσως με προγενέστερη φάση περί το 570 π.Χ.) («Det gamle tempelet til Athene»)
Rundt 500 f.Kr. ble Hekatompedon revet for å gjøre plass til en ny og enda større bygning, «Eldre-Parthenon». Av denne årsak besluttet athenerne å stoppe byggingen av tempelet Olympieion som var assosiert med tyrannen Peisistratos og hans sønner, og isteden brukte kalkstein fra Pireus som var utsett for Olympieion til det «Eldre-Parthenon». For å gjøre plass for det nye tempelet ble sørlige delen av toppen ryddet og gjort flatt ved legge på 8 000 kalksteiner på to tonn, et fundament på 11 meter dyp en del steder, og resten ble fylt med jord holdt på plass av en støttemur. Imidlertid etter seieren ved Marathon i 490 f.Kr. ble planen revidert og det ble benyttet marmor isteden. Fasen med kalkstein er referert til Før-Parthenon I og fasen med marmor som Før-Parthenon II. I 485 f.Kr. ble konstruksjonen stoppet for spare ressurser da Xerxes ble konge av Persia og det synes klart at krig med perserne var nært forstående. Korres, Manolis: «Topographic Issues of the Acropolis», Archaeology of the City of Athens Eldre-Parthenon var fortsatt under bygging da perserne invaderte og herjet byen i 480 f.Kr. Bygningen ble brent og plyndret, sammen med det gamle tempel og praktisk talt annet på Akropolis. "Athens, Pre-Parthenon (Building)", Perseus Digital Library Dörpfeld, Wilhelm (1892): Der aeltere Parthenon, Athen. Mitt, XVII, s. 158–189 Etter krisen med perserne var over ble oppbyggingen av Akropolis gjenopptatt. Athenerne inkorporerte mange arkitektoniske deler av det uferdige tempelet (riflete søyler, triglyfer, metope etc) i det nybygde nordlige ytre muren til Akropolis, hvor de fungerte som et framstående «krigsminne» og kan fortsatt bli sett i dag. Det ble fjernet skrot og bruddstykker på det ødelagte stedet. Statuer, kultobjekter, religiøse ofringer og andre rester ble gravlagt seremonielt i flere dype groper på høyden, og tjente som fyll for et kunstig platå som ble skapt på stedet for det klassiske Parthenon. Disse restene etter perserkrigen er i dag blitt det rikeste arkeologiske funnstedet på Akropolis.Kavvadias, Panagiotis, Kawerau, Georg (1906): Die Ausgrabung der Akropolis vom Jahre 1885 bis zum Jahre 1890, Athen
Perikles’ byggeprogram thumb|left|Parthenon. Etter å ha vunnet slaget ved Eurymedon mot perserne I 468 f.Kr. beordret Kimon og Themistokles rekonstruksjonen av de sørlige og nordlige murene av Akropolis. De meste av de betydelige templene, inkludert Parthenon, ble ombygd på ordre av Perikles i Athens såkalte gullalder (460–430 f.Kr.). Feidias, en athensk skulptør, og de kjente arkitektene Iktinos og Kallikrates var ansvarlig for rekonstruksjonen.«Ictinus and Callicrates with Phidias», Architecture Week.
I løpet av 437 f.Kr. begynte arkitekten Mnesikles byggingen av Propylaia, en monumental portal ved den vestlige enden av Akropolis med doriske søyler av marmor fra fjellet Pentelikon, bygget delvis på den gamle propyléerne til Peisistratos.Maré, Estelle Alma (2008): «Mnesikles: the second architect on the Athenian Acropolis» (PDF), SAJAH 23 (2), Tswahne University of Technology, Pretoria, ISSN 0258-3542, s. 1–13 Disse søyleradene var bortimot ferdig ved 432 f.Kr. og hadde to vinger, den nordlige dekorert med malerier av Polygnotos.McCulloch, John Ramsay (1841): A Dictionary, Geographical, Statistical, and Historical, Longman, Orme, Brown, Green and Longmans. s. 205–. Omtrent på samme tid, sør for Propylaia, begynte byggingen på et lite jonisk tempel for Athene Nike i marmor med fire søyler i fronten, som bevarte det vesentlige i utformingen av et gresk tempel. Etter et avbrudd grunnet peloponneskrigen, ble tempelet ferdig i løpet av tiden Nikiasfreden, en gang mellom 421 og 409 f.Kr. Mark, Ira S. (1993): The Sanctuary of Athena Nike in Athens: Architectural Stages and Chronology, ASCSA, ISBN 978-0-87661-526-3, s. 72–.
Konstruksjonen av det elegante tempelet Erekhtheion i marmor fra Pentelikon i tiden 421–406 f.Kr. var i henhold til en kompleks plan som tok hensyn til den svært ujevne bakken og behovet for å omgå flere helligdommer i området. Inngangen i øst har en rekke med seks joniske søyler. Det var uvanlig at tempelet har to portaler, en ved det nordvestlige hjørnet, løftet av joniske søyler, det andre i sørvest, var støttet av store kvinnelige statuer som søyler, karyatider. Den østlige delen av tempelet var dedisert til Athene Polias, mens den vestlige delen fungerte som kulten for den arkaiske kong Poseidon-Erekhtheus, huset altrene til Hefaistos og Voutos, bror til Erekhtheus. Lite er kjent om den opprinnelige plaen til interiøret som ble ødelagt av en brann allerede på 100-tallet f.Kr. og har siden blitt ombygd flere ganger. Sakoulas, Thomas: «Erechtheion», Ancient-Greece.org.Venieri: «Erechtheion» , Odysseus.