thumb|Carl Friedrich Goerdeler under rettssaken i 1944 Carl Friedrich Goerdeler (født 31. juli 1884 i Schneidemühl (Posen), død 2. februar 1945 i Berlin) var en tysk jurist og konservativ politiker som deltok i 20. juli-attentatet mot Hitler i 1944. For dette ble han dømt til døden og henrettet.
Liv og virke Bakgrunn Han ble født i en prøyssisk embetsmannsfamilie som sønn av en dommer og studerte jus i Tübingen og Königsberg.
Krig og politisk karriere I første verdenskrig tjenestegjorde han som offiser og fikk etterhvert kapteins grad. Han ble tildelt Jernkorset i 1919.
Etter krigen ble han medlem av det høyrekonservative tysknasjonale folkepartiet (DNVP), og var mellom 1920 og 1930 2. borgermester i Königsberg. Han ble valgt til overborgermester i Leipzig i 1930. Som en dyktig organisator var han flere ganger i 1920-årene nevnt som aktuell kandidat til å bli rikskansler, og 1931/1932 og 1934/1935 var han rikskommissær for prisovervåkning.
Antinasizme Goerdeler var motstander av nasjonalsosialismen, og spesielt kirkepolitikken og raseideologien. Han engasjerte seg i aktiv opposisjon i første del av tredveårene. Da et monument i Leipzig for den tyskjødiske komponisten Felix Mendelssohn ble ødelagt av nasjonalsosialistene i 1936 mens Goerdeler var på utenlandsreise, engasjerte han seg for å få det gjenoppbygget, men da dette ikke lyktes ham, trakk han seg som overborgermester.
I hemmelighet samlet han konservative politikere som var motstandere av nasjonalsosialismen. De utviklet en fremtidig konstitusjon og en liste over hvem som skulle sitte i en fremtidig regjering. Goerdeler ble imidlertid kritisert av noen for sin motstand mot å drepe Hitler, for sitt ønske om å gjeninnføre monarki og sin sterke antikommunisme.
Goerdeler var tiltenkt som ny rikskansler av kuppmakerne bak 20. juli-attentatet. Allerede 17. juli 1944 ble det imidlertid utstedt en arrestordre på ham. Han klarte å flykte, men ble fanget 12. august samme år etter å ha blitt forrådt av en krovert. Han ble dømt til døden av Volksgerichtshof og den 2. februar 1945 ble han hengt i Plötzensee-fengslet i Berlin. Han ble i tiden i fengsel sterkt mislikt av de andre fangene fordi han navnga en rekke av de andre konspiratørene uten at Gestapo trengte brukte tortur.Manvell, Roger & Frankel, Heinrich The Men Who Tried to Kill Hitler, Skyhouse: New York 2008, side 178–179
Referanser
Eksterne lenker Biografi på minnested for den tyske motstandsbevegelsen
Kategori:Personer fra Piła fylke Kategori:Tyske politikere Kategori:tyske borgermestere Kategori:Tyske arméoffiserer Kategori:Tyskere fra første verdenskrig Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914) Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike Kategori:Personer med bånd til Kreisau-kretsen Kategori:Deltakere i 20. juli-attentatet Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet Kategori:Henrettede tyskere Kategori:Personer henrettet ved hengning Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)