Black Swan er en amerikansk psykologisk thriller og skrekkfilm fra 2010, regissert av Darren Aronofsky, med Natalie Portman, Vincent Cassel, Mila Kunis, Barbara Hershey og Winona Ryder i de viktigste rollene. Kunis og Portman spiller ballettdansere som deltar i en oppsetting av Pjotr Tsjajkovskijs ballett Svanesjøen, der Portmans rolle, Nina, blir valgt til å spille svanedronningen, en rolle som innebærer å spille både den uskyldige hvite og den sensuelle svarte svanen. Hun har en personlighet som naturlig ligger nær den hvite svanen, men for å klare den mørke delen må hun gå dypt inn i skjulte sider i sin egen personlighet. Dette ender med at hun mister sitt svake grep på virkeligheten, og blir sendt inn i et mareritt i våken tilstand.
Den første idéen for filmen hadde regissør Aronofsky, da han fikk en idé om en film med handling fra fribryting og ballett. Da han delte konseptet og lagde sportsfilmen The Wrestler, satt han igjen med et uprodusert filmprosjekt basert på ballett. Sammen med Portman planla han filmen allerede i 2000, og via en kort tilknytning til Universal Pictures, ble Black Swan til slutt produsert i New York City i 2009 av Fox Searchlight Pictures. Både Portman og Kunis trente på ballett i flere måneder før innspillingen, og de fikk hjelp av flere ballettdansere underveis.
Black Swan hadde verdenspremière 1. september 2010, som åpningsfilm under filmfestivalen i Venezia. Den hadde førpremiere i USA 3. desember 2010, mens den ordinære premieren var 17. desember. Norgespremieren til filmen var 4. februar det påfølgende året. Filmen fikk tidlig kritikerros, hovedsakelig for Portmans prestasjon og Aronofskys regi, og ble en internasjonal suksess etter å ha tjent inn 329 millioner amerikanske dollar på verdensbasis. Den mottok fem Oscar-nominasjoner, og Portman vant en pris for beste kvinnelige hovedrolle. Aronofsky ble nominert for beste regi, mens filmen i seg selv ble nominert til beste film. Black Swan var i tillegg nominert til Amandaprisen for beste utenlandske film, og vant publikumsprisen under Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2011.
Bakgrunn og inspirasjon Regissør Darren Aronofsky ble først interessert i ballett da søsteren hans studerte dans på High School of Performing Arts i New York City. Den opprinnelige idéen hans for filmen kom da han hyrte inn manusforfattere for å omarbeide teaterstykket The Understudy (Stedfortrederen). Dette stykket handler om skuespillere som utforsket det å bli hjemsøkt av en dobbeltgjenger. Aronofsky har sagt at manuskriptet lånte elementer fra Joseph L. Mankiewicz’ Alt om Eva, Roman Polańskis Leieboeren og Fjodor Dostojevskijs roman Dobbeltgjengeren. Regissøren hadde også sett flere oppsettinger av Svanesjøen, og han koblet dualiteten mellom den hvite og sorte svanen til manuset. Da han lette etter informasjon til Black Swan, opplevde Aranofsky ballett som «en svært isolert verden», hvor danserne «ikke var imponert over filmer». Likevel fant han både aktive og inaktive ballettdansere som delte erfaringene sine med han. Han sto også backstage da Bolsjojballetten hadde forestilling ved Lincoln Center for the Performing Arts.
mini|left|Darren Aronofsky regisserte filmen.
Aronofsky så på Black Swan som søsterfilmen til The Wrestler, der en av hans opprinnelige konsepter handlet om et kjærlighetsforhold mellom en bryter og en ballerina. Senere delte han historien i to separate filmer fordi det ble «for mye for én film». Regissøren har sammenlignet de to filmene: «Bryting blir av mange ansett som den laveste kunsten — om de i det hele tatt kaller det kunst, mens ballett blir av mange ansett som den høyeste kunsten. Men det som var fantastisk for meg var hvor like opptredenene i disse to verdene var. De tar begge i bruk en utrolig bruk av kroppen for å uttrykke seg.»
Aronofsky og skuespiller Natalie Portman diskuterte ideen om en ballettfilm allerede i 2000, etter utgivelsen av Requiem for a Dream, men noe manus hadde enda ikke blitt skrevet. Aronofsky fortalte Portman om en kjærlighetshistorie som involverte to konkurrerende ballettdansere, og Portman svarte, «jeg synes det var veldig interessant fordi filmen på så mange måter er en utforskning av en artists ego og den narsissistiske tiltrekningen og frastøtingen av seg selv.» Om ventetiden fram til 2010 har hun sagt, «det faktum at jeg hadde brukt så mye tid på å tenke over det... lot det godgjøre seg litt før vi startet innspilling.»
Teaterstykket The Understudy var skrevet av Andres Heinz; Aronofsky hørte først om dette da han lagde sin andre film, Requiem for a Dream, og beskrev det som en «Alt om Eva med en dobbeltgjenger, iscenesatt utenfor Broadway.» Etter å ha regissert The Fountain (2006), fikk Aronofsky og produsent Mike Medavoy manusforfatter John McLaughlin til å skrive om The Understudy; Aronofsky har sagt at McLaughlin «tok min idé av «Svanesjøen» og balletten, og puttet [historien] inn i en ballettverden og endret tittelen til Black Swan.» Heinz debuterte i 1998 med sin egen film Origin of the Species. Hans manus The Understudy var grunnlaget for Darren Aronofskys Black Swan.
Da regissøren la fram en detaljert skisse over filmen til Universal Pictures, besluttet de å hurtigutvikle prosjektet i januar 2007. Ifølge Aronofsky «døde prosjektet på nytt», men det fikk nytt liv igjen etter utgivelsen av The Wrestler (2008). Da fikk han Mark Heyman, direktør for utviklingen av Aronofskys produksjonsselskap Protozoene Pictures, til å skrive manuset til Black Swan noe som «gjorde den gjennomførbar.» I juni 2009, hadde Universal solgt rettighetene til filmen og fått oppmerksomhet fra en rekke andre studioer, spesielt med tanke på skuespiller Natalie Portman i hovedrollen. Arbeidet begynte i samarbeid med Protozoa Pictures og Overnight Productions; sistnevnte finansierte filmen. I juli 2009 ble Mila Kunis castet.
Portman har senere sammenlignet filmen med Polańskis Rosemary's Baby fra 1968, mens regissør Aranofsky har sagt at Polański-filmene Avsporet (1965) og Leieboeren (1976) hadde «store innvirkninger» på den endelige filmen. Skuespiller Vincent Cassel har også sammenlignet filmen med Polańskis tidligere arbeid, men legger også til noe av arbeidet til David Cronenberg.
Handling Nina Sayers (Natalie Portman) er en ballerina ved «New York ballettkompani». Livet hennes, i likhet med andre innen profesjonen, dreier seg kun om dans. Hun bor sammen med sin mor (Barbara Hershey), en tidligere ballerina, som har en kvelende kontroll over datteren. Når regissøren Thomas Leroy (Vincent Cassel) bestemmer seg for å bytte ut prima ballerina Beth MacIntyre (Winona Ryder) fra åpningsproduksjonen i den nye sesongen, er Nina hans førstevalg. Men hun har en konkurrent: En ny danser, Lily (Mila Kunis), som imponerer Thomas. «Svanesjøen» krever en danser som både kan spille den hvite svanen, uskyldig og elegant, og den sorte svanen som representerer list og sensualitet. Nina passer perfekt som den hvite svanen, mens Lily er rene personifiseringen av den sorte svanen.
Når Nina besøker Thomas for å spørre ham om rollen, forteller han at det handler om å «gi slipp,» og da han kysser henne biter Nina leppene hans. Thomas ser på dette som et tegn på at hun er klar for rollen. Han gir henne rollen, i stedet for Beth, som tar valget opp med Thomas og Nina, og antyder hun måtte ligge med ham for å få rollen. Hun blir senere alvorlig skadet i en bilulykke, noe regissøren tror var et selvmordsforsøk. Nina fortsetter å slite med rollen, og Thomas ønsker at hun skal slutte å være perfeksjonist hele tiden, og heller være litt vågal. Han poengterer at hun kan få hjelp ved å se Lily danse. Vennskapet mellom danserne er anstrengt på grunn av Lilys utskeielser, men da hun ber Nina ut en kveld blir Nina med, for å trosse morens ønsker.
Samme kvelden blir Nina tilbudt en pille av partydopet ecstasy, men takker nei. Da hun går vekk fra bordet putter Lily likevel pillen i glasset hennes. Nina tar med venninnen hjem til leiligheten, hvor hun krangler med moren før hun låser seg inne med Lily på rommet sitt. Etter å ha hatt sex sovner hun; tilsynelatende av at Lily kveler henne med en pute. Da hun våkner opp sent neste morgen, innser hun at hun både er alene og for sen til øving. Da hun ankommer treningsstudioet, ser hun sin rivalinne danse rollen som Svanedronningen. Frustrert spør hun hvorfor Lily ikke vekket henne, og da hun blir fortalt at Lily ble med en mann hun hadde møtt kvelden før hjem, innser hun at hun hadde drømt det som hadde skjedd.
Nina får så vite at Lily har fått rollen som hennes reserve, og hun løper til Thomas for å be om noen andre kan bli det istedenfor, ettersom hun tror Lily er ute etter rollen hennes. Han sier da at den eneste som står i veien for henne, er nettopp henne selv. Samme kveld, da hun øver alene i treningsstudioet, ser hun sitt eget speilbilde snu seg mot henne, uten at hun fysisk beveger seg. Da lyset plutselig går, ber hun noen skru det på igjen, og ser Thomas og Lily ha sex i et hjørne. Redd og forvirret besøker hun Beth på sykehuset for å gi tilbake noe sminke hun hadde tatt fra henne tidligere. Plutselig våkner Beth, tar tak i armen til Nina og spør hvorfor hun hadde tatt sminken. Med tårer i ansiktet, sier Nina at hun ønsket å være like perfekt som henne, men Beth svarer tilbake at hun ikke er perfekt. Beth tar så en neglefil og stikker seg selv flere ganger i ansiktet. Nina tar raskt filen fra henne og løper til heisen, hvor hun slipper den blodige filen på gulvet.
Da hun kommer hjem, havner hun i en voldsom krangel med moren, noe som ender med at Nina besvimer på sengekanten. Bekymret for datteren, prøver moren å hindre Nina fra å opptre på åpningskvelden, men Nina dytter frustrert moren vekk og drar fra leiligheten i hastverk og sinne. Siden moren hennes hadde ringt og sagt at Nina var syk, hadde Thomas lovet Lily at hun skulle få spille denne kvelden. Nina insisterer på å likevel få spille, og Thomas gir til slutt etter. Første akt går bra helt til Nina får hallusinasjoner på scenen, og gjør at den mannlige medskuespilleren mister henne under et løft. Distrahert går hun til sminkerommet, der hun finner Lily. Lily sier at hun ikke lenger bør spille rollen, og at hun skal ta over. Nina dytter reserven sin inn i et speil så det knuser, og hun virker å være død. Plutselig blir Lilys ansikt til Ninas, og hun griper rundt halsen til den egentlige Nina og prøver å kvele henne. Nina finner et glasskår på gulvet og dreper dobbeltgjengeren med det. Da byttes ansiktet på den døde tilbake til Lilys, og Nina innser hva hun nettopp har gjort. Hun gjemmer liket på badet og gjør seg klar for andre akt.
Mellom innslag kan man se mørke fjær på kroppen til Nina, og kroppen hennes forvandles til den sorte svanes. Hun får stående applaus og blir gratulert av Thomas og andre medhjelpere bak scenen. Da hun går tilbake til sminkerommet før siste innslag, kommer Lily for å gratulere henne. Nina innser at krangelen deres var innbilt og forvirret åpner hun døren til rommet hvor liket lå, bare for å finne et tomt rom. Speilet er imidlertid fortsatt knust, og Nina oppdager et glasskår i magen sin og forstår at hun har stukket seg selv. Da hun danser sitt siste innslag, hvor den hvite svanen kaster seg utfor en klippe, ser Nina moren gråtende i publikum. Da hun kaster seg selv bakover, og lander på en madrass, kan hun høre stormende applaus i bakgrunnen. Thomas, Lily og resten av danserne kommer for å gratulere henne, men ser at hun blør fra magen. I det de hvite taklysene omkranser henne, hvisker hun «Jeg følte det. Perfekt. Det var perfekt.»
Medvirkende
I rulleteksten ble de større rollene kreditert med karakterens navn, samt sine tilsvarende roller i Svanesjøen.