Wilhelm Cuno (født 2. juli 1876 i Suhl (Thüringen), død 3. januar 1933) var en tysk politiker og industrimann. Han var Tysklands 15. kansler fra 1922 til 1923.
Juristen Wilhelm Cuno var generaldirektør for Hamburg-Amerika-linjen da han ble utnevnt som kansler. Han ble dermed den første partiløse kansler i Weimarrepublikken.
Wilhelm Cuno representerte den hanseatiske kjøpmanns- og forretningsstand. Han hadde en konservativ grunnholdning, men bortsett fra en tydelig antikommunisme, viste han ikke noen særlig interesse for ideologiske eller partipolitiske spørsmål. Cuno deltok sjelden i diskusjonene i Riksdagen. Rikspresident Friedrich Ebert hadde imidlertid personlig sterk tillit til ham. Cuno hadde også vært på tale som minister i Joseph Wirths regjeringer.
Cunos regjering førte passiv motstand mot den franske okkupasjonen av Ruhr. Da regjeringen etterhvert måtte erkjenne at denne linjen ville føre til økonomisk ruin, gikk den av i august 1923.
Wilhelm Cuno tok i 1930 initiativet til en samarbeidsavtale mellom de to tyske rederiene Hapag og Norddeutscher Lloyd.
Se også Wilhelm Cunos regjering
Referanser
Kategori:Tyske kanslere Kategori:Personer fra Suhl