thumb|Benkestokkenes slektsvåpen er her tegnet og normalisert i nyere tid. Tegningen er fra fra Danmarks Adels Aarbog. Benkestok (også kjent som Benkestokk, Benchestoch, Benkestoch med videre) var en norsk adelsslekt, kjent første gang i 1399. Slekten var en av få adelige familier i Norge som beholdt en prominent posisjon inn i dansketidens begynnelse på 1500-tallet. På 1600-tallet forsvinner slektens siste menn i kildene. Kognatiske etterkommere av adelsslekten er imidlertid spredd over landet, men finnes særlig i Nordland. Første gang en støter på Benkestokk-navnet er i Båhuslen. De hadde sitt hovedsete i Meløy i Nordland fra 1500-tallet.
Flere Benkestokker hadde maktposisjoner fra middelalderen og fram til 1600-tallet. De var representert i det norske riksrådet og i regionale posisjoner som lensherrer, befalingsmenn og landeiere. Flere av dem markerte seg i viktige nasjonale hendelser, som deres kamp for å bevare den katolske tro i Norge under reformasjonen, og kongene de aktivt støttet frem.
Første gang navnet ble brukt var i 1399. Den siste som brukte navnet Benkestok, en kognatisk etterkommer, bodde i Nordland midt på 1700-tallet.Skifte etter Maren Marie Gundersdatter Benkestok, matrone, Lien i Bodø. Skiftet åpnet 23/9-1767. Intern skiftenr: 14163 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=18046&sok=benkestok&nr=40&antinnlegg=32&startnr=&antall=&spraak=#anker Det er antatt at slekten døde ut agnatisk (i mannslinjen), men den har fortsatt en lang rekke kognatiske etterkommere, det vil si gjennom blanding av kvinne- og mannsledd. Enkelte familier har igjen valgt å ta i bruk etternavnet skrevet på ulike måter.
Flere etterkommere av den gamle adelsslekten er å finne i diverse nordlandsslekter som Ellingsen, Holberg-Tostrup og Tønder. Etter at adelsretten forsvant på 1600-tallet ble mange av etterkommerne storbønder i Nordland, særlig på Helgeland. En av de mange etterkommerne av slekten er dikteren og presten Petter Dass.
En gullsignet som tilhørte Trond Jonsson Benkestok, kalt Benkestok-ringen, har gjennom kvinneledd gått i arv i tretten generasjoner over et tidsrom på 400 år. Ringen er én gjenstand blant mye løsøre, herunder «een røed Damaskes Kaabe med Hermelins Bræm», som ble arvet av etterkommere. Slektens residens på Meløygården gikk for øvrig tapt i en brann i 1687.
Wilhelmine Brandts Slægten Benkestok (1904) regnes som et sentralt verk om Benkestok-slekten samt nordlandsslekter i alminnelighet. En oppdatert artikkelsamling finnes i rapporten fra Benkestokk-seminaret, avholdt på Meløy i 1999.Tore H. Vigerust: Benkestokk-seminaret. Meløy 14–15 august 1999, utgitt 1999.
Utbredelse av adelsslekten Personer i slekten eide i gammel tid mye jordegods i Båhuslen, Herjedalen, Vestlandet, Nordland, Shetland og Færøyene.
Fra 1550 eide slekten den adelige setegården Mel i Kvinnherad. Eierskapet ble videreført til døtrene til Kristin Benkestok og adelsmannen Axel Gyntersberg. Benkestok-slekten var eiere der frem til 1640.
Flere av dem virket i offentlige embeter forskjellige steder i Norge. De etablerte seg i Bergen i 1430, i Sogn i 1500 og i Meløy, Nordland senere på 1500-tallet.
Slekten ble beskrevet som velstående i sin storhetstid. Adelspersonene bodde i Båhuslen, i Luster i Sogn der Jordanger var setegård, i Bergen, Bjørnør, Stavanger, Nordmøre, Trondheim, Agder og Melø gård i Meløy,
Anetavler fra 1700-tallet viser til at Benkestokker også kan ha bodde i Ryfylke, der Talgje (Talgø) i Sjernarøyane og Haraldseid i Skjold kan ha vært setegårder, men det er ikke funnet samtidige kilder som bekrefter det. Etter våpenbøker fra 1600- og 1700-tallet giftet personer i Benkestok-slekten seg med personer i adelsslektene Smør, Galte og Kane. Våpenbøker er ikke regnet som pålitelige, så forbindelsene er usikre.Tore Vigerust ...
Benkestok-slekten kan også ha slektsbånd til den norske adelsslekten Kruckow, da de kan ha giftet seg med hverandre på slutten av 1500-tallet.
I 1920- og 1930-årene lagte Sixten Otto Brenner (1899–1971) slektsbøker. For å øke salget la han inn et passende antall berømte aner i slekten. En av Brenners anetavle viser at Benkestokkslekten stammer fra de gamle norske kongene og svenske adelsfamilier. Anetavlen og slektskapsforbindelsene er spekulasjoner.
Navnet Benkestokk Ifølge et sagn fikk slekten sitt adelsnavn etter en episode der en av slektens forfedre hadde berget kongens liv ved å gjemme ham for forfølgende fiender i en benkestokk, dvs. en uthulet trestokk som ellers normalt ble benyttet som sittebenk.Brandt, 1904 Denne fremstillingen kan ikke dokumenteres. Antakelig dreier det seg bare om et «våpensagn» eller navnesagn, der ettertiden dikter inn en forklaring på et navn og et våpenmotiv som en ikke kjenner opprinnelsen til. Dette er tilfelle ved mange slektsnavn og våpenskjold.
En annen teori om opphavet til etternavnet går ut på at navnet beskrev slektens mulige virksomhet innen skipsbygging og handelsferder. Denne virksomheten kan ha vært forklaringen på slektens fremgang på 1300-tallet. I signetringen til Trond II kan en observere en skrå bjelke, som ligner de skråbjelkene som ble brukt for å stabilisere skip med på land (i beddingen). Denne navneteorien fremkom i boken Lagmannsætta. Gard Toreson ætta fra Sør-Talgje i Rogaland av Sigleif Engen (1903-1989).
Ifølge beretninger fra Benkestok-seminaret kan kongen som ble reddet av slektens stamfar ha vært kong Magnus Eriksson, som flyktet med hoffet sitt til Jamtland i 1349. En annen teori går ut på at den aktuelle kongen kan ha vært Håkon 6. som flyktet en gang på 1360-tallet. En tredje teori går ut på at slektens stamfar reddet sin herre Orm Øyvindson fra kongens menn. Orm ble henrettet av kong Magnus Eriksson for majestetsfornærmelse.
Ettersom det finnes et mangfold av skrivemåter av slektsnavnet kan ingen staveform gjøres krav på å være riktigere enn andre. Formen Benkestok er imidlertid vanligere enn Benkestokk, som først forekommer flere århundrer etter slektens død. Slektsnavnet har blitt skrevet som Benkestok, Benkestokk, Benchestoch, Benkestoch og Benchiestoc.
Slektens medlemmer ble i sin tid omtalt som de Benkestokker i flertall. Denne navneskikken finnes i skriftlige kilder fra 1570, 1599 og 1619.
Etter offisielle tall fra SSB er det ti i Norge som har Benkestok som etternavn/mellomnavn. De andre navnevariantene har færre enn fire eller ingen navnebærere. Benkestokk er i nyere tid også brukt som mellomnavn. Et eksempel for dette var den canadiske diplomaten Erik Benkestock Wang.Et annet eksempel er distriktslegen Thor Benkestok Hegbom (1899-1979).
Våpenskjold thumb|Normalisert tegning fra ca. 1650 av Benkestoks slektsvåpen, angivelig for Torleif Benkestok, i den danske adelsdamen Birgitte Knudsdatter Seeblads norske våpenbok, kopiert i 1907. Benkestokks slektsvåpen er beskrevet av Hallvard Trætteberg som: Trætteberg, 1933: «Kløvd, 1. i blå bunn en halv sølv lilje på kløvningen, 2. skrådelt av sølv og blått». Det opprinnelige slektsvåpenet siden 1300-tallet hadde kun skrådeling. Skrådelingen gjengis fra 160-tallet noen ganger som en skråbjelke, som kan minne litt om en flat stokk, muligens da utført for å vise til slektsnavnet, og dermed gjøre dette til et såkalt talende våpen. Både liljer og skrådelinger er det imidlertid mange av i norske og utenlandske våpenskjold fra middelalderen og nyere tid. På øverste skjoldkant er det en hjelm med hjelmklede. På hjelmen er det som hjelmtegn to vesselhorn vekselvis delte av sølv og blått.
Benkestokk-våpenet er siden faglig vurdert av Anders Bjønnes.Bjønnes, 1999.
Våpenskjoldet var et av mange forslag til Meløys kommunevåpen.
Sentrale adelspersoner Tord Benkestok i Strand - slektens stamfar? Den første som brukte navnet Benkestokk er Tord Benkestok. Han er nevnt i 1399 i Oslobiskopen Eystein Aslaksons jordebok over kirkelig eiendom i Oslo bispedømme.Huitfeldt H J (utg.): Biskop Eysteins jordebog (den røde bog), fortegnelse over det geistlige gods i Oslo bispedøme omkring år 1400, Christiania, 1879, side 535 og 537 Tore VigerustVigerust, 1999, side 10 mente at Tord Benkestokk kunne ha vært i Orm Øyvindsons tjeneste.
Som motytelse for sin tjeneste under Orm fikk Benkestok gården Strand. Benkestok var også kirkeverge ved siden av sin tjeneste, og fikk sin biintekt herfra.
Orm Øyvindson var på 1320- og 30-tallet høvedsmann på kongsfestningen Dyngehus. Forvaltingen av slike festningsverk var en naturlig oppgave for en herremanns sveiner, og denne yrkesveien kan ha vært starten for de Benkestokkers virksomhet og historie. Som en uadelig stormannstjener ble Benkestok trukket inn i adelige miljøer i Båhuslen.
Strand ligger i Forshelle (nå Forshälla) sokn, 11 km sørsørvest for Uddevalla i det som var det gamle norske landskapet Båhuslen. Gården ligger ved kysten ved Svanesundet (Svanehals, nå Havstens fjord, Brunnefjälls kile og Halsefjorden) mellom fastlandet og Orust.
Henrik Benkestokk I en versjon av Absalon Pedersson Beyers Norges Beskrivelse opplyses det at Henrik Benkestokk var ridder under kong Erik av Pommern (1405–1440). Noe mer vet vi ikke om ham. Riddere var viktige politiske aktører i samtiden, og når han ikke er omtalt i samtidige kilder er det mest trolig en sagnperson.
Jon Tordsson Benkestok Jon Tordsson Benkestok er den første i slekten som fant veien til Norges største og viktigste kjøpstad, Bergen. Han var i 1435 lagrettemann i Bergen.Diplomatarium Norvegicum (DN), bind I, nr 750 (DN I nr 750)
Trond Tordsson Benkestok Trond Tordsson Benkestok var medlem av det norske riksrådet første gang 4. juli 1440.Taranger Absalon: Norges gamle Love, annen række, 1388–1604, Christiania, 1912, side 189–191 Riksrådet skrev da at om de ikke snart får råd og hjelp fra kongen, vil de si opp troskapen til ham. 22. august 1440Taranger Absalon: Norges gamle Love, annen række, 1388–1604, Christiania, 1912, side 188 var riksrådet igjen samlet i Oslo. Mellom dem var væpneren Trond Benkestokk. De sa da opp troskapen til kong Erik (av Pommern).
4. desember 1444DN VIII nr 324 deltok han i et riksrådsmøte i København og bekreftet kong Christoffers retterbot om de hanseatiske kjøpmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert rådsforsamling til stede, kun 12 personer, fem geistlige og sju verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer seks og tituleres væpner. Rådet har ivaretatt den geografiske spredningen, idet kun det indre Østlandet, Nordlandene og Island mangler. Sannsynligvis har Trond representert høvedsmannen på Båhus festning, som mangler og ellers ville ha vært selvskreven.
Han nevnes ikke igjen som riksråd, og trolig er han død ikke lenge etter.Vigerust, 1999, side 14
Trond Benkestokk I 1472 var Trond Benkestokk væbner og vitne i en arvesak i Bergen.DN II nr 886 2. juni 1473Bull, Bergens historiske forenings skrifter, 1927, side 173–174 og i utdrag hos Vigerust, 1997, side 40 får vi vite at Trond Benkestokk og Vår Frue kirke sammen eide i bygården Galgen i Bergen. 7. september 1497Bull, 1927, side 174 stevnet Åse Nilsdatter Vår Frue kirke for 20 mark for Vesle Galgen. Tore VigerustVigerust, 1999, side 16 mente at Åse Nilsdatter kunne ha vært enka til Trond Benkestokk.
Anders Benkestokk 2. oktober 1480 var Anders Benkestok student ved Universitetet i Rostock.Lange A Chr: Matrikel over Norske Studerende ved Rostock Universitet, 1419–1690, Norske Samlinger, bind I, Christiania, 1852, side 79Se immatrikulering av Anders Benkestok i Rostocker Matrikelportal 19. februar 1499DN XVII nr 771, jamfør DN XVII nr 772 innvilget pave Alexander 6. en søknad fra Anders Benkestokk, prest i Bjørnør, som tidligere har fått dispensasjon fra manglene ved sin fødsel, om at han skal ha adgang til å forene flere kirkelige embeter. Manglene ved hans fødsel viser nok til at foreldrene ikke var gift. Hvor lenge han var prest i Bjørnør vet vi ikke.