Konversjonslidelse er en tilstand der pasientene viser nevrologiske symptomer som nummenhet, blindhet, lammelse eller anfall, men hvor ingen nevrologiske forklaringer er mulige. Det er antatt at disse problemene oppstår som svar på problemer i pasientens liv, og konversjon (dissosiasjon) er betraktet som en psykisk lidelse i den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer og helseproblemer (ICD-10)The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders: clinical descriptions and diagnostic guidelines. Genève, Verdens helseorganisasjon, 1992 og Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders 4. utgave (DSM-IV).Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, fjerde utgave, American Psychiatric Association Lidelsen som tidligere var kjent som "hysteri" har uten tvil vært kjent i årtusener, selv om den fikk mye oppmerksomhet på slutten av det 19. århundre da nevrologen Jean-Martin Charcot og psykiatrene Pierre Janet og Sigmund Freud fokuserte sine studier på dette emnet. Begrepet "konversjon" har sin opprinnelse i Freuds lære om at angst blir "konvertert" til fysiske symptomer.Josef Breuer og Sigmund Freud, "Studies in Hysteria", 1895 Selv om man antok at fenomenet var forsvunnet fra den vestlige verden i det 20. århundre, har noe forskning antydet at det er like vanlig som tidligere.Akagi, H. & House, AO, 2001, The epidemiology of hysterical conversion. I P. Halligan, C. Bass, J. Marshall (red.) Hysterical Conversion: clinical and theoretical perspectives (s. 73-87). Oxford: Oxford University Press.
Definisjon DSM-IV definerer konversjonslidelse som følger:
Ett eller flere symptomer eller svekkelser er til stede som påvirker frivillig motorisk eller sensorisk funksjon, hvilket tyder på en nevrologisk eller annen generell medisinsk tilstand.
Psykologiske faktorer er vurdert, ut fra klinikerens tro, å være assosiert med symptomet eller svekkelsen fordi konflikter eller andre stressfaktorer var til stede før oppstart eller forverring av symptomet eller svekkelsen. En diagnose der stressor forutgår symptomdebut med inntil 15 år er ikke uvanlig.
Symptomet eller svekkelsen er ikke produsert med vilje er eller imitasjon.
Symptomet eller svekkelsen kan ikke etter adekvat undersøkelse forklares fullt ut av en generell medisinsk tilstand, de direkte virkningene av en substans, eller som en kulturelt sanksjonert atferd eller erfaring.
Symptomet eller svekkelsen forårsaker klinisk signifikant lidelse eller svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige områder av funksjon, eller krever medisinsk evaluering.
Symptomet eller svekkelsen er ikke begrenset til smerter eller seksuell dysfunksjon og oppstår ikke bare i løpet av en somatiseringslidelse og kan ikke forklares bedre av en annen psykisk lidelse.
Årsaken til sammenhengen mellom psykologiske faktorer og de nevrologiske symptomene er fortsatt uklar. Tidligere versjoner av DSM-IV benyttet psykodynamiske begreper, men disse har blitt gradvis fjernet fra påfølgende versjoner. ICD-10 klassifiserer konversjonslidelse som dissosiativ (konversjons-) lidelse, noe som antyder at symptomene oppstår gjennom dissosiasjon.
Historikk I det 19. århundre utviklet leger som Silas Weir Mitchell i USA og Paul Briquet og Jean-Martin Charcot i Frankrike ideer om pasienter med uforklarte nevrologiske symptomer. Charcot spesialiserte seg på behandling av pasienter som led av en rekke uforklarlige fysiske symptomer inkludert lammelser, kontrakturer (muskler som strammner seg og ikke kan være avslappet) og kramper. Noen av disse pasientene antok sporadisk og tvangsmessig en bisarr holdning (kalt arc-de-cercle ) hvor de bøyde kroppen bakover inntil de bare hadde hodet og hælene i bakken.
Begrepet "konversjonslidelse" stammer fra Freud. Han så disse tilsynelatende nevrologiske symptomene som en følge av konvertering av endopsykisk ubehag til fysiske symptomer. Irrasjonell panikk er alltid et resultat av seksuell deprivasjon, og konvertering er en reaksjon på (et akseptabelt alternativ til) den uholdbare angsten i panikk. Dette ubehaget ble antatt å føre til at hjernen ubevisst deaktiverte eller svekket en kroppslig funksjon som en bivirkning av den opprinnelige undertrykkelsen, noe som tjente til å lindre pasientens angst.Breuer og Freud, "Studies in Hysteria", 1895 Imidlertid tyder nyere dokumentasjon på at pasienter forblir opprørt over sine symptomer på lang sikt. Stone, et al., Soc Med JR 2005; 98 :547-548 Det har også blitt foreslått at minst noen av de klassiske psykoanalytiske tilfellene av hysteri, som "Anna O",Alison Orr-Andrewes, "The case of Anna O: A Neuropsychiatric perspective", Journal of the Psychoanalytic Association, 1987 vol 35 p.399. faktisk kan ha lidd av organisk sykdom.
Presentasjon Konversjonslidelse kan vises med et hvilket som helst motorisk eller sensorisk symptom, inkludert noen av de følgende: Svakhet / lammelse av et lem eller hele kroppen (hysteriske lammelser eller motorisk konversjonslidelse) Nedsatt hørsel eller syn Tap / forstyrrelse av taktil følelse Svekkelse eller tap av tale Psykogene ikke-epileptiske kramper Fast dystoni i motsetning til vanlig dystoni Tremor, myoklonus eller andre bevegelsesforstyrrelser Gangeproblemer Synkope (besvimelse)
Diagnostikk Diagnostisering av konversjonslidelse omfatter tre elementer: utelukkelse av nevrologisk sykdom, utelukkelse av imitasjon, og stadfestelse av en psykologisk mekanisme. Hvert av disse elementene har utfordrende vanskeligheter.
Utelukkelse av nevrologisk sykdom Konversjonslidelse presenteres ofte med symptomer som vanligvis ligner en nevrologisk forstyrrelse som hjerneslag, multippel sklerose eller epilepsi. Nevrologen må nøye ekskludere nevrologisk sykdom gjennom undersøkelse og passende tester.Stein J, Carson A, Sharpe M., 2005, Functional symptoms in neurology: Assessment, Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry (Neurology in Practice); 76 (Suppl 1): 2–12 Imidlertid er det ikke uvanlig at pasienter med nevrologiske sykdommer også har konversjonslidelse,Eames P, 1992, "Hysteria following brain injury", Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry, Vol 55, 1046–1053 i så fall blir oppgaven å finne ut hvor mye av pasientens problem som skyldes konversjon.
Ved å utelukke nevrologisk sykdom har nevrologen tradisjonelt støttet seg delvis på tilstedeværelsen av positive tegn på konversjonslidelse – visse aspekter av presentasjonen ble antatt å være sjeldne ved nevrologisk sykdom, men vanlig ved konversjon. Gyldigheten av mange av disse tegnene har det vært stilt spørsmål ved. En studie viser at de også finnes ved nevrologisk sykdom.Gould R, Miller B L, Goldberg M A, Benson D F, 1986, The validity of hysterical signs and symptoms, The Journal of nervous and mental disease, vol. 174, no10, pp. 593–597 Et slikt symptomn er for eksempel La belle indifférence som er beskrevet i DSM-IV som "en relativ mangel på bekymring om årsaken til eller konsekvenser av symptomene". I en senere studie ble ingen bevis funnet for at pasienter med "funksjonelle" symptomer har større sannsynlighet for å vise denne likegyldigheten enn pasienter med en bekreftet organisk sykdom.Stein J, Smyth R, Carson A, Warlow C, Sharpe M., "La belle indifference in conversion symptoms and hysteria: systematic review." Br J Psychiatry. 2006 Mar; 188 pp.. 204-9. Et annet antatt trekk som ble ansett å være viktig for å skille, var at symptomene ofte vil være mer alvorlig på ikke-dominant (vanligvis venstre) hjerneside. Men en litteraturgjennomgang av 121 studier fastslår at dette ikke er sant, med publiseringsskjevhet (bias) som den mest sannsynlige forklaringen på denne vanlige antagelsen.Stein J, Sharpe M, Carson A, Lewis SC, Thomas B, Goldbeck R, Warlow CP. "Are functional motor and sensory symptoms really more frequent on the left? A systematic revue. " J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2002 November, 73 (5) pp.. 578-81.
Prosessen med eksklusjon er ikke perfekt, så feildiagnoser vil oppstå. I en svært innflytelsesrikSlater, E. "Diagnosis of Hysteria"Br J Med 1965 May, 1 ss. 1395-1399. studie fra 1960 viste Eliot Slater at feildiagnostikk skjedde på en tredjedel av hans 112 pasienter med konversjonslidelse.Slater ET, Glithero E. "A follow-up of patients diagnosed as suffering from "hysteria" J Psychosom Res 1965 September; 9 (1) pp.. 9-13. Senere forfattere har hevdet at denne rapporten var feilaktig,Ron M, "Prognosis of Hysteria" I P. Halligan, C. Bass, J. Marshall (eds.) Hysterical Conversion: clinical and theoretical perspectives (p. 73-87). Oxford: Oxford University Press. og en meta-analyse har vist at feildiagnostisering er på rundt 4 %, det samme som for andre nevrologiske sykdommer.Stone, et al., BMJ 2005
Utelukkelse av imitering Konversjonslidelse er unik i DSM-IV ved at den eksplisitt krever eksklusjon av bevisst imitasjon. Dessverre er dette bare trolig påviselig der pasienten tilstår, eller blir "fanget" i et større bedrag som for eksempel en falsk identitet.Krahn L, Hongzhe L, O'Connor K. ""Patients who strive to be ill: Factitious disorder with physical symptoms. " American Journal of Psychiatry 2003; 160 (6), pp.. 1163-8. En neuroimaging-studie antydet at imitering kan skilles fra konversjon fra mønsteret av aktivisering i frontallappen,Spence SA, Crimlisk HL, Cope H, Ron MA, Grasby PM. "Discrete neurophsyiological correlates in prefrontal cortex during hysterical and feigned disorder of movement. " Lancet 2000 08.04, 355 (9211), pp.. 1243-4. men dette er gjort i forskning og er ikke vanligvis en klinisk teknikk. Sann forekomst av imitasjon i medisin er fortsatt ukjent, men nevrologiske presentasjoner av imitasjon kan være blant de mer vanlige.Eckhardt A, "Factitious disorders in the field of neurology and psychiatry." 1994; 62 (1-2), pp. 56-62.
Stadfestelse av en psykologisk mekanisme