Terrorangrepet i London 7. juli 2005 var flere bombeangrep rettet mot Londons kollektivtransportsystem. Tre undergrunnsbaner og en buss ble rammet av bomber på morgenen 7. juli 2005. Metropolitan Police Service bekreftet at det dreide seg om fire bomber, og etterforskningen viste at det dreide seg om selvmordsbomber. Tidlige rapporter om flere bomber skyldes antagelig at personer som ringte var forvirret omkring tid og sted. Angrepet kom på et tidspunkt hvor verdens øyne var rettet mot London, som dagen før ble tildelt Sommer-OL 2012. Det falt også sammen med forberedelsene for rettssaken mot Abu Hamza al-Masri, som var varetektsfengslet i England, og G8s toppmøte i Skottland. I en erklæring hvis ekthet foreløpig ikke er verifisert, påtok al-Qaida seg ansvaret for «det velsignede raidet» i London. I den offisielle rapporten fra Home Office til Det britiske parlamentet ble det ikke trukket noen klar konklusjon på spørsmålet om hvorvidt utenlandske organisasjoner, herunder al-Qaida, stod bak, da man ikke har bevis som kan avgjøre dette.Report of the Official Account of the Bombings in London on 7 July 2005, hentet 2007-01-21 (pdf)
Innledning thumb|300px|Politiet ber folk om å forlate området ved Russell Square 300px|thumb|Kart over hvor bombene smalt. Den første bomben gikk av ved Aldgate undergrunnsstasjon. Det ble først meldt om en kollisjon mellom to tog på strekningen mellom Liverpool Street stasjon og Aldgate, og en eksplosjon som fulgte kollisjonen. De første rapportene meldte om åtte alvorlig skadede og fjorten lettere skadede som fikk medisinsk behandling. Senere er det meldt om over 100 skadede og to døde.
Andre bomber har gått av ved Edgware Road undergrunnsstasjon, King's Cross St. Pancras undergrunnsstasjon, Moorgate undergrunnsstasjon, Russell Square undergrunnsstasjon og Liverpool Street stasjon, men det er pr. kl 13.15 den 7. juli 2005 uklart om dette er korrekt. Bombene mot undergrunnen skal ha vært plassert i togvognene. En bombe på en dobbeltdekkerbuss gikk av på Tavistock Square.
Turister ble bedt om å forlate området rundt Russell Square, der blant annet British Museum ligger. Militære styrker ble etter angrepet satt inn i området ved Covent Garden, som på denne tiden av året er fullpakket av turister. Kollektivsystemet i det sentrale London ble fullstendig stengt etter at det ble klart at det var rammet av terrorhandlinger.
Det var 4 menn som utførte terroraksjonen. Etterforskning gjort av britisk etterretning MI5 og MI6 kunne ikke knytte dem til en større terrororganisasjon.
Motiver
To av gjerningspersonene etterlot seg videoopptak der de forklarte motivasjonen bak angrepene og betegnet seg selv som «soldater». I en video sendt av Al Jazeera 1. september 2005, beskrev Mohammad Sidique Khan sin religiøse overbevisning som drivkraft. Han uttalte at han og andre hadde forlatt alt for å kjempe for det de mente var rett, og hevdet at britiske myndigheters utenrikspolitikk gjorde dem medansvarlige for overgrep mot muslimer globalt. I videoen nevnte han al-Qaida-ledere som Osama bin Laden, Ayman al-Zawahiri og Abu Musab al-Zarqawi som «dagens helter». Khan sa blant annet at så lenge muslimer ble utsatt for bombing, fengsling og tortur, ville kampen mot Vesten fortsette, og at han betraktet seg selv som en del av en pågående krig.London bomber: Text in full, Webarkiv: https://web.archive.org/web/20090224052538/http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/4206800.stm. BBC, 1 September 2005.
I samme video uttrykte han også et ønske om å bli gjenforent med profeter, martyrene og de han kalte samtidens helter, inkludert bin Laden og andre jihadistiske ledere.
Den 6. juli 2006 ble det vist et tilsvarende videoopptak med Shehzad Tanweer på Al Jazeera. Videoen var trolig redigert og inneholdt også kommentarer fra Ayman al-Zawahiri. I opptaket anklaget Tanweer den britiske regjeringen for å ha støttet folkemordet på muslimer i Falluja, samt for å bidra med økonomisk og militær støtte til USA og Israel. Han hevdet at britiske velgere hadde et ansvar fordi de hadde støttet en regjering som førte krig i muslimske land som Palestina, Afghanistan, Irak og Tsjetsjenia. Tanweer advarte om at angrepene ville fortsette inntil vestlige styrker ble trukket ut fra Midtøsten.
Målet
Undergrunnsnettet har lenge blitt ansett som et av de mest sentrale terrormål i London. Med fem millioner passasjerer, og fulle tog i rushtiden, er den både et attraktivt mål i seg selv, og et mål hvor det er lett for terrorister å blande seg inn i folkemengden slik at det er mulig å plassere eksplosiver.
På grunn av at undergrunnsbanen lenge har vært et potensielt mål for Det provisoriske IRA og andre grupper har man lenge arbeidet med å gjøre passasjerer oppmerksomme på faresignaler. De reisende har f.eks. i mange år blitt oppfordret til ikke å la deres bagasje stå uten tilsyn på stasjonene og om å melde fra umiddelbart dersom man ser slik bagasje. I 2004 ble det holdt en større antiterrorøvelse der politi, brannvesen, ambulansetjenesten og andre var involvert, og undergrunnsbanen var et av de simulerte målene.
Bombene
Det ble først kunngjort at de tre bombene på undergrunnsbanen gikk av i løpet av et tidsrom på omkring 25 minutter. Senere undersøkelser har vist at dette ikke er korrekt, og at alle tre gikk av innenfor et tidsrom på omkring 50 sekunder ca. kl. 08.50 lokal tid. Årsaken til at man først oppgav andre tidspunkter var at man hadde registrert når første nødtelefon kom inn. På grunn av den enorme pågangen, og forvirringen rundt hvor eksplosjonene hadde funnet sted – man trodde lenge det dreide seg om opptil syv bomber fordi samme bombe ble rapportert fra flere stasjoner – lå disse tidspunktene langt etter det reelle.
Bombene bestod av høyeksplosiver, og materialet var dermed høyst sannsynlig ikke hjemmelaget. Det at tre av bombene gikk av i løpet av mindre enn ett minutt peker i retning av at det ble brukt tidsutløsere. Det er anslått at det var mindre enn 4,5 kg sprengstoff i hver bombe, noe som gjorde det mulig å plassere dem i små ryggsekker.
Bomben mellom Aldgate og Liverpool Street undergrunnsstasjoner
Den første eksplosjonen som ble meldt inntraff ca. kl. 08.50 lokal tid på et undergrunnstog på Circle-linjen mellom Aldgate undergrunnsstasjon og Liverpool Street undergrunnsstasjon. Åstedet ligger mellom Liverpool Street og Aldgate East undergrunnsstasjon, men Circle-linjen svinger av på et annet spor rett før Aldgate East og går rett til Aldgate. Tidlige rapporter gikk ut på at bomben lå på skinnegangen, men det ble senere bekreftet at den befant seg på gulvet i tredje vogn. Toget sto nær Liverpool Street, men passasjerer ble evakuert via begge stasjoner.
Syv mennesker er bekreftet omkommet. Mer enn 100 ble skadet, ti av dem alvorlig.
Bomben mellom Russell Square og King's Cross undergrunnsstasjoner
Bomben gikk av på et tog på Piccadilly-linjen mellom Russell Square undergrunnsstasjon og King's Cross St. Pancras undergrunnsstasjon ca. kl. 08.50 lokal tid. Bomben var plassert på gulvet i første vogn. Redningsarbeidet på stedet var svært vanskelig. Tunnelen ligger på 21 meters dyp, og før man kunne starte gjennomgangen av vognene måtte taket støttes opp i tilfelle bomben hadde forårsaket strukturelle skader.
21 mennesker er bekreftet omkommet.
Bomben ved Edgware Road undergrunnsstasjon
Også ved Edgware Road undergrunnsstasjon var det Circle-linjen som ble rammet. Bomben gikk av ca. kl. 08.50. Den var plassert på gulvet i andre vogn. Eksplosjonen lagde hull i en vegg, slik at det også ble skader på et tog på et annet spor.
Syv mennesker er bekreftet omkommet.
Bomben på Tavistock Square
En av bombene gikk av på en toetasjers buss i krysset mellom Tavistock Square og Upper Woburn Place ca. kl. 09.47. Vitner fortalte etter angrepet at det kan ha vært snakk om en selvmordsbomber. Det ble tidlig spekulert i at denne bomben kan ha gått av ved et uhell under transport til et planlagt attentatsted på undergrunnen, blant annet på bakgrunn av at ingen av de fire eksplosjonene skjedde i Sør-London til tross for slike hentydninger i meldingen fra den antatte terroristorganisasjonen som stod bak. En person med asiatisk utseende var synlig nervøs og romsterte i en bag kort tid før eksplosjonen. Senere undersøkelser har vist at han befant seg øyensynlig i sentrum av eksplosjonen, og rettsmedisinere gransker levningene for å finne ut om han kan ha vært involvert i angrepet. Etter det politiet senere offentliggjorde, var denne personen Hasib Husain, men det er vanskelig å avgjøre om han hadde planlagt å utløse bomben på bussen, eller om bomben gikk av for tidlig ved et uhell. Det spekuleres i at bomben kunne ha vært ment for undergrunnens Northern Line, som løper gjennom King's Cross, men som ikke var i drift denne dagen.
Tretten personer på eller ved bussen omkom.
Virkninger
Ofre
Britiske myndigheter har foreløpig bekreftet at 52 personer har omkommet, og at over 700 er skadd. Det er også kunngjort at man mener at det endelige antall omkomne vil bli noe i overkant av 50, og maksimalt 75.
De 49 som først ble erklært omkommet var uformelt identifisert i løpet av 11. juni, mens tre av dem ble formelt identifisert i løpet av samme dag.
Tallene nedenfor er bekreftet av Metropolitan Police Casualty Bureau
Omkomne
På undergrunnen: Mellom Aldgate og Liverpool Street: 7 Mellom Russell Square og King' Cross St. Pancras: 26 Ved Edgware Road: 6
På buss På Tavistock Square: 13
På sykehus Uklart hvor skaden oppsto: 4
Totalt 56
Skadede
Totalt Over 700
Politiet har opplyst at omkring 300 av de skadede ble ført til sykehus i ambulanser, mens resten var i stand til å oppsøke hjelp på egen hånd. Omkring 100 var alvorlig eller livstruende. 22 personer var på formiddagen 8. juli oppgitt å fortsatt være i kritisk situasjon.
Materielle skader
De materielle skadene det er meldt om på ettermiddagen 7. juli er begrenset til tog, skinnegang og stasjoner på undergrunnsbanen, samt busser. Det er ikke meldt om skader på andre bygninger, men eksplosjonen på bussen har antagelig forårsaket mindre skader på enkelte fasader. Flere biler ble også skadet i busseksplosjonen.
thumb|left|350px|Russell Square
Forstyrrelse av kommunikasjon og tjenester
Utenom skadede og drepte førte angrepet til at hele kollektivnettet i det sentrale London (kollektivsone 1) måtte stenges. I tillegg ble store områder i byen avsperret; blant annet ble det meste av Charing Cross Road stengt på grunn av en mistenkelig pakke. Biltrafikken ble også sterkt begrenset, slik at man på innfartsveiene ble møtt med skilt som viste at sentrum var stengt og en oppfordring til å skru på radio.
Vodafone, en av de største mobiltelefonoperatørene i London, fikk i løpet av få timer så stor belastning på nettet at de måtte omprioritere celler for å sikre at oppringninger til nødtelefoner fikk prioritet. Andre mobilselskaper opplevde lignende problemer. Først 9. juli begynte nettet å komme i mer normal drift igjen etter at mengden samtaler begynte å falle.
FTSE 100-indeksen og børsene i flere land falt flere prosent etter at nyheten om angrepet ble kjent. City of London er et viktig finansielt sentrum, og man regner med store forstyrrelser av driften på grunn av mangel på transportmuligheter og avsperrede veier.
I andre storbyer ble det umiddelbart innført strengere sikkerhetstiltak på kollektivnettet og på flyplasser.
I West End stengte alle teatre, noe som utenom dager hvor det er statsbegravelser ikke har skjedd siden andre verdenskrig.
Flytrafikken til og fra London ble ikke stengt etter angrepet, men Gatwick Express og andre kollektivtilbud måtte stenges.