GNOME er et fritt og åpent skrivebordsmiljø for vindussystemet X og Wayland. Navnet GNOME var opprinnelig en forkortelse for GNU Network Object Model Environment. Navnet ble foreslått av systemadministratoren Elliot Lee, på en tid da mange trodde at Common Object Request Broker Architecture (CORBA) ville bringe en nettverksbasert objektmodell til personlige datamaskiner. Dette er ikke lenger en målsetning med GNOME.
GNOME er det offisielle skrivebordsmiljøet til GNU-prosjektet. Det blir utviklet av The GNOME Project og blir lansert under lisensen GNU General Public License.
Utviklingen av GNOME ble innledet 15. august 1997 av meksikanerne Miguel de Icaza og Federico Mena Quintero, og første versjon ble lansert 3. mars 1999. GNOME oppstod som en reaksjon på KDE, et annet fritt og åpent skrivebordsmiljø som ble lansert 14. oktober 1996. KDE er i seg selv fritt, men benytter programvarebiblioteket Qt som delvis er kommersiell og proprietær programvare. GNOME bruker det alternative programvarebiblioteket GTK+ (GIMP Toolkit) som er fri programvare.
GNOME benyttet opprinnelig en tradisjonell skrivebordsmetafor. GNOME versjon 3.0, som ble lansert 6. april 2011, introduserte det grafiske skallet GNOME Shell, som benytter en mer abstrakt metafor. Uenigheter omkring dette valget førte til at det oppstod to andre alternative skrivebordsmiljø. Det første er MATE, som oppstod 19. august 2011 som en fork av GNOME versjon 2.32.1. Det andre er Cinnamon, som ble lansert i 2011 som et alternativt grafisk skall. Fra versjon 2.0 som ble lansert 10. oktober 2013, er det et komplett skrivebordsmiljø.
Den primære plattformen for GNOME er Linux, men det støtter også de fleste derivater av Berkeley Software Distribution (BSD), så vel som UNIX-plattformene Solaris, AIX, HP-UX, UnixWare, OpenServer, macOS (via X11.app) m.fl. GNOME kan også kjøre på Microsoft Windows (via Cygwin).
Både GNOME og KDE er i dag del av Freedesktop.org-prosjektet – et forsøk på å standardisere UNIX-skrivebordet slik at de forskjellige skrivebordsmiljøene kan samvirke.
Virkemåte GNOME bruker følgende teknologier: vindussystemet X, GTK+ for grafiske komponenter, CORBA (i den egne ORB:en, objekthantereren ORBit), XFT for kantutjevning av tekst, TrueType gjennom FreeType-programbiblioteket, Unicode.
GNOME finnes på 39 språk (eller 191 språk, om man teller med språk med mindre enn 80% oversatte strenger), blant andre norsk, svensk, arabisk, gresk, og finsk. Det støtter tekst som går fra høyre til venstre.
GNOME fokuserer på å være et så brukervennlig miljø som mulig og det finnes dokumenter som spesifiserer hvordan programmer skal skrives for å integreres ordentlig i brukermiljøet. Tilgjengelighet for funksjonshemmede står også i fokus.
Utvikling Et stort antall frivillige personer og bedrifter støtter og bidrar til utviklingen av GNOME, GNU, Novell, Red Hat, Canonical Ltd, Mandriva, Sun Microsystems, IBM og Hewlett-Packard er noen av bidragsyterne.
Utviklere og brukere av GNOME samles hvert år i et møte kalt GUADEC for å diskutere prosjektets status og fremtidige utvikling.
I august 2000 ble GNOME Foundation grunnlagt for å arbeide med administrative oppgaver, pressemeldinger, og å være et kontakt-punkt for selskaper som ønsker å delta i utviklingen av GNOME.
Viktige GNOME-programmer GNOME Filer – GNOMEs filbehandler. Epiphany – GNOMEs nettleser. Evolution – GNOMEs epostleser og kalenderverktøy. Gnumeric – Regneark Abiword – Tekstbehandling. Evince – GNOMEs dokumentleser. F-Spot – GNOMEs fotohåndtering Pidgin – lynmeldingsklient (MSN, ICQ, Jabber, IRC, etc) Totem – GNOMEs GStreamer baserte medieavspiller. Banshee – Mediaavspiller for lyd og filmer. Synkronisering mot Android, iPod og andre enheter. Rhythmbox – program til å høre på og organisere lydfiler og nettradio GIMP – GNUs bildemanipuleringsprogram Inkscape – Program til GNOME for å lage vektorgrafikk gedit – Tekstredigeringsprogram GNUCash – Program for å håndtere personlige finanser GIMP Toolkit (GTK+) – Bibliotek for å skrive programmer til GNOME. GnomeBaker – Brenneprogram for å brenne lyd-/bilde-/data-CD/-DVD.
Historie KDE
thumb|KDE på en tysk versjon av Knoppix versjon 3.7. Skrivebordsmiljøet KDE ble lansert 14. oktober 1996 av tyskeren Matthias Ettrich (f. 1972), en student ved Universitetet i Tübingen.Matthias Ettrich. A Short Intro , behindkde.org, besøkt 26. juli 2019 I en nyhetsposting på Usenet, hevdet han at datidens grafiske brukergrensesnitt i UNIX var for dårlige; ingen programmer så ut som andre og det var lite samspill mellom programmene. Han foreslo et skrivebordsmiljø hvor ulike programmer hadde samme utseende og en konsis funksjonalitet. Det måtte også være brukervennlig; et av problemene hans var at kjæresten ikke kunne bruke UNIX-maskinen.Matthias Erich: New Project: Kool Desktop Environment (KDE), de.comp.os.linux.misc, 14. oktober 1996, besøkt 12. september 2016
Navnet KDE var et ordspill med navnet Common Desktop Environment (CDE). Skrivebordsmiljøet CDE benyttet vindussystemet X, og ble lansert 30. juni 1993. Det ble utviklet av Hewlett-Packard, IBM og Sun Microsystems gjennom X/Open-konsortiet. CDE var standardisert rundt widgetverktøyet Motif. Motif på sin side ble lansert av Open Software Foundation (OSF) i juli 1989 som en konkurrent til OPEN LOOK og OpenWindows.A. D. Marshall: Motif Programming , users.cs.cf.ac.uk, 1. mai 1999
KDE har blitt tatt i bruk av omkring 400 forskjellige Linuxdistribusjoner,Search Distributions: KDE, besøkt 26. juli 2019, besøkt 26. juli 2019 deriblant Slackware,Slackware, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 Frugalware Linux,Frugalware Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 Debian,Debian, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 Linux Mint,Linux Mint, DistroWatch, besøkt 26. juli 2017 Ubuntu-avarten Kubuntu,Kubuntu, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 Red Hat LinuxRed Hat Enterprise Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019/Fedora,Fedora, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 Red Hat Enterprise Linux, OpenSUSE,OpenSUSE, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 OpenMandriva Lx,OpenMandriva Lx, DistroWatch, besøkt 26. juli 2017 Gentoo,Gentoo Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 Arch Linux,Arch Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 Chakra LinuxChakra GNU/Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 og Manjaro Linux.Manjaro Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 KDE har også blitt tatt i bruk av andre Unix-liknende operativsystemer (FreeBSD,FreeBSD, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 OpenBSD,OpenBSD, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 NetBSD,NetBSD DistroWatch, besøkt 26. juli 2019, m.fl.), så vel som av ulike avarter av UNIX (Solaris,Oracle Solaris, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019 HP-UX,T H E K D E S K T O P E N V I R O N M E N T. An integrated Desktop Environment for the Unix Operating System, kde.org, 20. oktober 1997 Irix, AIX m.fl.).
Med lanseringen av versjon 4.0 den 11. januar 1998 skiftet KDE navn til KDE Software Compilation;KDE 4.0 Released, kde.org, 11. januar 1998 versjon 4.14.3 ble lansert 11. november 2014, og var den siste underversjonen av KDE 4.KDE Ships Applications and Platform 4.14.3, kde.org, 11. november 2014 I desember 2014 ble deretter KDE-prosjektet splittet opp i tre adskilte deler: KDE Applications (applikasjoner), KDE Frameworks 5 (biblioteker og rammeverk) og KDE Plasma 5 (skrivebordsmiljø).
Siste versjon av KDE Plasma er 5.27.10 som ble lansert 10. desember 2023.
Qt
KDE er fri og åpen programvare.About KDE, kde.org, besøkt 26. juli 2019 Det er imidlertid blitt utviklet med programvarebiblioteket Qt, som er et proprietært og kommersielt produkt. Ot ble lansert 20. mai 1995 av det norske programvareselskapet Trolltech. Den 17. juni 2008 ble Trolltech oppkjøpt av finske selskapet Nokia, og den 30. september 2008 skiftet de navn til Qt Software. I mai 2011 ble deretter Qt Software oppkjøpt av finske selskapet Digia. I september 2014 overførte Digia utviklingen av Qt til det nye datterselskapet Qt Company. Den 1. mai 2016 ble Qt Company løsrevet fra Digia og omdannet til et uavhengig selskap, med hovedkvarter i Esbo, Finland.
I 1997 ble aktørene i GNU-prosjektet bekymret for lisensieringen av Qt. Senere dette året ble Qt dobbellisensiert under både en kommersiell lisens og den delvis frie lisensen Q Public License (QPL). Dette fjernet noe av lisensieringsbekymringene, men det var ikke godt nok for Free Software Foundation (FSF), og andre aktivister for fri programvare som startet utviklingen av GTK+ som et alternativ til Qt.
Siste versjon av Qt er 6.6.1, som ble lansert 27. november 2023. Qt er idag trippellisensiert under QPL, GNU General Public License og GNU Lesser General Public License.
GTK+
thumb|GNOME 1.1 (utviklingsversjon) på operativsystemet OpenDarwin. thumb|Miguel de Icaza under MySQL Conference 05. thumb|GNOME 1.x thumb|Federico Mena Quintero. GTK+ eller GIMP Toolkit, er et fritt og åpent multiplattform widget verktøy som brukes til å lage grafiske brukergrensesnitt. Det er skrevet i programmeringsspråket C. Det ble utviklet i 1997 av Spencer Kimball (f. 1995) og Peter Mattis, som var medlemmer av eXperimental Computing Facility (XCF) ved University of California, Berkeley. Opprinnelig ble det brukt til å lage et grafisk brukergrensesnitt for GIMP (GNU Image Manipulation Program), et program som brukes til å behandle digital grafikk og fotografier.
Også skrivebordsmiljøene Xfce, LXDE, MATE, Cinnamon, ROX Desktop, Sugar og Budgie er blitt utviklet ved hjelp av GTK+.
Første offisielle versjon av GTK+ ble lansert den 14. april 1998. Siste versjon er 4.12.4 som ble lansert 17. november 2023.
GNOME 1 Utviklingen av GNOME ble innledet 15. august 1997 av meksikanerne Miguel de Icaza (f. 1972) og Federico Mena Quintero (f. 1976).Miguel de Icaza: The GNOME Desktop project, GNOME mail services, 15. august 1997About Us. We promote software freedom, gnome.org, besøkt 14. september 2016 Begge hadde sin bakgrunn som studenter ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM) i Mexico by, hvor de møtte hverandre.
Icaza hadde laget den kommandolinjebaserte filbehandleren Midnight Commander for Linux,Midnight Commander FAQ , besøkt 6. september 2010] og var en av de første bidragsyterne til kompatibilitetslaget Wine.Wine history, wiki.winehq.org, 19. februar 2016 Han hadde samarbeidet med Linuxkjerne-utvikleren David Stephen Miller (f. 1974) i å portere Linux til RISC-mikroprosessoren SPARC (SPARCLinux), og skrev flere av porteringens video- og nettverksdrivere, såvel som porteringen av C-standardbiblioteket libc til plattformen.David S. Miller, Rutgers CAIP, og Miguel de Icaza: The SPARC Port of Linux, Instituto de Ciencias Nucleares, Universidad Nacional Autonoma de Mexico, login: Vol. 22, No.2, April 1997. De arbeidet begge senere med å utvide Linux til å kjøre på MIPS RISC-prosessorer på SGI Indy arbeidsstasjoner fra Silicon Graphics Inc. (SGI) og skrev de første utstyrsdriverne for vindussystemet X på systemet.Linux Cross Reference Linux/drivers/sgi/char/graphics.c , kneuro.net, 18. februar 2000 Sammen med den ungarske programmereren Ingo Molnár utviklet han den første implementasjon av driverne for RAID-1 og RAID-5 i Linuxkjernen. Sommeren 1997 ble han intervjuet av Microsoft for en jobb i teamet som arbeidet med Internet Explorer for UNIX, for en portering av programvaren til SPARC, men han manglet den nødvendige universitetsgrad for å få en utreisetillatelse til USA (H-1B visa). Quintero på sin side emigrerte til USA for å arbeide hos Red Hat.
I postingen begrunnet Icaza valget av GTK+ fremfor Qt på følgende måte:
Dessuten ønsket prosjektdeltagerne å implementere et skrivebordsmiljø med et annet utseende enn KDE.