Jan Mayen er en 377 km² arktisk og vulkansk øy som siden 1930 er en del av Kongeriket Norge. Den er ikke et biland og omfattes ikke av Svalbardtraktaten. Øya administreres av Statsforvalteren i Nordland, men regnes ikke som en del av Nordland fylke. Daglig drift besørges av Forsvaret ved en stasjonssjef som også har politimyndighet.
Jan Mayen ligger relativt isolert nordvest ute i Norskehavet. Nærmeste avstand til annet land er Grønland 460 km mot vest, mens det til Island i sydvest er 560 km, Svalbard i nordøst 990 km og Fastlands-Norge 910 km. Persontransport skjer med Forsvarets fly noen få ganger i året. Noe gods kommer med båt.
Jan Mayen er delvis tildekket av en isbre og har verdens nordligste aktive vulkan, Beerenberg, som med sine meter også er et av Norges høyeste fjell. Fiskerisonen ved Jan Mayen er km², et areal nesten tilsvarende Fastlands-Norge. I 1980 ble den økonomiske sonen utvidet til 200 nautiske mil rundt øya, til protester fra Island og Grønland. I 2010 ble nesten hele øya fredet som Jan Mayen naturreservat, med unntak av 2 km² der det foregår annen virksomhet.
Før norsk annektering på 1920-tallet hadde ikke øya tilhørighet til noen stat. Øya ble ikke okkupert og var en fri del av Norge under andre verdenskrig. Tidligere hadde Sysselmesteren på Svalbard også det administrative ansvar for Jan Mayen. Dette ansvaret ble overført til Statsforvalteren i Nordland med virkning fra 1. januar 1995.
Historie miniatyr|Maleri fra 1639 av Cornelis de Man viser hvalkokerier på Jan Mayen miniatyr|Tegning fra 1884 som viser den østerrikske forskningsstasjonen miniatyr|Gennadij Nikititsj Olonkin (nummer 3 fra venstre) ombord i polarskuta «Maud» en gang mellom 1918 og 1925. Olonkinbyen og Kapp Olonkin (begge på Jan Mayen) er oppkalt etter ham. Oppdagelsen av øya Første mulige belegg for kunnskap om øya stammer fra 500-tallet, og man regner med at den var kjent i vikingtiden.Miljødepartementet, NOU 1999:21 (Lov om miljøvern på Svalbard), 11.2.2 Aktivitet i historisk tid (pdf). Sitat s. 255: «De første mulige belegg for kunnskap om Jan Mayen skriver seg fra 500-tallet, og det er grunn til å regne med at Jan Mayen var kjent i vikingtiden.» Besøkt 6. januar 2025 Henry Hudson gjenoppdaget øya i 1607 og kalte den Hudson's Tutches. Etter det ble øya observert flere ganger av navigatører og hvalfangere som gjorde krav på den eller gav nytt navn på den. Hvalfangere fra Hull i England kom til øya i 1611 og ga øya navnet Trinity Island. I 1612 kom den franske hvalfangeren Jean Vrolicq til øya og ga den navnet en Île de Richelieu. I 1614 ga den engelske kapteinen John Clarke øya navnet Isabella, samme år som Jan Mayen fikk dagens navn. Joris Carolus ga øya navnet etter en av sine kapteiner, Jan Jacobs May van Schellinkhout, som hadde kommet til øya tre år tidligere.
Hvalfangst På begynnelsen av 1600-tallet etablerte nederlandske hvalfangere flere hvaloljekokerier på øya, slik at de kunne utvinne olje fra hvalspekket. På det meste var mann i aktivitet på øya i sommermånedene, og flere mindre festningsverk ble bygget for å hindre plyndring. Intensiv fangst medførte at grønlandshvalen ble nesten utryddet, og hvalfangsten rundt Jan Mayen ble avsluttet mellom 1640 og 1650. Øya ble forlatt, og i løpet av de neste 230 årene besøkte kun få skip øya.
Det er fremdeles enkelte rester av spekk-kokeriene og noen hvalfangergraver. I 1962 ble to større kanoner funnet ved Kvalrossbukta. Disse ble tidligere brukt som saluttkanoner ved stasjonen.
Ny aktivitet Etter hvalfangstperioden på 1600-tallet var det ingen aktivitet på øya før mot slutten av 1800-tallet. En østerriksk-ungarsk vitenskapelig ekspedisjon oppførte en forskningsstasjon og gjennomførte kartlegging og utforskning av øya i 1882–1883. Deres kart var i vanlig bruk frem til 1950-årene.
På begynnelsen av 1900-tallet begynte nordmenn med fangst av fjellrev. Revejakten ble avsluttet i slutten av 1920-årene, da intensiv fangst hadde ført til en sterk nedgang i bestanden. Av de første 13 fangsthyttene står fem fortsatt igjen.
Den første meteorologiske stasjonen ble opprettet i 1921 av Hagbart Ekerold, og med unntak av vinteren 1940–1941 har det vært kontinuerlige meteorologiske observasjoner på Jan Mayen. Den første meteorologiske stasjonen («Eldste Metten») ble ødelagt i 1940 da mannskapet ble evakuert til Storbritannia.Susan Barr. Meddelelser nr. 108: Kulturminner på Jan Mayen - Historical remains on Jan Mayen. Norsk Polarinstitutt, Oslo 1985. Side 8. Besøkt 5. januar 2025 Per 2025 finnes det bare tuftene og løse rester igjen av stasjonen.
Øya annekteres av Norge Deler av øya ble annektert av Meteorologisk institutt på vegne av Norge i 1922 og hele øya i 1926, da av Hallvard Devold som var bestyrer for den norske meteorologi- og radiostasjon på Jan Mayen. Øya ble underlagt norsk suverenitet ved kongelig resolusjon 8. mai 1929 og ble en del av kongeriket 27. februar 1930, jf. Jan Mayen-lovens § 1.Lovdata: Lov om Jan Mayen Dette skjedde uten protester.
Før de norske anneksjonsplanene var kjent, besøkte kaptein Christoffer Evensen Ruud fra Rjukan øya i 1917 og meddelte deretter Utenriksdepartementet at han hadde annektert den. Snart måtte han imidlertid innse at han ikke hadde midler til å utnytte stedets ressurser, og 28. august 1920 rykket han inn en annonse i Norges Handels- og Sjøfartstidende der han averterte Jan Mayen for salg. Forretningsmannen Thorleif Imerslund kjøpte i 1921 anneksjonsrettighetene for Jan Mayen av Ruud for tusen kroner, trolig med tanke på eksport av guano til Tyskland, der landbruksjorden var blitt utpint av fire krigsår med mangel på kunstgjødsel. Imerslund tapte imidlertid på dette foretaket.Terje Emberland: «Det ariske idol». Aschehoug, 2005; side 45-46
Jan Mayen var administrert fra Oslo gjennom Sysselmannen på Svalbard frem til 1. januar 1995. Deretter ble Jan Mayen lagt under Fylkesmannen i Nordland. At Jan Mayen er en del av kongeriket (i motsetning til de antarktiske besittelser som er gjort til biland), gjør at konvensjoner som Norge er forpliktet av, også gjelder Jan Mayen - hvis det ikke er tatt forbehold ved ratifikasjonen. Norsk privatrett, strafferett og lovgivning om rettspleien gjelder for Jan Mayen, og Kongen kan bestemme i hvilken utstrekning andre lover skal gjelde.
Andre verdenskrig miniatyr|Junkers JU 88 miniatyr|Focke-Wulf Fw 200 Med unntak av vinteren 1940–1941 har det vært kontinuerlige meteorologiske observasjoner på Jan Mayen. Under andre verdenskrig ble det, i frykt for tyske angrep i 1940, besluttet å brenne stasjonen og evakuere mannskapet til England. Sjøforsvarets fartøy «Fridtjof Nansen» ble sendt for å evakuere mannskapet, men da denne sank ble stasjonens mannskap samt hele besetningen fra Fridtjof Nansen hentet av «Honningsvåg» fra Marinens Islandsavdeling den 12. november 1941.
Men overveielser om den strategiske betydning av værobservasjonene, blant annet for konvoitransporten til Murmansk, gjorde at man ønsket å starte virksomheten igjen. Året etter, i 1941, returnerte mannskapet sammen med soldater fra den norske brigaden i Skottland. På det meste talte styrken 52 mann. Det ble ikke gjort forsøk fra tysk side på å landsette tropper på øya, men tyske fly og ubåter avla flere ganger Jan Mayen visitter for å rekognosere, samt skaffe seg værobservasjoner. Unntaksvis skjøt tyske fly mot menn og anlegg på bakken, men uten at større skade ble gjort, slik at mannskapet kunne levere meteorologiske data gjennom hele krigen.Forsvarte øya i Ishavet mot nazistene, Avtrykk.no, 08.05.2019
To tyske fly krasjet på Jan Mayen i løpet av andre verdenskrig, og besetningene på totalt 13 omkom. Det første flykrasjet skjedde 15. juli 1942 ved Flykollen, seks kilometer sørvest for Olonkinbyen, men dette var ukjent inntil restene av et tysk Junkers Ju 88 D1 tilfeldigvis ble oppdaget av en gruppe britiske geologer 23. august 1950.Susan Barr. Meddelelser nr. 108: Kulturminner på Jan Mayen - Historical remains on Jan Mayen. Norsk Polarinstitutt, Oslo 1985. Side 12. Besøkt 5. januar 2025 Det var fire omkomne besetningsmedlemmer. Det andre flykrasjet skjedde 7. august 1942 ved Danielsenkrateret vest for Sørlaguna. Flyet var av typen Focke-Wulf Fw 200, og alle ni besetningsmedlemmene omkom. Området var dekket av tykk tåke denne dagen, så bombing var ikke mulig. Av samme grunn ble ikke flyet beskutt fra bakken, da de norske styrkene på grunn av tåka ikke kunne avgjøre om flyet var venn eller fiende.
I 1959 ble levningene av besetningene på de to flyene gravlagt på krigskirkegården i Narvik.
Høsten 1943 ga den norske regjeringen amerikanerne lov til å etablere en radiolyttestasjon på Midt-Jan i den hensikt å peile inn den hemmelige tyske radio- og meteorologiske stasjonen på Grønland. Den amerikanske basen gikk under navnet Atlantic City. Et vilkår var at amerikanerne skulle fjerne stasjonen og forlate øya straks etter krigens opphør. Amerikanerne ble stående på Jan Mayen til februar 1946. Den norske regjeringen var sterkt opptatt av amerikansk tilbaketrekking for å hindre at Sovjetunionen skulle få et påskudd for å kreve liknende eller større militære anlegg på Svalbard.
Den 25. september 1944 satte tyskerne i land en ubetjent værstasjon i Krossbukta, nord på øya. Denne ble oppdaget av en peilestasjon på Island i januar 1945, og den ble hentet av norske mannskaper fra patruljefartøyet «Namsos» 27. mars 1945. Vindmåleren var da defekt.
Jan Mayen var den eneste del av Kongeriket Norge som fullt ut var under den norske eksilregjeringens (offisielle) kontroll. Nordahl Grieg bodde på Jan Mayen sommeren 1942 og skrev diktet «Øya i Ishavet».
Utvidelse av den økonomiske sonen miniatyr|Den meteorologisk stasjonen «Gamle Metten» var i bruk mellom 1949 og 1962. Bygningene er fredet.Riksantikvaren: Kalde kulturminner i krise (publisert 15. desember 2016 av riksantikvar Jørn Holme) Besøkt 5. januar 2025 miniatyr|Brielletårnet midt på øyas nordvestside I 1980 ble den økonomiske sonen utvidet til 200 nautiske mil rundt øya, til protester fra Island og Grønland. Med Island godtok Norge ved avtaler 28. mai 1980 og 22. oktober 1981 å innsnevre Jan Mayen-sonen, ved at Jan Mayens økonomiske sone ble avgrenset av den islandske 200-mils sonen og ikke ved midtlinjen. Tvisten med avgrensningen mot Grønlands økonomiske sone ble avgjort i Jan Mayen-saken mellom Danmark og Norge av den internasjonale domstolen i Haag i 1993.Den internasjonale domstolen i Haag: Maritime boundary in the area between Greenland and Jan Mayen (Denmark v. Norway) - (pdf publisert 14. juni 1993) Besøkt 6. januar 2025 Avtalene med Danmark og Island ble fremmet av Kongen i statsråd 13. februar 1998Regjeringen.no: Stortingsproposisjon nr 35 (1997–1998) Besøkt 6. januar 2025 og vedtatt av Stortinget 2. april 1998Stortinget: Innstilling til Stortinget nr 129 (1997–98) Besøkt 6. januar 2025
Endring av virksomheten Ekspedisjonen på kystradiostasjonen Jan Mayen radio ble i 1995 nedlagt og overført til Bodø radio, hvor den styres via satellitt.
De engang så hemmelige LORAN-C-stasjonene i Norge ble i 2004 besluttet nedlagt innen 1. januar 2006, inkludert stasjonen på Jan Mayen. Regjeringen kunngjorde 9. desember 2005 at de ønsket å fremme et forslag for videre drift av stasjonene,Fiskeri- og kystdepartementet: Pressemelding nr 90/2005 - Forlenga drift av Loran-C ved dei norske stasjonane (publisert 9. desember 2005) Besøkt 6. januar 2025 og 23. juni 2006 kunngjorde Fiskeri- og kystdepartementet at driften ved de fire norske LORAN-C-stasjonene blir forlenget til ut 2009.Fiskeri- og kystdepartementet: Pressemelding nr 53/2006 - Forlenga drift av Loran-C ved dei norske stasjonane ut 2009 (publisert 23. juni 2006 Besøkt 6. januar 2025 Årsaken til forlengelsen av driften er knyttet til økt interesse for det bakkebaserte navigasjonssystemet i Europa. Departementet har fått oppfordring fra blant annet EU, Storbritannia og Frankrike om videre drift av stasjonene.